ISTANBUL (Dagbladet): Psykiateren i 50-åra trekker oppgitt på smilebåndet, når Dagbladet møter ham i den tyrkiske storbyen Istanbul. 

Han er oppgitt og opplever det som forferdelig ubehagelig å oppdage at han i to år har vært hemmelig siktet etter kidnappingen av Anne-Elisabeth Hagen.

Psykiateren, som er norsk statsborger, er nå – når som helst – villig til å forklare seg for Kripos-etterforskerne. Sammen med betjentene i Øst politidistrikt har Kripos i snart åtte år jaktet på dem som trolig kidnappet og myrdet Anne-Elisabeth Hagen.

Fortsatt har psykiateren adresse hjemme i Norge. Men store deler av året har han tilhold i Europas største by, Istanbul. 

– Her har jeg mye familie, og lever et godt liv.

Etter å ha tatt imot Dagbladet, ønsker psykiateren å vise oss sin nye hjemby. Verdensbyen som har en fot i både Europa og Asia. Bosporos er stredet som deler den europeiske delen og den asiatiske delen av Tyrkia, og forbinder Marmarahavet med Svartehavet.

– Du får aldri nok av Istanbul. Denne byen har alt. Basarene, minnene fra det Det osmanske riket. Hagia Sophia, Topkapi-palasset og Sultan Ahmed-moskeen (også kjent som Den blå moské), bare for å nevne noen, sier psykiateren.

EUROPAS STØRSTE BY: Istanbul er bindeleddet mellom Europa og Asia. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet

«Kjenner ikke Hagen»

Den da 67 år gamle kvinnen, som er gift med milliardæren Tom Hagen, forsvant fra sitt hjem i Sloraveien på Lørenskog den 31. oktober 2018.

– Jeg har aldri kjent verken Anne-Elisabeth eller Tom Hagen, og jeg har ingenting med saken å gjøre, sier psykiateren.

– Men hvorfor har politiet siktet deg, hvis du ikke har noe med saken å gjøre?

– Det må politiet svare for. Men jeg antar at de har funnet ut at jeg kjørte på Strømsveien, og at min telefon derfor var i nærheten av Sloraveien, da hun forsvant. Telefonen min har blitt registrert på to telemaster, mens jeg kjørte forbi området på motorveien. Sammen med registrering i bompengeringen, er det en periode på 76 minutter som politiet har hengt seg opp i.

– Jeg forstår at politiet blir nysgjerrige på hva jeg gjorde i det tidsrommet. Sannheten er helt ufarlig:

– Jeg kjørte forbi på motorveien for å trene på et helsestudio på Strømmen. Der trener jeg hver dag, når jeg er i Norge. For ordens skyld har jeg aldri vært eller hatt noe å gjøre i Sloraveien, utover det faktum at jeg har kjørt forbi, sier psykiateren.

– USKYLDIG: – Det er korrekt at jeg har kjørt forbi stedet hvor Anne-Elisabeth Hagen ble kidnappet. Men det betyr ikke at jeg har noe med saken å gjøre, sier den siktede psykiateren. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet

Avlyttet

Dagbladet kan nå avsløre at psykiateren har vært etterforsket i Hagen-saken i flere år. I 2018 ble han først telefonavlyttet av politiet. Da avlyttet etterforskerne alle samtaler han hadde på mobilen.

I 2024 ble psykiateren oppringt og spurt om han kunne komme til et avhør i Hagen-saken.

– Jeg trodde det var tull. Nærmest «spam». Dagen etter ringte de advokaten min, og ville ha meg i avhør. Den påfølgende dagen svarte jeg nei til å bli avhørt, forteller mannen til Dagbladet.

– Hvorfor ville du ikke møte i avhør?

– Jeg har sonet to dommer for økonomisk kriminalitet, og sittet flere år i fengsel. For noen år siden ble jeg siktet i en ny straffesak. Da satt jeg ti måneder uskyldig isolert i varetekt. Det var helt grusomt. Da saken ble ført for retten, ble jeg blankt frifunnet for de alvorlige anklagene. Men jeg ble dømt for brudd på arbeidsmiljøloven. Retten slo fast at jeg ikke hadde noe med saken å gjøre. Den dag i dag, flere år etter at jeg ble pågrepet og kastet i varetekt, har jeg verken fått en unnskyldning eller en erstatning, forteller psykiateren.

