Torsdag fortsetter Arfan Qadeer Bhatti (48) sin forklaring i Oslo tingrett, hvor han er tiltalt for medvirkning til grov terror etter skytingen i Oslo sentrum 25. juni 2022. 

48-åringen nekter straffskyld.

Onsdag tok han retten gjennom oppveksten i Oslo – om hvordan han oppsøkte feil miljøer og hadde en «gangstermentalitet». 

Mot slutten av dagen kom han inn på starten av vennskapet med terrordømte Zaniar Matapour – som han mener er feil fremstilt av påtalemyndigheten. Det ble tema forklaringen hans også i dag torsdag.

Den forklaringen begynte i barnehagen – og endte hos terrorgruppa Den islamske stat. For første gang innrømmet også Bhatti at det var han som sto bak brukernavnet som chattet med en representant for etterretningstjenesten.

Snakket om barnehagen

– Jeg ble
kjent med Zaniar i 2016, begynte Bhatti.

Han forklarte
at de møttes perifert fram til 2020.

– I 2020
begynte barna mine i barnehage i Gamlebyen i Oslo. Det var i den forbindelse at
jeg møtte ham på nytt. Da gjenopptok vi kontakten. Hele hans fokus var da problemer
med ekskona og barna – familiære problemer.

Islamisten Arfan Qadeer Bhatti er tiltalt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo i 2022. Da rettssaken startet tirsdag 2. september ble bildene fra angrepet vist i retten. Reporter: Edward Stenlund.

Fra 2021 og
fram til 27. juni 2022, da Bhatti reiste til Pakistan, hadde de møttes flere
ganger. Matapour hadde vært på flere middagsbesøk hjemme hos Bhatti og de feiret
Id og ramadan sammen. Bhatti tipset også Matapour om advokat i forbindelse med
familieproblemene.

– Det var ikke
på noe tidspunkt snakk om terrorvirksomhet, ekstreme hendelser eller ekstreme
ting.

– En gang i
2022 var vi innom et samfunnsaktuelt tema – at de skulle ha kjønnsundervisning
i barnehagen, snakke om det. Da hadde vi en diskusjon om dette her. Det var en
diskusjon, ikke noe mer.

– Snakket ikke om homofili

– Hans
tanker om homofili har aldri vært tema mellom meg og han, det finnes ikke spor
av det eller andre ulovligheter.

I 2022 hadde
han planlagt å reise med barna på en lang ferie til Pakistan.

– Hele tiden
fra barnehageoppholdet og fram til jeg reiste, har jeg ikke hatt noe annet
fokus enn familie- og arbeidsliv. 7. juni reiste jeg til Pakistan.

De ble i Pakistan i fire måneder – ifølge Bhatti fordi barna likte seg så godt der.

Tok opp Facebook-meldinger

Han kom også inn på Facebook-meldinger som ble kjent etter terrorangrepet.

Han
forklarte at innleggene som viste homohat startet med en diskusjon på Facebook med
muslimske venner.

– En annen la
ut et bilde av Pride, det var rundt 11-12 juni. Det var et bilde av voksne
mennesker som var nakne og hadde på seg hundemasker og kjettinger. Dette var et
allment kjent bilde og en allment kjent diskusjon. Det var en jeg kjenner som spurte
på Facebook om dette var greit.

Bhatti sier
at han var en av mange som kommenterte at de ikke syntes det som framgikk på
bildet ikke var greit.

HOMOHAT: Dette innlegget er ett av flere Bhatti postet på Facebook om homofile.

Den
offentlige diskusjonen utviklet seg til private diskusjoner med andre, der Bhatti
ifølge sin egen forklaring argumenterte for at homofili ikke var greit etter
sharialoven.

– Etter den
praksisen er det dødsstraff for det. Det var hensikten min i å poste disse
Facebook-postene. Det var ikke dødstrusler mot homofile. Dette var ikke noen
del av den konspirasjonen. Det var diskusjonen på Facebook der jeg
tydeliggjorde mitt standpunkt, om at homofili har dødsstraff etter islamske
lover.

