(Nettavisen) – Prisveksten er fortsatt klart over inflasjonsmålet. Høy lønnsvekst og økte priser internasjonalt gjør at det tar tid før inflasjonen kommer ned mot 2 prosent, sier Thomas von Brasch, forsker i Statistisk sentralbyrå.

Prisveksten her hjemme holdes oppe av økte kostnader både i Norge og utlandet. Årets lønnsoppgjør endte med en ramme på 4,4 prosent. Samtidig bidrar høyere energi- og råvarepriser til økt prisvekst hos våre handelspartnere.

Ifølge prognosene vil inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen, avta fra 3,2 prosent i år til rundt to prosent i 2029.

Lønnsveksten anslås til 4,4 prosent i 2026, før den gradvis avtar mot tre prosent i 2029. Den årlige reallønnsveksten blir dermed om lag ett prosent i årene framover.

Satt opp renten

Norges Bank satt opp styringsrenten i mai på grunn av høy inflasjon i begynnelsen av 2026. Den ligger nå på 4,25 prosent.

I mars varslet Norges Bank-sjef Ida Wolden Bache at det vil komme to rentehevinger i år.

– Den høye prisveksten gjør at vi venter en ny renteheving fra Norges Bank i år. Det kan skje allerede på torsdag, sier von Brasch.

SSB venter at styringsrenten blir gradvis satt ned igjen fra midten av 2027, men kun hvis inflasjonen viser klare tegn til å avta.

Det forventes at styringsrenten vil falle til 3,5 prosent ved utgangen av 2029.

Forventer en normal vekst

Veksten i norsk økonomi avtok fra midten av 2025 og gjennom første kvartal i år, etter markert oppgang fra midten av 2024.

– Vi venter at både privat og offentlig forbruk vil bidra klart til veksten framover. Husholdningenes forbruk løftes av fortsatt reallønnsvekst, mens handlingsrommet i finanspolitikken gir rom for høy offentlig etterspørsel, sier von Brasch.

Konflikten i Midtøsten gir høyere inflasjon

Konflikten i Midtøsten har bidratt til at inflasjonen hos Norges handelspartnere har økt.

– Høyere energi- og råvarepriser bidrar til økte kostnader for husholdninger og bedrifter. Det trekker inflasjonen opp hos Norges handelspartnere, særlig i Europa, sier Roger Hammersland, forsker i Statistisk sentralbyrå.

For euroområdet er inflasjonsanslaget oppjustert til 3,1 prosent i 2026. Deretter ventes prisveksten å avta og ligge nær den europeiske sentralbankens mål på 2 prosent.

BNP-veksten hos Norges handelspartnere har i gjennomsnitt ligget på om lag 2 prosent årlig siden 2005. Veksten anslås til 1,5 prosent i 2026, før den tar seg opp mot 2 prosent i 2029.

Hopp over karusellen.