Cecilie Albæk (30) hadde vært singel i to år, og ifølge
henne selv «datet alle menn i København». Men den store kjærligheten lot altså
vente på seg.

Hun var veldig åpen for nye måter å møte menn på, og da hun
ble kontaktet av produksjonen bak «Stranded on Honeymoon Island», tenkte hun
«hvorfor ikke?»

Stranded on Honeymoon Island er et reality- og
datingprogram som kombinerer elementer fra programmer som Love Island, Married
at First Sight og Survivor. Konseptet går ut på at single deltakere
blir matchet til par etter svært korte speed-dater, og deretter «gifter» de seg
nesten umiddelbart før de sendes til øde tropiske øyer på bryllupsreise.

– Det hørtes ut som en kul opplevelse. Du får sjansen til å
finne kjærligheten i tropiske omgivelser, og virkelig lære en person å kjenne
uten telefon og andre forstyrrelser. Det virket gøy, så jeg valgte å kaste meg
ut i det, forteller Cecilie til KK.

Speed date

Deltakerne møttes i København, og alle skulle på speed date.
De fikk to minutter med hver person. Glenn Vindfeldt var en av dem Cecilie
møtte på speed daten, og hun ble raskt interessert.

– Jeg husker at jeg stilte Glenn et spørsmål det var viktig
for meg å få svar på, for å vite om vi kunne være på en øde øy sammen. Jeg
lurte på hvordan han ville håndtert vanskelige situasjoner vi kunne bli utsatt
for på øya. For meg er det veldig viktig å ha en partner som kan håndtere ulike
situasjoner, og ikke minst håndtere meg og mine følelser. Svaret hans var
akkurat det jeg håpet på å høre, smiler hun.

Deltakerne skulle rangere sin topp tre, og så skulle
produksjonen matche de som hadde gitt gjensidig ja. Både Cecilie og Glenn satte
hverandre på sin topp tre, og så ble de sendt til Filippinene. Dette var i
november 2024.

Plutselig befant Cecilie seg på en øde øy, i hvit
brudekjole. Kjempenervøs, men så fort hun så inn i øynene til Glenn, ble hun
rolig. Hun skjønte raskt at det var hennes livs store kjærlighet.

BLE «GIFT»: Glenn og Cecilie ble gift på tv. Foto: HBO Max

Og livslang kjærlighet ble det. For én av dem.

Magisk og intenst

Cecilie og Glenn var alene (utenom kamera-team) på denne øya
i 15 dager.

– Det var helt magisk, og en nydelig måte å få lov til å
lære et fremmed menneske å kjenne. Men samtidig var det ekstremt overveldende.
Det var så mange inntrykk på én gang. Plutselig skulle du være alene med dette
mennesket 24 timer i døgnet, dele seng, bli kjent og se om vi fikk romantiske
følelser for hverandre. I tillegg filmes det, og man får masse spørsmål fra
produksjonen. Jeg følte meg litt kvalt. Men selv om det var intenst, var det
helt fantastisk, sier Cecilie.

Foto: HBO Max

– Når visste du at Glenn var din person?

– Allerede første dagen fikk vi en videohilsen fra våre nærmeste,
og jeg fikk en video fra mamma. Jeg er en følsom person, og jeg ble kjemperørt.
Glenn reagerte lynraskt, og begynte å holde rundt meg. Han var så oppmerksom på
meg og mine følelser, og var i følelsene mine sammen med meg, uten at jeg hadde
uttrykt behovet for det. Han bare gjorde det automatisk.

Allerede da forsto Cecilie at han forsto hva hun hadde behov
for, uten å si et ord. Hun ble overbevist.

– Det føltes som en «match made in heaven». Og dette skjedde
flere ganger mens vi var på øya – han bare rommet hele meg, akkurat som jeg er,
og akkurat slik jeg hadde behov for.

Foto: HBO Max

Tilbake til hverdagen

Etter 15 dager på denne øya, var det på tide å reise hjem
til København. Da de landet, bestemte Glenn seg for å være med til Cecilie med
det samme. De var sammen hele helgen.

– Det var veldig rart å være bare oss to, uten kameraer
rundt. Plutselig var vi i min leilighet, han så meg i min hverdag og mine
omgivelser. Begge to ønsket virkelig å få forholdet til å fungere, og alt bare
klaffet. Vi møtte ikke på noen problemer, alt var bare fint, sier Cecilie.

TILBAKE TIL HVERDAGEN: Paret fikk forholdet til å fungere utenom tv-bobla også. Foto: Privat

Det gikk altså over all forventning. Frem til Glenn ble syk.
Cecilie la merke til kulen på brystet til Glenn da de var på Filippinene. Han
kunne forsikre henne om at han hadde fått den sjekket, og at det var en
godartet kul han ikke trengte å bekymre seg for. Men da han fikk smerter og
begynte å kaste opp, dro han til legen igjen.

Sjokket var stort da det viste seg at Glenn hadde fått
brystkreft.

