Sjokkfunn i undersøkelse:

– Folks grunnleggende trygghet står på spill, advarer Legeforeningen. Helseministeren sier regjeringen ikke er fornøyd

BEKYMRET: Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, sier de nye funnene er alvorlige og urovekkende. Nå ber hun politikerne ta grep. Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff

Kort fortalt

En Kantar-undersøkelse viser at nesten 1 av 5 nordmenn har opplevd å ikke få nødvendig helsehjelp.

Legeforeningen uttrykker bekymring over lange ventetider og manglende psykisk helsehjelp.

Helseministeren fremhever forbedringer i ventetider og fastlegekrisen, men erkjenner behovet for ytterligere tiltak.

Frp kritiserer regjeringens helsepolitikk og foreslår en garanti for raskere behandling.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

En landsrepresentativ Kantar-undersøkelse om folks syn på helsetjenesten, utført av Legeforeningen i forbindelse med valget, avdekker blant annet at:

  • Nesten 1 av 5 nordmenn har selv eller som pårørende opplevd å ikke få nødvendig helsehjelp.
  • Bare 11 prosent mener at de fleste som trenger det får psykisk helsehjelp.
  • 33 prosent har opplevd lange ventetider på nødvendig behandling.
  • 17 prosent har betalt for private helsetjenester eller brukt privat forsikring fordi ventetiden i det offentlige var for lang.
  • Hele 84 prosent mener helsetjenesten bør prioriteres høyere i budsjettene.

– Tallene er både urovekkende og alvorlige. Folks grunnleggende trygghet står på spill. Når én av fem opplever å ikke ha fått nødvendig helsehjelp, stikker problemene dypere enn lange ventetider og fristbrudd, sier Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, til Dagbladet.

Høy tillit blant eldre

Undersøkelsen viser samtidig at befolkningen har høy tillit til helsetjenesten. 89 prosent svarer at de har ganske eller svært stor tillit til at de vil få nødvendig helsehjelp dersom de blir alvorlig syke. Tilliten er størst blant eldre over 60 år og personer med høy utdanning

Rime i Legeforeningen anerkjenner at befolkningen fortsatt har høy tillit til helsetjenesten, men hun mener tilliten er på vikende front. 

– Nå haster det med et skikkelig helseløft, mener hun.

89 prosent av de spurte i undersøkelsen mener at nordmenn som trenger nødvendig psykisk helsehjelp ikke får det. Det får Legeforeningen til å slå full alarm.

– Når bare elleve prosent opplever at psykisk helsehjelp er tilgjengelig for dem som trenger det, er det både alarmerende og et kraftig varsku. Det er bred politisk enighet om å satse på psykisk helse, men folk opplever ikke at det skjer i praksis. Når mennesker må vente for lenge eller ikke får hjelp i det hele tatt, rammer det både den enkelte og samfunnet.

Fakta om undersøkelsen

Metode: Intervjuene er gjennomført på WEB. 

Feltperiode: 18. – 26. juni 2025. 

Målgruppe: Befolking 18 år+ 

Antall respondenter: 1011 intervju. 

Feilmarginer: ca. +/- 3,1%-poeng. 

Vekting: Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi.

Vis mer
Vis mindre

– Formidabel innsats

40 prosent opplever at beredskapen i helsetjenesten har blitt bedre etter pandemien, mens 36 prosent mener den er uforandret. Det er bred enighet om at høyt arbeidspress blant helsepersonell påvirker kvaliteten i helsetjenestene – 79 prosent støtter dette.

– Når fire av fem mener at høyt arbeidspress går ut over kvaliteten, bekrefter det hva legene selv forteller. Ansatte gjør en formidabel innsats, men presset kan gå ut over pasientene. Skal vi klare å beholde og rekruttere fagfolk, må vi gi trygge rammer og sørge for at legene får brukt tiden sin på pasientene. 

– Hvem er ansvarlig for at folk opplever at de ikke får det tilbudet de har behov for?

– Det er et politisk ansvar. Det er et resultat av underfinansiering over mange år av flere regjeringer. Politikerne har latt investeringene henge etter, etterslepet er nå på over 100 milliarder kroner, samtidig som budsjettene stadig presses. 

– Et skippertak

Rime mener sykehusene ikke har fått dekket sine faktiske kostnader, mens pasienter og ansatte betaler prisen. 

