Kommentar
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Så var det over. Sent på ettermiddagen 27. juni 1998. Et tidlig mål av Christian Vieri var nok til å sende Norge ut av VM i Frankrike. På samme stadion der de fire dager før hadde høstet tidenes triumf. Seieren over Brasil holdt til en åttendedelsfinale, men mot Italia skapte Norge knapt en sjanse.
Tirsdag kveld er vi tilbake. 38 år senere. Idet klokka runder midnatt sparkes VM-kampen mot Irak i gang. Den blir Norges niende gjennom tidene i vårt fjerde sluttspill. Alle ganger før har Italia stoppet oss. Nå ryddet vi dem av veien før VM, og det lover i det minste godt.
Marseille 27. juni 1998; sist Norge spilte en VM-kamp. Her prøver Dan Eggen å stagge Italias Christian Vieri, men Vieri scoret og Norge tapte.
Foto: Bjørn Sigurdsøn/NTB
VM er godt inne i sin første uke og de første overraskelsene har alt kommet. Vi trenger ingen nye i kveld, som at Irak tar poeng mot Norge. Det kan nemlig bety at VM er over. For da må Norge slå enten Senegal eller Frankrike. Ett lag som vant årets Afrika-mesterskap, ett som har vært i de to seneste VM-finalene.
I dag er også dagen VM egentlig begynner. Så langt har nemlig bare en av de store favorittene vært i aksjon, Spania. Jo da, både Brasil og Tyskland er kapable til å vinne VM, men verken deres ferske VM-historie eller form indikerer det. Men i løpet av de to neste dagene spiller både Frankrike, Argentina og Portugal. Pluss England. Da vet vi mye mer.
Argentinas Lionel Messi kysser VM-trofeet i 2022. Argentina er ett av kun fem av lagene i årets VM som har blitt mestre siden 1970.
Foto: Manu Fernandez/AP/NTB
Selv har jeg tippet Spania som verdensmester. Argentina og Frankrike kan også vinne. Og Portugal om Ronaldo ikke tar for mye plass. England og Brasil har fått nye, dyktige managere, noe som vil styrke deres sjanser. Et av disse lagene løfter antakelig trofeet. Eller Tyskland; VM er ikke plassen for overraskelser. Siden 1970 har kun seks lag delt på triumfene og Italia (to titler) er ikke engang med i år.
Hva så med Norge? Med seier over Irak er laget sannsynligvis videre, i verste fall som en av åtte treere. Hvem de så møter er høyst usikkert. Blir vi nummer to i gruppa vet vi mer. Da blir det antakelig Elfenbenskysten, deretter Brasil, så England og i en eventuell semifinale Argentina. Forutsatt at forhåndsfavorittene vinner sine grupper og sluttspillkamper.
Patrick Berg under privatlandskampen i fotball mellom Norge og Marokko. Berg er en av fire spillere født i Bodø som skal spille i dette VM, fra en by på 54.000 innbyggere.
Foto: Fredrik Varfjell/NTB
Det skjer neppe, men oppsettet antyder kvaliteten på de lagene Norge må slå om de skal gå langt. En åttendedelsfinale bør være mulig og vi har slått Brasil i VM før. Men realistisk sett er det i åttendedelsfinalen eventyret ender. Det vil slett ikke være noe dårlig eventyr, dessuten har eventyr en innebygget evne til å overraske oss.
Å være i et VM er et eventyr i seg selv og de fleste unge fotballspilleres drøm. I år lever fire bodøgutter den drømmen. Fire VM-spillere fra en så liten by er et eventyr i seg selv. Til sammenligning er to født i Oslo, tre i Trondheim. Rundt 60 VM-spillere er riktignok født i Paris, men Paris har 2, 1 million innbyggere, Bodø 54.000. Så hva er egentlig mest imponerende?
Bodø/Glimt har en spiller til med i VM; Tunisias Sebastian Tounekti spilte for Glimt fra 2020-22. Og han har allerede debutert; med 18 minutter mot Sverige som innbytter.
Foto: Mosa’ab Elshamy/AP/NTB
For de fire bodøværingene blir det også en rekke gjensyn under dette VM. Andreas Schjelderup får møte sju lagkamerater fra Benfica. Glimt-spillerne får møte en gammel lagkamerat; Sebastian Tounekti som spiller for Tunisia. Samt to kjenninger fra Eliteserien, Samukele Kabini fra Molde og Sør-Afrika og Joe Bell fra Viking og New Zealand.
Men det er Bodø/Glimts europeiske eventyr som gir mest. Av de 1.248 spillerne i VM har 108 spilt mot Bodø/Glimt. Og da har jeg ikke tatt med de som er i Norges tropp. Det er nesten ti prosent. Skulle Norge møte Tsjekkia vil de for eksempel møte sju spillere som var på banen for Slavia Praha mot Glimt.