AVHØR: – Politiet kan når som helst avhøre meg på videolink, sier den siktede psykiateren. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet

«Fryktelig ubehagelig»

Noen unnskyldning fra politiet eller påtalemyndigheten er det lite trolig at han noen gang får. Fortsatt behandler Sivilrettsforvaltningen spørsmålet om en økonomisk erstatning for urettmessig straffeforfølgelse.

Da psykiateren ikke ønsket å la seg avhøre, gikk politiet til retten, og fikk tillatelse til å kontrollere datatrafikken på psykiaterens mobil.

Først nå i mai, forsto han at han hadde vært under etterforskning i to år.

– Jeg mottok et brev fra politiet, hvor det ble opplyst at jeg var siktet i saken, og at de hadde hentet ut teledata fra min telefon, og tatt beslag i trafikkdata og signaliseringsdata.

– Hvordan reagerte du på at du var siktet i Hagen-saken?

– Det var fryktelig ubehagelig å få vite at politiet i to år har trodd at jeg hadde noe med saken å gjøre.

NYTER LIVET: – Selv om jeg er uskyldig siktet i Norges mest omtalte kidnappings-saken, nyter jeg livet Basarene i Istanbul, forteller psykiateren. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet

Ønsker avhør

– Hvorfor sa du nei til å bli avhørt i 2024?

– Jeg fryktet at politiet nok en gang skulle varetektsfengsle meg. Etter å ha sittet uskyldig isolert i varetekt i ti måneder, er jeg skeptisk til politiet. Derfor ønsket jeg ikke å bli avhørt, i en sak jeg ikke har noen kunnskap om, sier mannen til Dagbladet.

– Vil du bli avhørt nå?

– Etter at jeg ble gjort kjent med siktelsen, kontaktet min advokat Victoria Holmen politiet. Hun formidlet at jeg var villig til å stille i avhør – et videoavhør fra enten Det norske konsulat i Istanbul, eller fra ambassaden i Ankara.

«Vet ingenting»

– Men du var på Lørenskog da Anne-Elisabeth Hagen ble kidnappet?

– Jeg har aldri hatt noe å gjøre i Lørenskog. Men mellom 2015 og 2018 kjørte jeg den veien ofte. Utelukkende for å trene med venner på Strømmen. 

Det framholder mannen at han vet fordi han «alltid ringte familien min da jeg satt i bilen og kjørte til treningsstudioet». 

– Når jeg hadde trent og skulle hjem til Oslo, brukte jeg mobilen til å ta jobbsamtaler på veien hjem. Politiet har alle bevisene: Telefonloggen min, og bompengepasseringene. Mine treningsvenner kan også bekrefte dette. Alt viser at jeg snakker sant.

– MERKELIG: – Det er merkelig at politiet ikke vil avhøre meg, slik at de kan sjekket meg ut av saken, sier psykiateren. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet

– Hadde det ikke vært greit å reise hjem til Norge, slik at Kripos kunne avhørt deg der?

– Jeg var i Norge 17. mai, og til i begynnelsen av juni. Nå har jeg ingen planer om reise til Norge de nærmeste månedene. Advokaten min har formidlet til politiet at jeg er villig til å forklare meg, og har anmodet om at avhør gjennomføres så snart som mulig. Politiet har av en eller annen grunn ikke funnet grunn til å prioritere dette.

– Har du kunnskap om hvem som står bak kidnapping av Anne-Elisabeth Hagen?

– Absolutt ikke! Jeg ante ingenting om denne saken før politiet plutselig koblet meg til den. Nå ser jeg at listen over mistenkte er lang. Det som gjør vondt, er at en person som selv er i politiets søkelys, leker journalist og legger ut navnet og bildet mitt i såkalte nettaviser. Det er svært ubehagelig og krenkende. Det er både belastende og vondt for min familie, at jeg blir knyttet til den grusomme saken.

«Gapestokk»

– Selvfølgelig håper og tror jeg at politiet kan oppklare saken snart, slik at sannheten kommer fram, sier den siktede mannen.

– Tror du det er noen som vil skade deg, som har gitt informasjon/tips til politiet om deg?

– Nei! Jeg antar at årsaken til at politiet forsøker å koble meg til kidnappingen, må være mobiltelefon min. Det er helt sikkert korrekt at jeg og mobilen var i området på det aktuelle tidsrommet. Men det betyr ikke at jeg har noe med saken å gjøre.

