- Granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner leverer sin endelige rapport mandag.
- Rapporten undersøker om norske myndigheter har hatt god kontroll og avdekker mulige ulovlige eller uetiske forhold.
- Utvalget ble opprettet etter VG-avsløringer om ulovlig adopsjon.
- Lene Vågslid mottar rapporten som barne- og familieminister.
Vis mer
– Det har vært ulovlige eller uetiske forhold i forbindelse med utenlandsadopsjoner til Norge, sier Camilla Bernt.
Bernt er jusprofessor ved Universitetet i Bergen og leder for granskningsutvalget for utenlandsadopsjoner, som mandag la frem sin endelige rapport.
Utvalget har gransket utenlandsadopsjoner på systemnivå. De har undersøkt både mulige lovbrudd og uetiske forhold, samt risikoen for at slike forhold har forekommet.
Ifølge utvalget har norske myndigheter i flere tilfeller vedtatt endelig adopsjon uten å vurdere om lovens vilkår var oppfylt.
– Norske myndigheter har ikke hatt tilstrekkelig kontroll, og det er alvorlige funn, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).
Utvalget peker også på mangelfull kontroll med adopsjoner, utilstrekkelig tilsyn med adopsjonsformidlerne og risiko for at økonomiske insentiver har påvirket adopsjoner.
Lene Vågslid (Ap) mottar rapporten fra utvalget. Hun sier at norske myndigheter ikke har hatt tilstrekkelig kontroll med utenlandsadopsjoner. Foto: Annemor Larsen / VG
Rapporten er på over 750 sider og går gjennom utenlandsadopsjoner til Norge fra 1950-årene og frem til i dag.
Mer enn 20.000 nordmenn har blitt adoptert fra utlandet.
Utvalget har hatt som mandat å granske adopsjoner fra tolv land: Bangladesh, Brasil, Chile, Colombia, Costa Rica, Ecuador, Etiopia, Indonesia, Kina, Sri Lanka, Sør-Korea og Vietnam. Til sammen utgjør adopsjonene fra disse landene rundt 80 prosent av alle utenlandsadopsjoner til Norge.
Granskingen omfatter også de tre adopsjonsorganisasjonene Verdens Barn, Adopsjonsforum og InorAdopt.
Fra 2019 ble kontrollen med adopsjoner skjerpet.
– Antallet utenlandsadopsjoner var på sitt høyeste i 2002. Fra 2005 har det vært en kraftig nedgang, og de siste årene har det vært svært få adopsjoner, sier Bernt under pressekonferansen.
Høy risiko for feil i flere adopsjonsland
Et av eksemplene Bernt trekker frem, er adopsjoner fra Chile. Hun sier det var høy risiko for feil og ulovligheter i adopsjoner fra landet i perioden 1985–1995.
Ved adopsjon fra Etiopia er det funnet risiko for at foreldres avgjørelse var økonomisk motivert.
I Kina bidro økonomiske insentiver og høy etterspørsel til økt risiko for feil på 2000-tallet.
Bernt trekker også frem Sør-Korea, som står for rundt 32 prosent av alle utenlandsadopsjoner til Norge. Hun beskriver myndighetskontrollen som svært mangelfull.
Camilla Austbø g Simon Eriksen Valvik var på plass under pressekonferansen. De har fortalt historiene sine i VG tidligere og oppdaget gjennom våre avsløringer at de er i slekt.
Adopsjonsutvalget ble nedsatt av regjeringen i juni 2023.
Oppgaven deres har vært:
- å finne ut om norske myndigheter har hatt god nok kontroll med utenlandsadopsjoner
- avdekke om det har vært ulovlige eller uetiske forhold ved utenlandsadopsjoner til Norge
Det er barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) som overrekkes rapporten fra utvalget.
Gransking etter VG-avsløringer
VG publiserte i 2023 en serie artikler om ulovlig adopsjon.
Granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner ble opprettet etter avsløringene.
Daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) ville gi dem to år på å undersøke adopsjoner fra alle land Norge har samarbeidet med.
Daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) Foto: Hallgeir Vågenes / VG
BufdirBufdirBarne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som har ansvaret for adopsjoner til Norge, anbefalte i etterkant at alle adopsjoner skulle stanses midlertidig.
Statråden ønsket mer informasjon på bordet, men adopsjoner fra flere land ble likevel stanset i Norge. Bufdir kunne ikke være sikre på at adopsjonene fra disse landenedisse landeneDe åtte landene er Madagaskar, Fillipinene, Thailand, Taiwan, Peru, Sør-Afrika, Tsjekkia og Ungarn. gjennomføres på en lovlig, etisk og forsvarlig måte.
Det fikk blant annet organisasjonen Adopsjonsforum til å reagere.
Kun Colombia og Bulgaria er fortsatt åpne for adopsjon – i tillegg til at noen påbegynte adopsjoner fra Sør-Korea fremdeles kan fullføres.
Kritiserte norske myndigheter
Da utvalget leverte sin delrapport om adopsjon fra Colombia og Ecuador i januar 2025, trakk utvalgsleder Camilla Bernt frem historien til Camilla Austbø fra Skien, som ble kidnappet og adoptert til Norge fra Ecuador som treåring.
Da moren hennes klarte å spore opp at jenta var i Norge og krevde adopsjonen annulert, overførte UD og Adopsjonsforum pengesummer til Ecuador.
Deretter forsvant kravet om å få tilbake jenta.
I 2023 kunne VG avsløre at Camilla Austbø ble bortført fra sitt eget hjem i Ecuador, før hun ble adoptert til Norge. Foto: Espen Rasmussen / VG
– Dette er i strid med forvaltningsloven og grunnleggende prinsipper om barnets beste, sa Bernt.
Utvalget rettet den gang kritikk mot både norske myndigheter og foreningen Adopsjonsforum.
– Vi ser alvorlig på det vi har funnet, sa utvalgsleder Camilla Bernt da hun leverte delrapporten til daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe.
Utvalgsleder Camilla Bernt leverte delrapporten fra granskingen til daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe i januar 2025. Foto: Terje Pedersen / NTBLivet snudd på hodet
– Jeg kjenner jeg er spent. Det blir fint å få dette arbeidet avsluttet og lagt frem, sier Simon Eriksen Valvik før pressekonferansen.
VG fortalte hans historie om adopsjon fra Ecuador i 2023.
– For meg betyr det mye å høre hva de har kommet frem til og hva de peker på. Livet mitt er blitt snudd på hodet, med mye nytt å ta inn. Rapporten er en bunke ark, men for meg er det et liv og en del av meg, sier han videre.
Camilla Austbø og Simon Eriksen Valvik fotografert da delrapporten ble lagt frem i januar 2025. Foto: Helge Mikalsen / VG
Også Camilla Austbø er til stede på pressekonferansen.
– Departementet må ta stilling til det som kommer frem i rapporten. Jeg er spent på om det kommer en beklagelse fra norske myndigheter, sier hun til VG.
Utvalget har gjennomført en granskning på systemnivå, og har forsøkt å gi en samlet fremstilling om hvordan systemet har vært regulert og fungert i Norge i ulike perioder fra 1950-tallet og frem til i dag.
Les også