Kronprins Haakon (52) var i Japan

Hverken overfisket, kvotekrangelen, fiskepresset eller salgsstoppet var tema da kronprinsen besøkte fiskerinæringen i Japan. – De har grillet meg, innrømmer Norges sjømatutsending. 

I CAPS OG DRESS: Kronprins Haakon fikk omvisning på sjømarked, og i tre dager snakket han fisk – med fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss ved sin side. Men ett tema forble usnakket. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet

Kort fortalt

Makrellen er truet på grunn av overfiske og kvotekrangel.

Kronprinsen besøkte fiskerinæringen i Japan uten at krisen ble diskutert.

Norge og flere land har overfisket makrellen i flere tiår.

Japan er avhengig av norsk makrell, men kvotene må kuttes for å bevare bestanden.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

Ordet «kjempekrise» er det sjømatutsendingen selv som bruker. Johan Kvalheim er direktør for Norges sjømatråd i Japan. 

Nå begynner det å bli mangel på makrell også her i Japan, i landet der de henter 50 prosent av all makrellen de spiser fra Norge.

Dagbladet sitter med Kvalheim på restauranten Sushiro i Yurakucho, Tokyo. Kronprins Haakon har akkurat forlatt bygget etter å ha sittet ved nabobordet. «Statistene» som satt rundt i lokalet kan senke skuldrene igjen etter blitsregnet fra pressenorge, Slottets kommunikasjonsstab og Innovasjon Norge, som alle er med på kronprinsens sjømatturné. 

PÅ RESTAURANT: Johan Kvalheim og Dagbladets journalist blir sittende igjen på Sushiro midt i Tokyo etter at kronprinsen har gått. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet

På løpende bånd hadde kronprinsen fått servert norsk laks og makrell. «Veldig stor stas», sa direktør Kvalheim mens det hele pågikk. Ved siden av kronprinsen satt fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss og to japanere fra Food & Life Companies LTD, som eier sushikjeden. 

NAM NAM: Kronprins Haakon spiste sushi den morgenen sammen med mennene bak restauranten som har blitt et slags McDonalds for sushi. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet

Historien om hvordan det står til med makrellfisket i Norge, var ikke en del av det journalistene og fotografene – eller kronprins Haakon (52) – fikk høre om på den tre dager lange japanreisen før han dro hjem til sin lungesyke kone, kronprinsesse Mette-Marit. 

Kritisk nivå

Makrellframtida er dyster, sa forskningssjef Havforskningsinstituttet, Geir Huse, i en av Dagbladets mange saker om makrellen før kronprinsens reise. 

 – Den nedadgående trenden må bli snudd umiddelbart for å unngå bestandskollaps, sa Huse. 

Fiskekrisa handler blant annet om at: 

  • Norge, Storbritannia, Island, Færøyene, EU, Grønland og Russland har overfisket makrellen i flere tiår.

  • Gytebestanden er under kritisk nivå, ifølge Havforskningsinstituttet og Det internasjonale havforskningsrådet ICES.

  • De anbefaler en makskvote på 174 357 tonn for 2026. Norge, EU, Island, Færøyene og Storbritannia har blitt enige om en kvote på rundt 300 000 tonn.

  • Norge og Storbritannia er de to statene som fisker mest makrell hvert år.

  • I desember i fjor ble Norge, Storbritannia, Færøyene og Island enige om følgende fordeling av makrellen: Storbritannia 30,55 prosent, Norge 26,40, Færøyene 12 og Island 10,5.

  • Russland er ikke en del av avtalen. 

  • EU ønsket i utgangspunktet 70 prosent reduksjon i eget fiske, men medlemsstatenes fiskeriministre sluttet seg til avtalen over. 

  • Det betyr at de kutter 48 prosent i forhold til 2025-makrellfisket. 

I bakgrunnsheftet Dagbladet fikk før rundturen, sto det at «den norske makrellen har i flere årtider vært et anerkjent (trusted) og ofte brukt (widely used) produkt i det japanske markedet. Den er «anerkjent for kvalitet og egnethet for det japanske kjøkkenet». 

Prisene til værs

Men nå er tidene i ferd med å snu, også her. 

– Det er kjempekrise i Japan, gjentar Kvalheim. – Kvota gikk 50 prosent ned i fjor, 20 prosent ned i år. Prisen blir rocket high. Nå går det fra å være for hvermansen til en fisk du kanskje spiser en gang i måneden eller to, til spesielle anledninger – fordi den er blitt så dyr, sier Kvalheim. 