– Glenn var utrolig nok ganske avslappet. Han visste at han
skulle i gang med behandling, og han var sikker på at han ville bli frisk igjen.
Det er jo veldig gode prognoser ved brystkreft, og i tillegg var han så ung,
frisk og sterk. Vi var sikre på at det kom til å gå bra, forklarer Cecilie.

Brystkreft hos menn

Menn får ofte stilt brystkreftdiagnose sent på grunn av mangel på kunnskap om at de også kan rammes. Menn har brystvev hvor det kan utvikles kreftsvulster, og det er omtrent 30 menn som får stilt en brystkreftdiagnose årlig.

  Det mest vanlige symptomet er en kul nær sentrum av brystet, tett opp til brystvorten. Det er her brystvevet normalt sitter hos menn. Dette utelukker imidlertid ikke at svulster også kan oppstå et stykke unna brystvorten. Det er viktig at slike kuler ikke bagatelliseres som fettkul, muskelknute eller lignende uten nærmere undersøkelse.

Utsiktene er bedre jo tidligere kreften oppdages og behandling igangsettes. Ved tidlig stadium av brystkreft blir så godt som alle friske, men kreftsykdommen og behandlingen vil kunne innebære langvarige effekter på helsen.
Kilde: Brystkreftforeningen og NHI

Vis mer
Vis mindre

Det ble gjort flere undersøkelser, og etter halvannen uke
kom beskjeden de ikke var forberedt på: Det viste seg å være spredning. Glenn
hadde uhelbredelig kreft.

– Det var en helt forferdelig beskjed å få, sier Cecilie.

KREFT: Glenn fikk beskjed om at han hadde fått brystkreft. Foto: Privat

Ikke redd for å dø

Glenn tok beskjeden med fatning. Cecilie forteller at han
ikke var redd for å dø.

– Han satt med en slags oppfatning av at han hadde levd
livet. Han var ikke en person som ventet på å gjøre ting – han turte å ta
sjanser, han hadde opplevd mye og virkelig levd livet. Men samtidig følte han
seg ikke klar for å forlate denne verdenen.

Cecilie forteller at hun er imponert over måten han
håndterte beskjeden på.

– Han hadde en utrolig evne til å endre mindset. Han
aksepterte at han ikke kunne gjøre noe med situasjonen, og ønsket å gjøre det
beste ut av tiden han hadde igjen. Jeg synes det er helt sykt at han klarte å
omstille seg så raskt.

OMSTILLING: Cecilie er imponert over hvor raskt kjæresten klarte å omstille seg. Foto: Privat

Sa hun kunne gå

Da Glenn fikk beskjeden, og visste at han innen relativt kort
tid skulle dø, sa han til Cecilie at hun kunne gå fra ham.

– Jeg ble sur på han. Jeg svarte at jeg overhodet ikke kom
til å forlate ham.

På dette tidspunktet hadde Glenn og Cecilie bare kjent
hverandre i tre måneder. Likevel var det ingen tvil.

– Jeg bare visste at han var min person i livet. Det finnes
ikke noe som er sterkere eller viktigere enn kjærlighet.

Cecilie hadde uansett ikke klart å leve med seg selv om hun
forlot en syk mann. Det ville hun ha angret på resten av livet.

– Da ville jeg ikke klart å se meg selv i øynene. Det eneste
jeg visste, var at uansett hvilke utfordringer vi kom til å møte på, ville det
være verdt det, fordi jeg elsket han så høyt. Og når jeg ser tilbake nå, vel
vitende om hvor hardt det var, ville jeg gjort det hele igjen. Uten tvil.

Aggressiv kreft

Det er ingen som vet hvorfor situasjonen til Glenn ble så
akutt. Legene har konkludert med at han har hatt veldig uflaks, og at det var
en ekstremt aggressiv kreftform som vokste fort. Han gikk fra å være en frisk
mann, til å bli kjempesyk på kort tid.

Cecilie forteller at hun reagerte på en helt annen måte enn
kjæresten.

– Jeg ble selvfølgelig ekstremt lei meg. Jeg var kjempesint
på verden, og tenkte «hvorfor skjer dette med han, og oss?». Samtidig måtte jeg
prøve å være glad, og utnytte den korte tiden vi hadde igjen. Det ble en slags
falsk glede.

Med tiden ble det en slags ny normal. Cecilie ble selv
overrasket over hva man lærer seg å leve med.

– Jeg klarte å venne meg til at kjæresten min skulle dø
innen et år, og likevel oppleve glede. Det er sykt, men det måtte vi bare. Selv
om vi befant oss i et levende mareritt, klarte vi å leve i nuet og nyte hvert
sekund. Vi lagde en regel om at vi aldri skulle legge oss sure, og alltid kysse
farvel og si jeg elsker deg. For man visste jo aldri.