Jens Petter Hauge møter fire gamle lagkamerater fra, tida i Milan under dette VM, inkludert Frankrikes venstreback Theo Hernandez som i dag spiller i saudiarabiske Al HiIal.
Foto: Antonio Calanni/AP/NTB
Andre lag med mange Glimt-kjenninger i VM er Manchester City (9), Dortmund (8), Manchester United (8), Atlético Madrid (8), Galatasaray (7). Jens Petter Hauge får dessuten møte fire gamle lagkamerater fra Milan-tiden; Brahim Díaz, Hakan Çalhanoglu, Alexis Saelemaekers og Theo Hernández. Mens Patrick Berg møter sin gamle Lens-makker Kevin Danso.
På lista finnes både stjerner og navn de fleste Glimt-fans har glemt. Men noen episoder vil de huske: Som da USAs Folarin Balogun scoret Monacos seiersmål. Da Frankrikes Rayan Cherki scoret for Manchester City. Da Kroatias Josip Sutalo ble utvist mot Ajax. Da tyske Nico Schlotterbeck ble sendt vekk fra Glimts benk i Dortmund med halen mellom beina etter å ha prøvd å stjele drikke.
Borussia Dortmunds Nico Schlotterbeck er en av mange gamle kjenninger for Glimt-fansen. Han har alt markert seg i dette VM, med en av Tysklands sju scoringer mot Curaçao.
Foto: Bernd Thissen/AP/NTB
Hvor godt de 110 spillerne husker Glimt vil nok variere. Rodri bør huske at han ble fintet opp på tribunen av Jens Petter Hauge og deretter fikk rødt kort. Heller ikke Tijjani Reijnders vil huske Glimt med glede; han tapte både med AZ Alkmaar og Manchester City. Mens Hakan Çalhanoglu nok heller vil huske sine to mål mot Glimt for Milan, enn sine to tap med Inter.
Flere av de gamle Glimt-kjenningene har alt vist seg fram i dette VM. Ladislav Krejci scoret Tsjekkias mål mot Sør-Korea. Han møtte Bodø/Glimt i en treningskamp i 2020; Isak Helstad Amundsens debutkamp for Glimt. Schlotterbeck scoret for Tyskland mot Curaçao, Folarin Balogun to for USA og Manchester Uniteds Amad Diallo scoret Elfenbenskystens seiersmål
De fleste VM-sluttspill har hatt en stjerne som har lyst klarere enn alle andre, i 2002 var det Brasil-legenden Ronaldo med åtte mål. Her i duell med Bent Skammelsrud i en privatlandskamp Norge vant 4-2.
Foto: Erik Johansen /Scan-Foto/NTB
Nå blir neppe noen av disse dette VMs store stjerne. Kenan Yıldız, som snudde kampen mot Juventus kan bli det. Tyrkia har et sterkt lag som kan gå langt og 21-åringen et vanvittig talent. Sportings Francisco Trincão (strålende i returkampen) kan bli det om Portugal tar ut sitt fulle potensial.
For en ny superstjerne dukker alltid opp i et VM – eller en gammel får en ny vår. Pelé i 1958, Eusebio i 1966, Cruyff i 1974, Kempes i 1978, Maradona i 1986, Baggio i 1994, Zidane i 1998, Ronaldo (O Fenômeno) i 2002, James Rodrigues i 2014, Messi i 2022, bare for å nevne noen. Alle har de gjort et VM til «sin» turnering.
Erling Braut Haaland og Marokkos Brahim Diaz etter privatlandskampen mellom Norge og Marokko før VM. Begge har potensial til å bli en av dette VMs aller største spillere.
Foto: Fredrik Varfjell/NTB
Hvem gjør det i år. Mange har tippet supertalentet Lamine Yamal, men han virker sliten. Kanskje det heller blir Pedri som løfter Spania til gull. Harry Kane har vært glitrende for Bayern og Vitinha for PSG. Frankrike har Olise, Doué og Mbappé. Pluss Dembélé. Messi og Ronaldo er ennå med. Og vi har Erling Braut Haaland.
Så tidlig i et VM er det deilig å spekulere; for alt er åpent. Så strammer det seg mer og mer til. Spillere og lag begynner å finne formen, og det er gjerne ikke de som strålte fra start av. Onsdag morgen vet vi hvordan Norge startet. Det vi si svært mye om veien videre; mot himmel eller helvete. Og hvor tidlig vi denne gangen tvinges til å si, med sorg i stemmen: Så var det over.
Her en lista over de spillerne (utenom det norske landslaget) som har møtt Bodø/Glimt:
- Sør-Afrika: Samukele Kabini (Molde)
- Tsjekkia: Jindrich Stanek (Slavia Praha), David Douděra (Slavia Praha), Stepan Chaloupek (Slavia Prague), Tomas Holes (Slavia Praha), David Zima (Slavia Praha), Lukas Provod (Slavia Praha), Michal Sadilek (Slavia Praha), Tomas Chory (Slavia Praha), Mojmir Chytil (Slavia Praha), Ladislav Krejci (Wolves/Sparta Praha).
