(Nettavisen): Kiwi- og Rema 1000-kundene er blant dem som betaler regningen for opprydding av plast langs norskekysten gjennom plastposeavgiften i dagligvarebutikker.
En betydelig del av ryddejobben er å fjerne søppel som kan spores til den lønnsomme oppdretts- og fiskerinæringen.
De fire største norske oppdrettsselskapene på Oslo Børs, Mowi, Salmar, Lerøy Seafood og Grieg Seafood, er til sammen verdt 200 milliarder kroner. De største eierne, som John Fredriksen og Gustav Magnar Witzøe, er blant verdens rikeste nordmenn.
Likevel er det pengene til vanlige forbrukere, gjennom plastposeavgiften du betaler, som brukes til å rydde opp etter selskapene.
Kunder betaler for kystrydding
Nye tall viser at Handelens Miljøfond brukte 114 millioner kroner på kyst- og strandrydding i 2025. Pengene kommer fra plastposene forbrukere kjøper i butikker over hele landet. I dag går fire kroner fra hver plastpose du kjøper til Handelens Miljøfond.
Samtidig er det fortsatt ikke på plass noen ordning som gjør at fiskeri- og oppdrettsnæringen selv må bidra økonomisk til oppryddingen, til tross for at mye av avfallet som samles inn stammer fra nettopp disse næringene.
– Målet for neste strategiperiode er å få med de blå næringene, og vi er i dialog med ulike parter for å få det til, skriver kommunikasjonssjef Stian N. Kallekleiv i Handelens Miljøfond til Nettavisen.
Les også: Rema 1000s nye bonus-grep: – Kjempeskeptisk til utviklingen
Fondet opplyser at programmet «Rydd i Tide» nå er under omstrukturering, og at en ny innretning skal være klar i løpet av høsten. Handelens Miljøfond har samtidig vedtatt å videreføre satsingen minst ut 2029.
Da Nettavisen undersøkte pengebruken i Handelens Miljøfond i juni i fjor, opplyste fondet at mye av plasten som ryddes langs kysten kommer fra fiskeri, havbruk og annen næringsvirksomhet.
Fondet signaliserte samtidig et ønske om å få flere næringer med på finansieringen av ryddearbeidet.
Mer enn ett år senere er det fortsatt ikke etablert noen ordning som sikrer at oppdretts- og fiskerinæringen betaler for opprydding etter egen forsøpling.
Naturvernforbundet: – Skikkelig ille
Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen mener utviklingen går altfor sakte.
– Det er et stort problem at andre næringer og aktører ikke gjør jobben som oppdrettsnæringen og fiskerinæringen burde gjort selv. Vi finner masse spøkelsesgarn, plastsnører og annet søppel langs kysten. Det er skikkelig ille at de ikke gjør nok selv for å ta ansvar for sitt eget avfall, sier han.
Gulowsen mener næringene i praksis nyter godt av at andre tar kostnaden.
– Det tragiske er at oppdrettsnæringen og fiskerinæringen fortsatt ikke blir stilt til ansvar. I mellomtiden står Handelens Miljøfond der og sørger for at ryddingen likevel skjer, noe som kanskje gjør det enda lettere for næringen å gjemme seg. Det er en helt urimelig konkurransefordel, sier Gulowsen.
OM LAKSEMILLIARDÆRER: Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen mener, oppdrett og fiskeri burde ta mye større ansvar for rydding av søppel langs kysten.
Foto: Fartein Rudjord (Naturvernforbundet)
Les også: Kaffeposen irriterer: – Jeg synes det er litt sleipt
Næringen selv avviser kritikken.
– Så å si alle selskaper har jevnlig egne ryddeaksjoner i samarbeid med lokale krefter. I tillegg støtter en de ulike organisasjoner som organiserer plastrydding både økonomisk og med mannskap og båter, sier kommunikasjonssjef Krister Hoaas i Sjømat Norge til Nettavisen.
Regningen havner hos kundene
Handelens Miljøfond finansieres gjennom plastposesalget i norsk varehandel.
Dermed er det folk som handler middag, melk og brød på Kiwi, Rema 1000 og andre butikker som finansierer summen på 114 millioner kroner som ble brukt på kystrydding i 2025. Gulowsen i Naturvernforbundet mener situasjonen er uholdbar.
– Legitimiteten i den øremerkede avgiften blir svakere hvis man rydder for andre næringer som er så rike at de kan rydde selv. Det som er enda dummere er hvis man betaler for Norges rikeste næring som mangler vilje til å rydde etter seg selv, sier Gulowsen.
Sjømat Norge: – Det er enda dummere
Sjømat Norge svarer slik:
– Det er enda dummere å framsette påstander som ikke stemmer, sier Hoaas til Nettavisen.
– Det bygger på en åpenbar misforståelse at sjømatnæringen, både havbruk og fiskeri, ikke gjør noe for å rydde plast langs kysten og «kjøper seg fri», sier han.
AVVISER KRITIKKEN: Kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Krister Hoaas, mener det er helt feil at næringen ikke tar ansvar for å rydde.
Foto: Sjømat Norge
Les også: Kiwi provoserer med det norske landslaget
Han viser blant annet til prosjektet «Framtidshavet» og rydding i Hardangerfjorden og Sognefjorden.
– I begge disse store ryddeaksjonene er havbruksnæringen avgjørende for aksjonenes suksess. For eksempel stilte havbruksselskaper med 70 fartøy med mannskaper under «Rein Hardangerfjord», sier Hoaas.
Verdt å nevne er at dagligvarekundene var med å betale denne ryddingen også. «Framtidshavet», «Rein Hardangerfjord» og «Rein Sognefjord» har fått plastposemillioner fra Handelens miljøfond.
Kan ikke svare om egne ryddekostnader
Hoaas opplyser at fiskeflåten samler opp plast og bruk de får i trål eller garn, hvor de tar dette med seg til land og leverer på egnet sted.
Like fullt brukes det altså 114 millioner plastposekroner i året på plastrydding langs kysten.
– Hvor mye penger bruker fiskeri- og oppdrettsnæringen selv på å rydde søppel langs kysten?
– Hva sjømatnæringen totalt har brukt på å rydde, har jeg ikke oversikt over, sier Krister Hoaas.
Han viser i stedet til et grep næringen tar for å forhindre forsøpling.
– I perioden fra 2005–2028 har FHF investert og skal investere 169 millioner kroner i prosjekter som har som mål å redusere plastutslipp fra norsk fiskeri- og havbruksnæring.
169 millioner kroner over 23 år blir drøyt sju millioner kroner i året. Den tilsvarer rundt en femtendedel av pengebruken som kommer fra plastposeavgiften.
Krever politisk handling mot oppdrettsgigantene nå
Gulowsen i Naturvernforbundet er utålmodig. Han mener myndighetene allerede har verktøyene som trengs.
– Jeg synes ikke man bør være tålmodig i det hele tatt. Handelens Miljøfond er et resultat av at dagligvarebransjen har tatt ansvar og satt av penger for å løse deler av sitt plastproblem. Ingenting tilsier at oppdrettsnæringen og fiskerinæringen – som er store, mektige og lønnsomme næringer i Norge – ikke skal kunne gjøre det samme, sier Gulowsen.
Han mener myndighetene allerede har verktøyene som trengs for å løse problemet, og etterlyser politisk handling.
– Regjeringen kan pålegge at oppdrettsnæringen og fiskerinæringen betaler for rydding etter egen forurensning. Det trenger man ikke bruke mange år på å finne ut av.