Kommentar
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Egentlig er det en suksesshistorie av de sjeldne. Historien som startet i 2011. Tre gründere kom i snakk. Ideen om lokalprodusert brennevin ble født.
Fem år senere sto destilleriet klart på Årøybuktneset i Lyngenfjorden. Risikoen var stor. Før whiskyen kunne selges, måtte den produseres. Det tar tid. Minst tre år.
Lenge hadde Aurora Spirit langt høyere kostnader enn inntekter. Men gründerne i Lyngen kom seg over kneika, takket være private og offentlige aktører – og en solid dose pågangsmot.
Resten er historie. Aurora Spirits produkter selges unna i høyt tempo, de eksporteres til en rekke land i Europa og Asia, det hagler med utmerkelser og de økonomiske resultatene er solide.
Vi har rett og slett fått et destilleri i verdensklasse i lille Lyngen.
Dessuten: Selskapet bidrar med langvarige arbeidsplasser og verdiskapning i kommunen og regionen. Og produksjonslokalene og anlegget rundt er blitt et yndet turistmål.
Historier som dette inspirerer, og de skaper stolthet. Det aller meste er mulig, med knappe ressurser, og på små steder – langt mot nord.
Så godt har Lyngen-bedriften lykkes at turister som besøker destilleriet gjerne vil kjøpe med seg ei flaske i samme slengen, men her stopper solskinnshistorien.
For Aurora Spirit og andre produsenter av vin og brennevin i Norge har ikke lov til å selge direkte til kundene. Salget må gå gjennom Vinmonopolet.
I flere år har bransjen jobbet intenst for en lovendring. Nå har regjeringen omsider åpnet for direktesalg.
Men det er stort men: Ordningen skal bare gjelde de som produserer 50.000 liter eller mindre. Det vil si knøttsmå aktører som egentlig ikke satser.
Dermed blir hardtsatsende Aurora Spirit, som produserer rundt 100.000 liter, stående utenfor.
Med andre ord: Staten straffer Lyngen-bedriften fordi de har suksess. Hvis de satset mindre og færre hadde etterspurt produktene til Aurora Spirit, så hadde de fått være med på den nye ordningen.
Hvordan kan en turist som besøker et destilleri som produserer 49 000 liter være en mindre alkoholpolitisk utfordring enn en turist som besøker et destilleri som produserer 100 000 liter?
Spørsmålet kommer fra daglig leder Tor Petter W. Christensen. Han argumenterer godt i et debattinnlegg i Nordlys, og drar blant annet paralleller til et av whiskyens hjemland, Skottland.
Les også
Jeg har jobbet for gårdssalg siden 2017. Nå risikerer vi å bli ekskludert
Selv små whiskydestillerier i skotsk målestokk produserer mer enn hele den norske whisky- og destillerinæringen til sammen, ifølge Christensen. Likevel blir man altså «for stor», slik regjeringen ser det, når man overstiger 50.000 liter.
Inkonsekvensen blir tydelig i disse dager. For den samme regjeringen hadde ingen problemer med å utvide skjenketidene under det pågående verdensmesterskapet i fotball.
For å si det sånn: Det blir ganske sikkert solgt mer alkohol ved norske utesteder under VM enn det Aurora Spirit er i stand til å produsere på et helt år.
Forskjellen er hvor mange velgere alkoholpolitikken treffer.
Utvidede skjenketider treffer bredt. Mange velgere blir fornøyde. Skadepotensialet blir naturlig nok også større, uten at det ser ut til å bekymre regjeringen og flertallet på Stortinget nevneverdig.
Direktesalg fra et lite destilleri i Lyngen treffer veldig få. De negative konsekvensene er dermed marginale. Men den politiske gevinsten er tydeligvis for liten til å bruke sunn fornuft.