Kom inn på IS

Bhatti forklarte at han var i Pakistan under terrorangrepet,
men raskt kjente igjen Zaniar Matapour da han så bilder av terrorangrepet i
media.

– Jeg så raskt at det var Zaniar, sa Bhatti i retten.

Han forteller også at han hadde fått en lydfil fra Matapour.

– Jeg så den på morgningen dagen etter. Jeg tok det dårlige
valget å sende den videre. Meldingen var eden – bayah’en – som han avla.
Jeg skjønte i ettertid at det var noe som ble sendt fra en annens telefon en
halvtime til time før angrepet. Jeg så den dagen etter, for den var sendt på
natta. Jeg antok at jeg skulle viderelevere hans amanah, noe han
betrodde seg til meg. Jeg oppfattet at den skulle videresendes til IS,
forklarte Bhatti.

IS: Terrorgruppa IS’ flagg fotografert i Syria. Arfan Bhatti trodde han var i kontakt med en representant for gruppa. Men personen jobbet for den norske E-tjenesten i stedet. Foto: NTB

Oppklarte mystisk navn

Årsaken til at han oppfattet det som at han skulle sende meldingen til IS var innholdet i betroelsen. 

– Jeg har ingen link til IS, jeg har ingen kontakt med IS,
jeg har ingen link til noen som er i kontakt med IS. Det er mange årsaker til
at jeg har holdt meg utenfor IS. Men jeg ba noen om å bli satt i kontakt med IS. Jeg
får en melding av noen som skal være IS – som jeg senere skjønte at ikke var IS – 26. juni.

Personen Bhatti ble kontaktet av, var i stedet agent for E-tjenesten. Meldingene med E-tjenesten var på meldingstjenesten Telegram, forklarte Bhatti.

– Han sa at han var en venn, jeg sendte lydfilen. Jeg fikk
kontakten fra en person jeg kjenner veldig godt, men som ikke er nevnt i saken,
sa Bhatti.

– Hva var brukernavnet ditt, spurte dommer Kim Heger.

– Det var Shaheen, sa Bhatti.

Dermed oppklarte han det som har vært et hett tema i saken mot Zaniar Matapour – og som blir sentralt også i saken mot Bhatti:
Hvem sto bak brukernavnet Shaheen47.

– E-tjenesten burde vært tiltalt

Brukeren med dette navnet hadde den betente dialogen med det som virket å være en representant for terrorgruppa Den islamske stat (IS). Men som egentlig var en agent for Etterretningstjenesten. 

Bhatti forklarte at tonen i chatten med E-tjenesteagenten var «stygg» – både journalister og daværende NATO-sjef Jens Stoltenberg var tema. Men Bhatti sa flere ganger at dette bare var snakk om å gjøre seg interessant for at IS skulle publisere eden til Zaniar Matapour.

– Når man snakker med noen man tror er i en
terrororganisasjon, så er det den lingoen man bruker. Jeg vet at det er slik IS
tenker. Det er slik lingoen er det. Hele hensikten var å få publisert meldingen
fra Matapour. Hvis man skal tiltale meg, burde E-tjenesten også ha vært tiltalt
for det samme, sa Bhatti.

Svarer ikke aktor

Bhatti har nektet å la seg avhøre av norsk politi. 

Han oppholdt seg i Pakistan da masseskytingen fant sted og ble pågrepet av pakistansk politi etter at norsk politi siktet ham i saken. 

Han ble utlevert i mai i fjor og seinere tiltalt for den påståtte medvirkningen. 

– Vi har vært spente på om han kom til å forklare seg, og i hvilken utstrekning han ville forklare seg. Så vi er jo glade for at han åpenbart er villig til å prate og prate mye. Så har vi en lang rekke med spørsmål til ham, og vi håper at han også er villig til å svare på dem. Vi har ikke blitt så mye klokere på mange av de viktige spørsmålene i saken så langt i forklaringene hans, sa statsadvokat Sturla Henriksbø til Dagbladet onsdag.

Det svaret fikk Henriksbø i retten torsdag.

– Jeg kommer ikke til å svare på aktors spørsmål, sa Bhatti.

Han endret det ståstedet i løpet av dagen. Etter lunsj har han likevel svart på spørsmål fra aktoratet.