KREFTBEHANDLING: Glenn gikk igjennom kreftbehandling, og legene forsøkte å bremse spredningen. Foto: Privat

Den siste tiden

27. desember 2025 ble Glenn innlagt på sykehus. Han hadde
hatt corona, og deretter fått lungebetennelse. Etter tøff kreftbehandling og
kreft som hadde spredt seg til lungene, var han veldig svak.

– Det var veldig dårlig timing, fordi vi i starten av
måneden hadde fått gode nyheter fra legene – for første gang. Kreftsykdommen
var under kontroll, og noen av metastasene var blitt mindre. Glenn hadde det
faktisk ganske fint.

På sykehuset måtte Glenn legges i respirator. Cecilie var
der så å si hele tiden i de 10 dagene han lå i respirator.

2025 gikk over i 2026. Cecilie håpet så inderlig at Glenn
skulle våkne igjen, men det gjorde han aldri. 5. januar døde Glenn, kun 30 år
gammel. De fikk kun ett år, fire måneder og 18 dager sammen. Fra
pangforelskelse, til bunnløs sorg.

– Tiden etter var underlig. Skrekkelig. Det føltes litt som
at tiden ikke eksisterte. Jeg hadde akkurat mistet mitt livs store kjærlighet,
og var alene.

Cecilie blir begynner å gråte av å tenke tilbake på det. Det
er ikke engang et halvt år siden.

– Når jeg tenker tilbake på de siste månedene undrer jeg på
om jeg i det hele tatt har levd. Det har vært så vanskelig, at jeg ofte bare
har blitt sittende og se ut i luften.

BLE BRÅTT SYK: Glenn ble brått alvorlig syk, og de siste dagene lå han i respirator. Foto: Privat

Største savnet

– Hva savner du mest?

– Alt, svarer Cecilie, uten betenkningstid.

– Jeg savner ikke kun Glenn, men måten han fylte rommet på.
Hvordan han gjorde gode ting for andre mennesker, og ikke minst hva han gjorde
for meg. Han lærte meg å se livet på en ny måte. Ga meg nye perspektiver. Viste
hvordan man kan snu negative ting til noe positivt. Hver dag var han takknemlig
over å ha fått en ny dag på jorden. Han gjorde meg til den beste versjonen av
meg selv, og jeg savner den jeg var, med han.

Cecilie forteller at sorgen ikke har blitt lettere å bære,
men hun merker at sorgen har tatt bolig i henne, og blitt en del av henne. Og
så må hun lære seg å leve med den.

– Sorgen blir ikke lettere, men kanskje mer gjenkjennelig.
Jeg klarer å akseptere det mer nå, og har funnet en slags ro i sorgen. Man må
bare ta tiden til hjelp. Det sies at tiden leger alle sår, og jeg mener bestemt
at tiden er din venn. Jeg er forbanna lei meg, men jeg aksepterer at jeg er
ulykkelig, lar meg selv ha tunge dager og gir meg selv plass til å gråte om jeg
trenger det. Jeg neglisjerer ikke følelsene mine.

REISE: KKs Silje Helgessen tipser om et reisehack hun alltid bruker i ferien – som finnes i telefonen din. Video: Oskar Brusén/Maya Olsson

Tanker om å finne kjærligheten på ny

– Tror du at du kan finne kjærligheten på ny etter hvert?

– Jeg føler fortsatt at jeg er lojal overfor Glenn, og det
er jo ganske ferskt. Jeg er hans, og han er min. Jeg føler meg ikke singel.
Ikke ennå.

Cecilie stopper opp og tenker litt. Forteller at de to ble forlovet i september i fjor, og at dette var noe han snakket om da.

– Jeg vet godt hva Glenn ønsker for meg. Da han gikk ned på kne, sa han at hans ønske er at jeg skal finne kjærligheten igjen, og bli lykkelig. Han vil at jeg skal bli elsket igjen, og jeg vet at dersom jeg tenker
rasjonelt og ser for meg fremtiden, har jeg jo hele livet foran meg. Selvsagt
skal jeg finne kjærligheten igjen på et tidspunkt. Men jeg har det ikke
travelt.

Foto: HBO Max

Tanken er litt overveldende akkurat nå, forteller Cecilie.

– Jeg håper det ikke blir en skremmende ting for meg. Når du
har mistet kjæresten på den måten, kan man bli litt redd for å elske igjen.
Fordi jeg er så redd for å miste igjen. Men jeg håper det kommer på en naturlig
måte, og at jeg ikke er redd for det.

For Cecilie har det vært god hjelp å skrive dagbok, meditere
og være ute i naturen. Og ikke minst å snakke om det.

– Det er tungt og ubehagelig å snakke om, men det er viktig.
Jeg har stor tro på at man skal snakke om det som er vanskelig, og ikke bære på
det alene. Jeg har vært åpen på sosiale medier, og plutselig funnet et lite
samfunn med andre som er i samme situasjon. Det er fint å vite at jeg ikke er
ensom i sorgen.

Har du et tips?

Hei, jeg heter Ida Bergersen, og er journalist i KK. Har du et tips, en historie du vil fortelle eller et felt du mener vi bør skrive om?