– Samtidig har også sykehusdirektørene et ansvar for å være tydelige oppover i systemet og si ifra når rammene ikke strekker til, understreker Rime.

– Hva synes dere om regjeringens helsepolitikk? Lykkes de?

– Undersøkelsen viser et betydelig forbedringspotensial. Ventetidsløftet har først og fremst vært et skippertak. Lange køer er bare symptomet. Problemet er underfinansiering over mange år av flere regjeringer. Med et helseløft hadde vi ikke trengt et ventetidsløft. Men da må regjeringen ta et forpliktende veivalg.

Legeforeningen tar til orde for å øke kapasiteten gjennom kraftige investeringer i bygg, teknologi og utstyr, sikre bedre rammer for å beholde og rekruttere fagfolk, prioritere etter faglige kriterier og styrke samhandlingen mellom sykehus og kommuner. 

– Norge har de beste forutsetningene for å snu dette, men det haster.

– Kan være stolte

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) er forelagt innholdet i denne saken. Han sier dette om funnene i undersøkelsen:

– Fagfolka kan være stolte av den høye tilliten folk har til vår felles helsetjeneste. Det at vi nå har fått redusert ventetidene markant og stoppet fastlegekrisen har vært viktig for å opprettholde den tilliten.

VIL GJØRE MER: Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) peker på at sykehusene har fått økte bevilgninger med Arbeiderpartiet i regjering.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Statsråden sier regjeringen ikke er fornøyd, og at norske pasienter forventer mer.

– Særlig må vi bruke milliard-opptrappingen innen psykisk helsehjelp til å bygge ut tilbudet, med lavterskeltilbud, persontilpassede behandlingsforløp og nok døgnplasser. Vi skal også få ventetidene ned hvert år og gjennomføre en helsereform slik at pasienter ikke blir kasteballer mellom ulike avdelinger og nivåer i systemet.

– 12 ganger over Erna

Vestre påpeker at Legeforeningen er opptatt av sykehusfinansiering. Han viser til at teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi har anslått at sykehusene under Støre har hatt en realvekst i bevilgninger på 3,8 milliarder kroner. 

– Til sammenligning var nivået tilnærmet uendret før det, om lag 0,3 milliarder fra 2015 til 2022. Vi har altså en realvekst som ligger 12 ganger over det Erna Solberg fikk til, og vi vil fortsette å styrke sykehusene nok til å møte befolkningens behov om vi blir gjenvalgt.

– Uakseptabelt

Helsepolitisk talsperson i Frp, Bård Hoksrud, reagerer på de nye funnene.

– Det er urovekkende at så mange har opplevd å ikke få den helsehjelpen man trenger. Det trengs et sterkt Frp for å snu skuta i helsevesenet, og det haster, sier Hoksrud til Dagbladet.

BETENKT: Frps helsepolitiker Bård Hoksrud mener spørreundersøkelsen viser at det er behov for et krafttak i det norske helsevesenet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Han mener Ap-regjeringen «har sørget for at vi har et amerikanisert helsevesen der det er lommeboka som avgjør om og når man får behandling». 

– Nå må det bli en slutt på at bare de med penger eller helseforsikring får hjelp raskt. 

– Hva tenker du det haster mest med å forbedre?

– Det er uakseptabelt at det står over 200 000 mennesker i helsekø. Frp vil innføre en utrednings- og behandlingsgaranti på 30 dager, og ta i bruk all ledig privat kapasitet for å få bukt med helsekøene. De private har i snart fire år stått klare til å hjelpe flere pasienter. Nå er det på tide å ta de i bruk.

– Advarer mot det

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre slår tilbake mot Hoksrud.

– Frp bør gå litt stillere i dørene. De lover alltid mer til alt, men innfrir i liten grad. Nå er det færre i helsekø og kortere ventetider i sykehusene enn da Frp styrte, sier Vestre til Dagbladet.

Statsråden sier sykehusøkonomien er forbedret, og at «vi har berget fastlegeordningen fra borgerlig kollaps». 

– Når Frp denne valgkampen har lovet 150 milliarder i skattekutt, mest til de som har mest fra før av, blir det mindre penger til både sykehus og eldreomsorg. Det vil jeg advare sterkt mot.