- Riksadvokaten og politidirektøren innrømmer svikt i Rahavy-saken.
- Rahavy ba om hjelp flere ganger før hun ble drept.
- Politiet lover å forbedre kompetansen på alvorlig personforfølgelse.
- Økt arbeidsmengde og mangel på ressurser utfordrer politiets effektivitet.
- Tillit til politiet er avgjørende, sier politidirektøren.
Vis mer
Det er sjelden at Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud og politidirektør Håkon Skulstad stiller sammen i et intervju.
Men drapet på Rahavy har fått dem til å gjøre nettopp det.
– Det er jo en sak som er dypt tragisk, og som jeg veldig gjerne skulle ønske vi hadde klart å unnvære, sier politidirektør Skulstad.
Det er Riksadvokat Maurud enig i:
– Det er en helt forferdelig tragisk sak, og den har gjort at vi har gjort flere endringer på disse områdene.
Rahavy Varatharajan ble alvorlig personforfulgt av en mann hun hadde hatt en kortvarig relasjon til.
Hun anmeldte og ba gjentatte ganger politiet om hjelp i en periode på åtte måneder, men endte med å bli drept.
Foto: Tore Kristiansen / VG
Mens politikerne bestemmer hva politiet skal gjøre, er det politidirektøren og Riksadvokaten som har ansvaret for hvordan det gjøres i praksis.
Det ansvaret er todelt.
Enkelt forklart er RiksadvokatenRiksadvokatenRiksadvokaten er øverste leder av den norske påtalemyndigheten og har det overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling i Norge, både hos politiet og statsadvokatene. Embetet har det faglige ansvaret, mens det administrative ansvaret for politiet ligger hos Politidirektoratet. den øverste lederen for påtalemyndigheten i Norge, som blant annet har ansvar for å føre saker for retten på vegne av staten.
PolitidirektørenPolitidirektørenPolitidirektøren er den øverste lederen av Politidirektoratet (POD) og virksomhetsleder for hele politi- og lensmannsetaten. Personen har det overordnede ansvaret for å gjennomføre regjeringens kriminalpolitikk, sikre ro og orden, samt drive faglig og administrativ styring av alle politidistrikter og særorgan leder det administrative, altså politiets innsats for å beskytte befolkningen og etterforske saker som kan bli tatt opp i retten.
De to har derfor litt ulike roller, men samme mål:
Nemlig å opprettholde lov og orden.
I Rahavy-saken sviktet både påtalearbeidet og etterforskningsarbeidet, ifølge Spesialenheten Spesialenheten En enhet som etterforsker saker der politiet selv kan ha gjort noe galt.og Oslo-politietsOslo-politietsRahavy sine anmeldelser ble håndtert av Oslo-politiet, og de gjennomførte en granskning av eget arbeid rett etter drapet. VG har fått tilgang på denne rapporten som gir knusende kritikk til deres eget arbeid i saken. interne gransking.
Foto: Tore Kristiansen / VG
– Det er mange feil som er begått underveis i den saken. Men de feilene må sees i en større sammenheng. Det er mange ansatte som har en tøff arbeidsdag, sier Skulstad, og fortsetter:
– Etterforskningen er generelt under press.
Politiets henleggelserhenleggelserNår politiet eller påtalemyndigheten bestemmer seg for å ikke gå videre med en sak. på grunn av kapasitet har eksplodert, noe Riksadvokaten er veldig bekymret for:
– Dette er jo et symptom på at alt er veldig under press, sier Jørn Maurud.
Anmeldelsene til politiet fortsetter å øke, og stadig færre lovbrudd blir oppklart.
Foto: Tore Kristiansen / VG
Riksadvokaten peker på at arbeidspresset i påtalemyndigheten også er svært høyt, noe som gir høy turnover høy turnover Når ansatte ofte slutter og nye må ansettes, noe som kan påvirke stabiliteten og kompetansen i en organisasjon.
og går ut over kvaliteten på etterforskningen.
Når ansatte ofte slutter, må kompetansen bygges på nytt.
– Det er ikke mitt budsjett. Så jeg kan dessverre ikke love folk dobbel lønn for å bli værende, sier Maurud, og fortsetter:
– Men det er ting vi kan gjøre for at det skal bli mer attraktivt å bli, som for eksempel å redusere arbeidspresset på andre måter.
Det tok 53 dager fra Rahavy fant den første GPS-brikken på bilen sin og til det første avhøret ble gjennomført av mannen.
– Vi trenger mer kapasitet, sier politidirektør Skulstad.
– Altså flere folk, mer penger?
– Nja, det er ikke alltid kapasitet er mer folk og penger. Det kan være digitalisering og hvordan man jobber med sakene. Kunstig intelligens.
Justisministeren Justisministeren Regjeringsmedlem som har ansvar for rettsvesenet og politiet i Norge.har tidligere denne uken fortalt VG at hun ikke kan love mer ressurser til politiet.
Avhengig av tillit
VG forteller om mange henvendelser etter publiseringen av dokumentaren, og at flere sier at det å se alt som gikk galt i Rahavy-saken gjør at de mister tilliten til politiet.
– Hva tenker dere om det?
– Vi er jo helt avhengige av at folk har tillit til det vi gjør. Vi må få informasjon for å gjøre jobben vår, sier Skulstad.
Da VG forteller at Rahavy også i sine anmeldelser skriver at kontakten med politiet gjorde henne mer utrygg, sier politidirektøren at det gjør inntrykk.
