Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- Frp anklager regjeringen for å undergrave eget løfte om rentekutt og hevder pengebruken bidrar til høyere prisvekst.
- Frp-nestleder Hans Andreas Limi mener Arbeiderpartiet prioriterer feil, og peker på økte skatter, sløsing og feil bruk av offentlige midler.
- Frp mener deler av oljepengebruken bør gå til å finansiere skattekutt, som ifølge SSB-beregninger har liten effekt på inflasjon og rente.
Vis mer
Etter at Norges Bank hevet renten i mai, samt varslet at det kan komme en heving til i løpet av året, har inflasjonsdebatten rast. Hvem har skylden – politikerne her hjemme, eller den urolige geopolitiske situasjonen, som blant annet driver opp energiprisene?
Flere økonomer har påpekt at pengebruken her hjemme ikke bidrar til å dempe inflasjonen.
Også opposisjonen på Stortinget kaster seg på det resonnementet, og har kritisert Arbeiderpartiet for å love rentekutt under valgkampen.
– Finanspolitikken de fører, bidrar til å undergrave deres eget løfte om rentekutt og «ansvarlig økonomisk politikk», sier Limi til E24.
– Nå sier OECD, Finanspolitikkutvalget, Norges Bank og flere andre at politikken er ekspansiv – altså det motsatte av deres løfte. Når regjeringens definisjon på «trygg økonomisk styring» er å legge til rette for lavere rente, så må også regjeringen nå innrømme at politikken deres ikke er «trygg økonomisk styring», sier han.
– Bruker pengene feil
Det er ikke bare Arbeiderparti-ledede regjeringer som liker å skru opp pengebruken i statsbudsjettet over tid – også under Erna Solberg tikket statsbudsjettet oppover, selv med justering for inflasjon.
Etter en brå topp som følge av coronapandemien, ble pengebruken dempet noe.
I 2022 steg budsjettene på ny. Justert for inflasjon har offentlig pengebruk, ekskludert blant annet utgifter til oljevirksomhet, økt med over 200 milliarder kroner fra 2020 til 2025.
Av disse går rundt 131 milliarder kroner til Ukraina-støtte, som går ut av landet og dermed ikke har innvirkning på inflasjon her hjemme. Mye av økningen i pengebruk går også til forsvaret, som Frp er enige i.
– Samtidig så har skattene økt, og utgiftene er blåst opp. Etter vår mening bruker de pengene veldig feil, sier Limi.
– Det er derfor vi mener regjeringen ikke bare kan peke på utenforliggende årsaker til prisveksten lenger.
Han ramser opp områder han mener er feilprioriteringer: Subsidier til klimatiltak, subsidier til ulike deler av næringslivet, pengebruk på innvandring og sløsing i offentlig sektor. Limi trekker frem eksempler som den konkursrammede batteriprodusenten Morrow og budsjettsprekken i det nye regjeringskvartalet som eksempler i listen sin.
– Jeg tror det er få som opplever at de har fått bedre helsetjenester, bedre eldreomsorg, bedre skole. Det er i alle fall ikke noe i resultatene som tilsier at den kraftige utgiftsveksten og skatteøkningene har gitt folk merkbart bedre tjenester. Vi har først og fremst fått høyere utgifter.
Lite renteeffekt på skattekutt
Dersom man ikke regner med et bistandskutt på 15 milliarder kroner, der mesteparten vil gå ut av landet, har Frp lagt inn å kutte rundt 21 milliarder kroner i offentlige utgifter i sitt alternative statsbudsjett. Partiet vil kutte stort blant annet i utgifter til innvandring og integrering og ulike næringssubsidier, samt gjennomføre effektivisering og kutt i offentlig sektor.
– Er det nok til å dempe inflasjonen?
– Jeg tenker at det betyr noe hvordan pengene brukes, sier Limi, og påpeker at partiet har lagt opp til en oljepengebruk som er noen milliarder mindre enn regjeringens.
Les også
Vil finansiere skattekutt ved å skrote Innovasjon Norge
– Men vi kutter jo i offentlig pengebruk både for å finansiere kutt i skatter og avgifter, og for å finansiere de satsingene vi gjør på helse, politi, utdanning og samferdsel. Dette gir mindre press i økonomien enn regjeringens politikk, noe SSB har bekreftet, sier Limi.
Han viser til en SSB-rapport fra 2024, som har beregnet at å øke offentlige utgifter med 30 milliarder kroner vil øke prisveksten med 0,4 prosentpoeng i forhold til prognosebanen, og at det vil gjøre inflasjonen 0,2 prosentpoeng høyere i 2027. De beregner samtidig at det i en modell med fastsatt rente og valutakurs, vil samme forbruk føre til 0,5 prosentpoeng høyere rente etter noen år.
Den samme rapporten peker på at å bruke 30 milliarder kroner på skattelette eller bistand, vil ha liten innvirkning på inflasjon eller rente.
– Regjeringens politikk har en innvirkning på renten. Det har de prøvd å snakke seg bort fra, men nå må de ta konsekvensene av egen politikk. De er opptatte av å skylde på situasjonen i Midtøsten og Hormuzstredet – en kan ikke se bort fra at det får betydning, men det slår likt ut for alle land, sier Limi.
– Jeg mener at i den grad det påvirker inflasjon, er det ikke noen grunn til at Norge skal komme verre ut enn andre land i Europa. Nå er vi jo der at vi har dobbelt så høy rente, og vesentlig høyere inflasjon.
– Samme nivå på oljepengebruken
Statssekretær Ellen Reitan (Ap) skriver i en e-post til E24 at Norges Bank ikke har gjort noen ny vurdering av finanspolitikken før siste renteheving. Hun påpeker også at sentralbanksjef Ida Wolden Backe har sagt at det ikke var endringer i antagelsen om finanspolitikken som bidro til at sentralbanken justete renteutsiktene i mars.
– Dette er det samme nivået på oljepengebruk som vedtatt budsjett i fjor. I desember i fjor – etter budsjettforliket – varslet Norges bank rentekutt gjennom 2026, skriver Reitan.
Hun skriver videre at regjeringen prioriterer folks hverdagsøkonomi.
– Vi har redusert inntektsskatten for vanlige familier, sørget for historisk lave barnehagepriser og gode strømstøtteordninger.