- Canada: Moïse Bombito (Nice), Jonathan David (Juventus)
- Sveits: Gregor Kobel (Borussia Dortmund), Manuel Akanji (Inter Milan), Granit Xhaka (Sunderland/Arsenal),
- Brasil: Gabriel Magalhães (Arsenal), Casemiro (Manchester United), Gabriel Martinelli (Arsenal)
- Marokko: Noussair Mazraoui (Manchester United), Brahim Díaz (Real Madrid/Mila), Ayoub El Kaabi (Olympiakos).
- USA: Weston McKennie (Juventus), Folarin Balogun (AS Monaco).
- Tyrkia: Ugurcan Çakir (Galatasaray), Abdülkerim Bardakci (Galatasaray), Eren Elmalı (Galatasaray), Hakan Çalhanoglu (Inter/Milan), Kaan Ayhan (Galatasaray), Barış Alper Yılmaz (Galatasaray), Kenan Yıldız (Juventus), Yunus Akgün (Galatasaray).
- Tyskland: Waldemar Anton (Borussia Dortmund), Nico Schlotterbeck (Borussia Dortmund), Felix Nmecha (Borussia Dortmund), Maximilian Beier (Borussia Dortmund), Leroy Sané (Galatasaray)
- Elfenbenskysten: Ousmane Diomande (Sporting), Ange-Yoan Bonny (Inter), Amad Diallo (Manchester United).
- Ecuador: Kevin Rodríguez (Union Saint-Gilloise).
- Nederland: Nathan Aké (Manchester City), Denzel Dumfries (Inter), Micky van de Ven (Tottenham), Teun Koopmeiners (Juventus), Tijjani Reijnders (Manchester City).
- Sverige: Daniel Svensson (Borussia Dortmund), Lucas Bergvall (Tottenham).
- Tunisia: Ali Abdi (Nice).
- Belgia: Zeno Debast (Sporting), Hans Vanaken (Club Brugge), Jeremy Doku (Manchester City), Alexis Saelemaekers (Milan).
- Egypt: Mohamed Abdelmonemn (Nice), Omar Marmoush (Manchester City).
- New Zealand: Joe Bell (Viking FK).
- Spania: Marcos Llorente (Atlético Madrid), Pedro Porro (Tottenham), Marc Pubill (Atlético Madrid), Rodri (Manchester City), Álex Baena (Atlético Madrid).
- Uruguay: Jose Maria Gimenez (Atlético Madrid), Manuel Ugarte (Manchester United), Rodrigo Bentancur (Tottenham), Rodrigo Zalazar (SC Braga), Maximiliano Araújo (Sporting).
- Frankrike: Theo Hernández (Al-Hilal/Milan), William Saliba (Arsenal), Rayan Cherki (Manchester City), Marcus Thuram (Inter), Maghnes Akliouche (Monaco).
- Senegal: Antoine Mendy (Nice), Ismail Jakobs (Galatasaray), Pape Matar Sarr (Tottenham).
- Argentina: Juan Musso (Atlético Madrid), Nahuel Molina (Atlético Madrid), Lisandro Martínez (Manchester United), Cristian Romero (Tottenham), Thiago Almada (Atlético Madrid), Nicolás González (Atlético Madrid), Giuliano Simeone (Atlético Madrid), Lautaro Martínez (Inter), Julián Álvarez (Atlético Madrid).
- Algerie: Ramy Bensebaïni (Borussia Dortmund), Rayan Aït-Nouri (Manchester City), Hicham Boudaoui (Nice).
- Østerrike: Kevin Danso (Tottenham), Carney Chukwuemeka (Borussia Dortmund).
- Portugal: Diogo Costa (Porto), Rui Silva (Sporting Lisboa), Diogo Dalot (Manchester United), Gonçalo Inácio (Sporting Lisboa), Bruno Fernandes (Manchester United), Francisco Trincão (Sporting), Francisco Conceição (Juventus).
- Usbekistan: Abdukodir Khusanov (Manchester Cit).
- Colombia: Davinson Sánchez (Galatasaray), Luis Suárez (Sporting).
- England: James Trafford (Manchester City), Nico O’Reilly (Manchester City), Djed Spence (Tottenham), Kobbie Mainoo (Manchester United), Jordan Henderson (Brentford/Ajax), Bukayo Saka (Arsenal), Marcus Rashford (Barcelona/Manvhester U).
- Kroatia: Dominik Livakovic (Dinamo Zagreb), Josip Sutalo (Ajax), Petar Sucic (Inter).