En av Rahavys mange anmeldelser i løpet av de åtte månedene hun ble forfulgt av mannen som til slutt drepte henne.
Han oppfordrer folk til å ta kontakt dersom de står i farlige situasjoner:
– Vi kan også komme hjem til dem, uten at vi legger igjen digitale spor.
– Men det har dere vel ikke ressurser til?
– Jo, vi har det. Politiet er faktisk ofte på hjemmebesøk ved alvorlige saker. Vi setter inn ressurser når vi forstår alvoret.
– Men dere kunne jo ikke engang hente Rahavys bil? Eller rykke ut da hun fant tre GPS-er på bilen sin på under to uker?
– Dessverre forsto vi ikke alvoret i den saken. Når vi forstår det, bruker vi de virkemidlene vi trenger, for å sørge for at dette skal bli trygt for alle dem som er involvert.
– Men til og med etter GPS-er og massivt hærverk på bilen kom dere ikke for å sikre spor på åstedet? Det er jo så konkret?
– Ja. Jeg kan ikke si noe annet enn at det er en utrolig beklagelig sak som vi hadde mange muligheter til å bli oppmerksom på. Dette er en sak som vi virkelig tar læring av, sier Skulstad.
For dårlig kompetanse på stalking
Politidirektøren er også åpen om at kompetansen på stalking stalking Når noen gjentatte ganger forfølger eller trakasserer en annen person, ofte på en måte som skaper frykt.og lignende saker nå er for svak i politiet.
– Vi har ikke bred nok kompetanse, og selv om vi har flere dyktige ansatte som kan dette, er man aldri bedre enn sitt svakeste ledd, sier politidirektør Skulstad.
Skulstad kan ikke svare på hvor mange moduskandidater, moduskandidater, Personer som kan være potensielt farlige, ofte i sammenheng med straffeprosesser.altså potensielle farlige stalkerestalkereEn person som forfølger en annen, som finnes i Norge i dag.
– Dere har ikke tall på det?
– Ikke som jeg vet.
Granskingen politiet selv gjorde etter at Rahavy ble drept, viser at både påtalejuristene og etterforskerne manglet grunnleggende kunnskap om fenomenet alvorlig personforfølgelse.
Saken ble ikke fanget opp eller sett i sammenheng.
Samtidig er Riksadvokaten klar på at brudd på besøksforbud, som gjentatte ganger skjedde i denne saken, skal prioriteres.
Det var han også i sitt rundskrivrundskrivEt offisielt dokument som gir retningslinjer eller instrukser fra en myndighet til underordnede enheter. det året drapet skjedde.
– Men i Rahavy-saken skjer jo ikke det?
– Nei. Og det er synd.
– Hva gjør du for å sørge for at det du sier skal prioriteres, etterleves av politiet?
– En viktig del av vår virksomhet er at vi driver såkalt resultatoppfølging. resultatoppfølging.En prosess der man vurderer om målene i en organisasjon blir nådd, og hvordan arbeidet kan forbedres.
Han forteller at de ettergår kvaliteten og ser om de oppnår målene.
– Og på mange ting gjør politiet det bra. Kriminelle nettverk, drapssaker og alvorlige trafikklovbrudd, for eksempel. Det er også prioriterte saker, forteller Maurud.
– Hvor går det ikke bra?
– Det går ikke bra nok innenfor mishandling i nære relasjoner og i voldtektssakene. Og det går ikke bra nok med ungdomskriminaliteten, sier Riksadvokaten.
– Har du for høye forventninger, da? I forhold til rammene som ligger til grunn?
– Det er jo naturlig å si at det er en utfordring med forventninger opp mot den kapasiteten vi har.
Skulstad forteller at det derfor er knalltøffe prioriteringer for politimesterne.politimesterne.En politimester er den øverste lederen for et av Norges 12 politidistrikter. Vedkommende har det overordnede ansvaret for all polititjeneste i distriktet, inkludert både administrative oppgaver og den faglige/operative politiinnsatsen
– Jeg prøver å være realistisk i hva jeg kan forvente. Men målene er jo tydelige. Det er jo ikke noe vi finner på selv. Dette er jo hva vi får bestilling på, sier Jørn Maurud.
Møte med justisministeren
Justisminister Astri Aas-Hansen har bedt både Riksadvokaten og politidirektøren om et møte etter VGs dokumentar om Rahavy.
– Men vi kan avkrefte at vi er blitt innkalt på teppet. Vi har fått en høflig invitasjon til et møte over sommeren, sier Riksadvokat Maurud.
Foto: Tore Kristiansen / VG
– Vi gleder oss til det møtet.
– Ikke overdriv nå, sier Maurud med et stort smil om munnen.
Hele rommet ler.
– Nei da, men jeg tror det er viktig for oss å få formidlet hva vi ser av utfordringer, og i hvilken grad de politiske myndighetene kan hjelpe oss der. Så ja, kanskje akkurat det gleder jeg meg veldig til, sier Maurud med et glimt i øyet.
Foto: Tore Kristiansen / VG
Mot slutten av intervjuet snakker vi igjen om tilliten til politiet:
– Vi har lært, og vi tar læringen på alvor. Vi skal virkelig lytte og ta på alvor de bekymringene folk har. Det er vår oppgave. Men uten informasjon får vi ikke hjulpet. Vi skal gjøre vårt beste, sier Håkon Skulstad.
– Det var vel «famous last words», avslutter Riksadvokat Jørn Maurud.