– Når kronprinsen kommer hit, er det suksessen som vises fram. Prøver man å selge inn en historie som er bedre enn den egentlig er? 

KRONPRINSEN, UTSENDINGEN OG MINISTEREN: Det var god stemning da kronprins Haakon, Johan Kvalheim og fiskeriminister Marianne Næss forlot restauranten i Tokyo. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet

– Nei. Historien er fortsatt en suksess, norsk laks og makrell er fortsatt populære i Japan, men som i alle bransjer går det i perioder opp og ned. 

Akkurat nå er det spesielt makrellkvotene som er utfordrende, men med god forvaltning er det noe som vil «løse seg på sikt», sier han.

– Vi må huske at bærekraft handler om god forvaltning. 

– De har grillet meg

Kvalheim har jobbet i Tokyo i fem år, og bor her med familien. Seinere i år skal de alle tilbake til Tromsø.

Da må direktøren forberede seg på et Norge der prisen på Stabbur-Makrell har skutt til himmels. I England har enkelte butikker sluttet å selge makrell. 

SNAKKET OM KLOKKA: Dagbladet stilte kronprins Haakon et siste spørsmål på reisen hans i Tokyo. Den handlet om klokka hans, som han bærer selv i møte med de «virkelig rojale» – og seansen fikk ham til å le. Video: Therese Doksheim Skaug / Dagbladet

I Japan har er en del av jobben hans å reise rundt og møte de store kjedene som kjøper inn norsk fisk. Dagbladet blir med når han besøker et supermarked en  taxitur unna restauranten der kronprinsen fikk servert sushi. 

Kvalheim er stolt, tross krisa. Japanere opplever å bli «blåst av banen» når de møter den norske fiskerinæringen, forteller han. 

TO TOMLER: Kvalheim var fornøyd etter møtet med kronprinsen på Sushiro i byen der førstnevnte bor. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet

– De har egne bærekraftkomiteer. Jeg har hatt «eksamen» med dem, der jeg har vært alene og de har væt 15 på den andre siden av bordet. De har grillet meg om norsk bærekraft, for jeg sier at vi har ingenting å skjule. «Du kan spørre om hva som helst», sier han. 

– I alle rapporter, alle undersøkelser, så sier de «vi har ikke flere spørsmål», forteller han. 

Internasjonalt ser de til norsk produksjon, ifølge direktøren. «Alt dere har lagt fram av dokumentasjon er mer enn godt nok for at vi skal stole på Norge». Det er fascinerende. Men vi er ikke gode på å kommunisere det ut.

– Hva mener du?

NORSK I JAPAN: I fiskedisken er det norske flagg på maten. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet

– Vi tenker at alle vet hvordan vi jobber. Men de gjør jo ikke det. Du skjønner jo at folk ikke setter seg inn i fiskeriforvaltning og kontrollregimet og alt. Men i det store og det hele, her i Japan, har alle stor tillit til hvordan vi driver forvaltning. De bruker det som et eksempel på vellyket fiskeriforvaltning. Det er fordi vi gjør det ikke alene, men i internasjonalt fora, ICIS, som setter internasjonale grenser. 

Framtidshåpet

Kvalheim står over kjøledisken på supermarkedet. Han viser forskjellen på chilensk og norsk laks («mye bedre farge på den norske»). 

FROKOSTEN: Det ble sushi til frokost den morgenenen i Tokyo. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet

Han ville vise kronprins Haakon restauranten her fordi det er «turistattraksjonen nummer én». Japanernes hverdagsmat.

Først svarte restauranten nei, sier Kvalheim. De hadde ikke tid, kundene måtte komme først. 

– Men da vi sa at vi bare trengte å være her én time før de åpnet, var det mulig, ler han.

Siden makrellen er truet, er neste fisk på lista sild. I Hachinohe, som kronprinsen ikke fikk besøkt fordi han kortet ned reisen med én dag på grunn av konas helse, blir «det nye alternativet» presentert. 

Den er framtidshåpet, til makrellen er friskmeldt igjen. 

Japanerne forstår det når de sier at de må kutte kvotene for å ta vare på bestanden, sier Kvalheim. Deres frykt er at den skal forsvinne helt. 

HÅPET: Er sild! Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet

Sushirestauranten var en høydare, sier fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss, som fulgte kronprinsen på sine tre dager i Tokyo. 

Nå står hun i vernedrakt og munnbind i et rom som lukter sjø.  

– Sild er jo en fantastisk råvare – både sunn og smakfull. Klarer produsentene å treffe det japanske markedet med riktige produkter, er jeg helt overbevist om at silda kan få en enda sterkere posisjon i Japan framover.