Min første tanke etter noen minutter med Metal Eden var «Wow!». Spillet beskrives av de polske utviklerne som et «adrenalinfylt sci-fi FPS», og det kan jeg absolutt skrive under på! Tenk deg en blanding av Doom med en dash av Neon White og Ghostrunner, så har du en ganske god idé om hva Metal Eden handler om, og det har virkelig slagkraft!
Metal Eden foregår langt inn i fremtiden, der jorden har blitt for liten for menneskeheten, som fortsetter å vokse. I et avsidesliggende hjørne av universet har man derfor bygget megabyen Moebius, som svever over overflaten på den forlatte gruveplaneten Vulcan. Roboter har gått berserk på Moebius og stjålet de såkalte «kjernene», digitale enheter der menneskeheten lagrer identiteten sin, slik at de kan vekkes til live igjen i en annen kropp på et senere tidspunkt når Moebius blir beboelig. Androiden Aska blir sendt ut på det som best kan beskrives som et selvmordsoppdrag for å ta seg av hæren av løpske roboter og sikre seg den verdifulle Cores.
Spillopplevelsen er rett og slett fantastisk. Du beveger deg lynraskt gjennom nivåene i beste Ghostrunner -stil (utviklerne legger ikke skjul på at de har latt seg inspirere av dette spillet, og det finnes til og med en oppgradering som heter Ghost Runner i spillet), og fiendene kommer i bølger og noen ganger til og med i hordelignende sekvenser, der massevis av fiender må utryddes før du kan gå videre. Det er action non-stop, og du har knapt tid til å puste; det er eksplosjoner overalt, fiender angriper fra alle vinkler og alle deler av banen, og du hopper fra plattform til plattform for å finne mer ammunisjon, skjold og for å skape litt avstand mellom deg selv og fiendene dine. Det er hektisk, det er kult, og det er herlig gammeldags.
Dette er en annonse:
Underveis blir du utstyrt med en rekke mer eller mindre sci-fi-lignende våpen. Noen våpen er gode til å fjerne fiendens skjold, men gjør ikke så mye skade, mens andre ikke gjør noe særlig inntrykk på skjoldet, men er langt mer effektive på selve fienden når skjoldet først er fjernet. Du må derfor hele tiden bytte mellom våpnene dine, noe som heldigvis skjer raskt og smidig. Våpnene fungerer godt, og det ser kult ut når du treffer fiender og de eksploderer og faller fra hverandre, men dessverre mangler våpnene litt tyngde. Du kan se at våpnene dine er effektive mot fiender, men du kan ikke føle det.
Aska er utstyrt med en smart Core Ripping -mekanikk. Den gjør det mulig for henne å rive Cores ut av kroppene til angripende roboter (ikke den samme Cores som de menneskelige identitetene befinner seg på), noe som dreper dem øyeblikkelig. Aska kan deretter kaste kjernen på andre roboter, som eksploderer, eller hun kan absorbere den selv, noe som gir henne et kraftig nærkampangrep i en kort periode, som for eksempel kan fjerne fienders ellers ugjennomtrengelige skjold. Det er en nedkjølingsperiode på denne evnen, så den kan ikke brukes hele tiden, men du ender opp med å like denne mekanikken over tid.
Dette er en annonse:
Mellom bølgene av fiender beveger du deg gjennom nivåene ved å hoppe, løpe på vegger, hoppe fra plattform til plattform og fly rundt ved hjelp av en slags gripekrok. Aska har også evnen til å rulle seg sammen til en pansret ball, men i denne formen har du ikke parkour-evnene, og du er ikke på langt nær like tungt bevæpnet som i Askas normale form. Jeg brukte ikke denne formen så mye, bare når spillet krevde det, siden det finnes én type fiende, en slags skilpaddelignende robot, som er mye lettere å beseire i ballform.
Med jevne mellomrom blir du tvunget til å transportere deg selv via en glødende zip-line, noe som er et merkelig avbrekk. Disse turene er både kjedelige og kan faktisk være frustrerende, ettersom gripemekanismen for å gripe tak i disse zip-linene ikke alltid fungerer som den skal. Derfor ender du noen ganger opp med å slite unødvendig med disse seksjonene, spesielt når du må hoppe fra en zip-line til en annen i fart – og for å gjøre ting enda mer irriterende, blir disse zip-linene også brukt i en bosskamp senere i spillet – ikke ideelt.
Underveis kan du oppgradere Core Ripping mekanikken, dine egne Core evner og drakten din via et tredelt evnetre. Våpnene dine kan også oppgraderes med noe som kalles Dust, som er en form for valuta som finnes i noen sylindere i omgivelsene, men du kan også tjene dem ved å drepe fiender på ulike måter, for eksempel med Core Ripping, eksplosjoner eller ved å drepe flere fiender samtidig.
Selv om vanskelighetsgraden ikke er på nivå med Ghostrunner, kan du lett få juling hvis du ikke er forsiktig. Det finnes imidlertid også en Easy-vanskelighetsgrad, som faktisk er ganske enkel, så de fleste kan spille dette spillet, men hvis du vil ha en solid utfordring, er det bare å velge en av de høyere vanskelighetsgradene av de fire som er tilgjengelige, så får du nok å gjøre.
Estetisk sett ser Metal Eden veldig bra ut, og spillet som helhet er ganske godt designet. Den futuristiske stilen gjennomsyrer alt, fra de kalde stålomgivelsene, HUD-en og menyene, til mellomsekvensene og våpendesignet. Alt oser av fremtid og cyberpunk, og jeg personlig elsker hvordan designerne på polske Reikon Games tilsynelatende har gått helt ut.
Uten å være teknologiekspert, virker den tekniske siden mer usikker. Jeg spilte Metal Eden på Performance Mode på PlayStation 5 Pro og opplevde flere ganger at spillet gikk tregere og at skjermen ble revet opp når det skjedde mye på skjermen. Det ser også ut til at spillet dynamisk skalerer oppløsningen ganske kraftig, for igjen, når det skjer mye på skjermen, kan grafikken se litt grov ut, som om det til tider kjører med en ganske lav oppløsning. Jeg vil imidlertid understreke at dette kun er basert på visuell observasjon og ikke noe jeg har verktøy til å måle, men den visuelle siden tar en støyt fra tid til annen. Det påvirker ikke spillingen, men det ER noe du legger merke til.
Lyden er ganske imponerende og støtter den visuelle stilen godt med gode, tunge lydeffekter, gode stemmer fra «handelsmennene» du hører, og lydsporet er raskt, tungt og elektronisk, noe som passer godt til de hektiske kampene.
Metal Eden er et solid sci-fi-skytespill som er fullt av action. Våpnene fungerer bra, det er noen gode ideer her, og hele pakken virker veldesignet. Hvis du bryr deg om at grafikken i spillene dine skal være knivskarp hele tiden, er ikke Metal Eden spillet for deg. Men hvis du vanligvis lar deg underholde av fartsfylte, over-the-top sci-fi-skytespill, er Metal Eden noe for deg, for det spiller for det meste bra og er for det meste også godt satt sammen. Likevel er det relativt raskt overstått, da det kan gjennomføres på rundt 8-11 timer, avhengig av vanskelighetsgrad.
Metal Eden er det mest ambisiøse prosjektet fra den polske utvikleren Reikon Games, som tidligere har laget det lille isometriske cyberpunk-skytespillet Ruiner. De har gjort en ganske god jobb her, men det er definitivt rom for forbedringer på den tekniske siden. Men hvis du kan overse den tidvis ujevne grafikken, er Metal Eden en god og solid sci-fi-actionopplevelse.