– Det som faktisk skader meg, er den gapestokken media og nettroll har satt meg i. Straffedømte personer legger ut fullt navn og bilde av meg på nettet. Det har igjen ført til at folk som mangler egen dømmekraft, kontakter meg og familien min med trusler. Det er ekstremt skummelt og utmattende.

Psykiateren har ikke søkt om fornyet autorisasjon til å jobbe som lege og psykiater i Norge. Han ble fratatt legelisensen etter at han ble dømt for økonomisk kriminalitet.

– DYPT URETTFERDIG: – Det er både vondt og urettferdig å bli siktet i en sak jeg ikke har noe med å gjøre, sier psykiateren. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet

«Psykisk belastning»

Han opplever det han og familien nå gjennomgår, som siktet og uthengt, som dypt urettferdig.

– Det er riktig at jeg mistet autorisasjonen for minst fem år da jeg ble dømt. Jeg har ikke søkt om å få den tilbake, men jeg kan jobbe som lege og psykiater i andre europeiske land.

– Jeg respekterer politiets arbeid, men det kan bli dypt urettferdig og belastende, dersom saken min bare blir lagt i en skuff fordi de må prioritere andre. Gode politifolk bør forstå den enorme psykiske belastningen dette er for en uskyldig person. Enten får de pågripe meg, eller så får de sjekke meg ut av saken og renvaske meg.

– Har du tillit til norsk politi?

– Jeg stoler på systemet, og jeg vet at alle kan ta feil. I den forrige saken låste politiet seg til en teori som overhodet ikke stemte. Du kan kalle det tunnelsyn. Jeg ble fullstendig frikjent i lagmannsretten. Dommerne skrev svart på hvitt at jeg var uskyldig. Min største frykt nå er at politiet skal gjøre akkurat den samme feilen som da. At de vil holde fast på meg, bare fordi de føler et enormt press for å løse saken.

Ønsker renvaskelse

– Det er en ubeskrivelig tung bør å bære. Min familie og jeg betaler en skyhøy pris bare fordi jeg dro på trening den dagen i 2018. Det er grusomt å se navnet sitt bli delt i høyreekstreme grupper på nett, spesielt når vi vet at de som sprer løgnene er kriminelle folk som prøver å avlede politiets oppmerksomhet fra seg selv.

Psykiateren er tydelig preget av at navn og bilde av ham er publisert på en rekke nettsteder.

PREGET: – Nå ønsker jeg bare at politiet forstår hvor ødeleggende denne siktelsen er for meg og min familie, sier psykiateren. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet

– Det er det tøffeste av alt. Mange tror blindt på alt de leser på nett, uten å tenke på at det sitter en uskyldig familie på andre siden som blir knust av det. Jeg vet at jeg ikke har gjort noe galt. Nå ber jeg bare om at politiet forstår hvor ødeleggende dette er, gjør jobben sin raskt, og renvasker navnet mitt så vi kan få livene våre tilbake.

Psykiateren, som er norsk statsborger, forteller at han oppholder seg på tre måneders turistvisum i Tyrkia. Han er opprinnelig perser, men på grunn av regimet i Iran, kan han ikke reise tilbake til sitt hjemland.

«Svært diffus»

Advokat Victoria Holmen er kritisk til politiets siktelse mot psykiateren. På telefon fra Oslo til Istanbul sier hun til Dagbladet:

– Siktelsen mot min klient er svært diffus. Politiet har heller ikke formulert et grunnlag for siktelsen – hva han skal ha gjort i denne forsvinningssaken, sier advokat Victoria Holmen.

Hun bekrefter overfor Dagbladet at det er riktig at hun både har tatt initiativ til et avhør, og tilrettelagt for at et avhør kan gjennomføres så raskt som mulig.

 – Fordi min klient befinner seg i Istanbul, har jeg gjort de nødvendige undersøkelser og tilrettelagt for at avhøret kan skje derfra uten hindringer for politiet i Norge, sier Holmen.

Samtidig bekrefter hun overfor Dagbladet at sist gang psykiateren ble spurt om å å stille i avhør, hadde han bare status som vitne.

– DIFFUS: Advokat Victoria Holmen mener siktelsen mot hennes klient – psykiateren – er diffus. Foto: Privat

– Han valgte derfor å takke nei. En siktelse er svært belastende. Han vil naturligvis at etterforskningen rettet mot ham blir avsluttet så snart som mulig.

– Initiativet er også tatt fordi det er viktig at politiet ikke bruker mot min klient at han ikke er villig til å forklare seg i en situasjon hvor han er siktet, sier Holmen.