Kronikk
Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er på tide at Norges største parti, Fremskrittspartiet, tar et oppgjør med sin gammeldagse og bakstreverske samepolitikk.
«Jeg klarer ikke å se hvorfor folk skal markere sin kultur på bekostning av flertallet.» Det sa Per-Willy Amundsen til VG denne uka. Han er ikke hvem som helst i norsk politikk. Han leder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, organet som skal passe på at regjeringen og staten følger lov og rett, inkludert Norges forpliktelser etter folkeretten og menneskerettighetene.
Det er noe dypt urovekkende når Fremskrittspartiet fronter at samisk kultur er noe «flertallet» må beskyttes mot.

Frps stortingsrepresentant Per Willy Amundsen |
Foto: Terje Pedersen, NTB
Under behandlingen av stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv la Frp frem åtte forslag. De vil legge ned Sametinget. De vil si opp ILO-konvensjon 169, som verner urfolks rettigheter. De vil fjerne Sametingets rett til å reise innsigelse i areal- og plansaker. De vil oppheve Finnmarksloven. Og de vil fjerne stipender, tilleggspoeng og særordninger for elever som lærer samisk.
Og her er det noe som ikke henger sammen. Fremskrittspartiet kaller seg et liberalistisk parti. Hele tanken er at det enkelte mennesket skal ha frihet til å være seg selv, leve sitt eget liv og bestemme over sin egen hverdag. Det er en verdi vi deler.

Sametinget i Karasjok |
Foto: Jan Helmer Olsen
Men hvor fri er du egentlig, hvis du ikke har rett til å lære ditt eget morsmål – et språk som er offisielt i Norge? Hvor fri er du, hvis staten kan bygge ned området du lever av, uten engang å spørre deg først? Hvor fri er barnet som får høre at språket sitt er en utgift samfunnet helst vil bli kvitt? Frihet for individet kan ikke bare gjelde dem som tilhører flertallet. Da er det ikke frihet lenger, men privilegium for de utvalgte.
Det er på høy tid at partiet som har ambisjoner om å styre landet etter neste valg, tar frem vaskebøtta og gjør rent mørkeloftet.
Stortinget har fått en 2,5 kg tung rapport om fornorskning på bordet i 2023. Sannhets- og forsoningskommisjonen fortalte oss hva fornorskningspolitikken har kostet samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Språk, identitet, egenverd, land og levebrød.
Frp ønsker derimot å fortelle en annen historie. Historien de forteller er at samene «sier nei til alt» og står i veien for utvikling. Det stemmer ikke. Sametinget reiser innsigelse i omtrent én av fem hundre arealsaker. Vi sier ja nesten hver eneste gang. Vi vil ha utvikling i nord.

Frp-leder Sylvi Listhaug |
Foto: Annika Byrde, NTB
Å legge ned Sametinget er ikke en løsning. Sametinget er et urfolksparlament som utvider demokratiet og gir mulighet til å skape ordninger der vi ivaretar flere hensyn. På sitt beste vil politiske løsninger skapt av Sametinget og Stortinget kunne skape tillit, forutsigbarhet og være konfliktforebyggende i en urolig tid. Det krever en annen tilnærming enn å legge ned urfolks demokratiske stemme.
Sylvi Listhaug ligger i dag an til å bli landets neste statsminister. Et parti som vil styre Norge, må kunne styre for hele Norge, også for urfolket i Norge.
Vi er, som Frp, heller ikke redde for uenighet. Å kunne ha muligheten til å kunne si sin mening og å kunne være med i beslutningsprosesser er bærebjelken i det moderne demokratiet. Når Frp vil bringe samene til taushet er dette ikke fremskritt, men kraftige tilbakeskritt.
Derfor forventer vi mer av Norges største parti. Vi forventer at et parti med regjeringsambisjoner rydder vekk den gammeldagse samepolitikken. Så ta frem vaskebøtta, Listhaug. Det er på høy tid med en skikkelig rundvask.