To EU-dommer vil endre norsk arbeidsliv. Mange kan få hundretusenvis av kroner etterbetalt.
Politisk redaktør
HISTORISK. Henriette Jevnaker, nestleder i LO, tar godt med Møllers tran når hun beskriver endringen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBVis mer
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
I april intervjuet E24 en ung kvinne med en 20 prosent stilling ved en Match-butikk. Men hun har også jobbet 1690 timer mer enn stillingsprosenten tilsier siden april 2023, fortalte hun. Etter å ha regnet på timene krever hun 183.475 kroner i overtidsbetaling og feriepenger fra Voice, kjeden som eier Match.
Kravet bygger på en endring som kan bli formidabel.
– Dette er den største endringen for norsk arbeidsliv siden innføringen av åttetimersdagen, sa LO-nestleder Henriette Jevnaker til E24.
Åttetimersdagen ble lovfestet i 1919.
Endringen er enkel, men konsekvensene kan bli store:
I dag får du bare overtidsbetaling hvis du jobber utover 100 prosent arbeidstid. Med de nye reglene som trolig kommer, får deltidsansatte rett til overtidsbetaling hvis de jobber mer enn stillingsbrøken som er avtalt.
Har du f.eks. 80 prosent stilling i helsevesenet, men jobbet 100 prosent, skal du ha overtidsbetaling for de siste tyve. Hvis du har en 20 prosent stilling i butikk, men har jobbet 40 prosent, skal alt over stillingsbrøken være overtid.
For arbeidstagere kan det dreie seg om flere hundretusen kroner.
For andre kan det bety tapte inntekter fordi de mister ekstravakter, som bussjåfør Muhammad Qadeer Suleman fortalte om.
VANT. En ansatt i Coop vant frem med krav om etterbetaling av overtid. Dommen er ikke rettskraftig. Foto: Hallgeir Vågenes / VG / NTBVis mer
Utgangspunktet er et EU-direktiv som Norge har vært tilsluttet i mange år. Men det som virkelig har sendt sjokkbølger inn i arbeidslivet, er to dommer i EU-systemet som har slått fast hvordan reglene skal forstås.
I år har to norske dommer kommet til samme konklusjon som EU-domstolen.
En Coop-ansatt og en helsefagarbeider har begge blitt tilkjent om lag 200.000 kroner i etterbetaling. Sakene er anket til lagmannsretten og derfor ikke rettskraftigeEn rettskraftig dom innebærer at rettskravet som dommen gjelder er endelig avgjort..
I Norge er over en million jobber deltidsstillinger. Det utgjør rundt en tredjedel av alle jobber i landet. Mange av dem finnes i sektorer og bransjer hvor det er vanlig at man jobber noe ekstra utover stillingsbrøken, som i helsevesenet eller handelsnæringen.
Det som gjør saken enda mer pikant er at deltidsansatte kan ha krav på overtidstillegg fra første time for tre år tilbake i tid.
Det er samtidig slik at pengekrav foreldes fortløpende etter tre år. Derfor må ansatte enten få arbeidsgiver med på avtaler som utsetter foreldelsesfristen eller ta rettslige skritt nå for å stanse foreldelsen. Det er i hvert fall budskapet fra flere advokater og fagforeninger.
Det kan bli kø for å stevne arbeidsgiverne.
Regjeringen har allerede konkludert.
Spørsmålet er ikke om Norge skal følge EU-dommene, men hvordan vi skal gjøre det, mener de. Oppdraget er gitt til en arbeidsgruppe hvor partene i arbeidslivet sitter. De fikk endret mandatet sitt i mars.
Arbeidsminister Kjersti Stenseng håpet nok å mobilisere det beste i den norske modellenes samarbeidstradisjon, men har i stedet fått full konflikt i arbeidsgruppen, hvor de neppe bli enige, og høy temperatur mellom LO og NHO i mediene.
BESTEMT SEG. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBVis mer
Vi må nok uansett krumme nakken for EU-domstolens avgjørelser, men arbeidsgiverne har rett når de påpeker at saken neppe vil være over med det. Praksisen for deltid og overtid styres av både lovverk og tariff. EU-retten kommer inn og overkjører alt dette.
Norsk arbeidsliv skiller seg fra mange andre EU-land.
Dette er bare nok et eksempel på hvordan EU-regler som sikkert virker kloke i Brussel, skaper trøbbel når de skal inn i vår norske modell.