Kommentar

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi kom godt, resultatmessig til og med meget godt ut av vår første VM-sluttspillkamp på 28 år. Det gjorde også svenskene. Vi kommer ikke til å bli jekket ned på samme måte som de ble, for vi har mye bedre struktur i forsvarsspillet vårt enn de har. Likevel har vi noen av de samme utfordringene; vi er sårbare bakover, i større grad enn svenskene fordi vi er usikre på de individuelle defensive ferdighetene: Er vi gode nok én mot én? Er vi sterke nok i duellspillet? Svenskene hadde ikke orden på noen ting.

Landslagsledelsens svar på våre utfordringer:

Vi må bli bedre i angrep enn vi var mot Irak!

Dette er hva det handler om i timene før vi møter Senegal:

  • Klarer vi å finne den indre mentale balansen, det som heter spenningsnivået; kombinasjonen mellom nervøsitet og ro? I den første kampen så det ut som om det var 70-80.000 tilskuere, som det var, hvorav mange var kommet helt hjemmefra for å oppleve eventyret, som de hadde og at dette var den første VM-kampen på flere tiår for nasjonen og noensinne for spillerne, som det også var. Vi var preget. Vi fikk ikke ut vårt beste, i alle fall ikke i første omgang. Det påvirket rytmen. Vi var litt stive i bevegelsene, og i hodene.
  • Vi må «bli oss selv» med ball; tørre å avansere bakfra, spille oss gjennom ledd, å utfordre motstander med ball slik at det blir to mot én-situasjoner.
  • Vi må få Martin Ødegaard høyere i banen, og han må være rettvendt, altså med nesa mot den keeperen han ikke kjenner. Da kan han tre gjennom Haaland, vingene og andre midtbanespillere med korte pasninger som er umulig for motstanderen å fange opp. Også vingene må høyere i banen, slik at vi strekker ut motstanderen og tvinger dem til å spre seg i forsvarsspillet.
  • Til slutt det ene momentet som har med forsvarsspillet å gjøre: Vi må holde sammen, vi må tette igjen, sørge for at om motstanderen kommer seg forbi én, så ligger nestemann klar. Det var det svenskene ikke var i nærheten av å få til.

Kort sagt: Vi må gjøre som Finn Kalvik anbefalte: «Finne oss sjæl!».

Så kan det være at selv det ikke er godt nok, for Senegal er like god som Marokko. Det handler om et lag som faktisk er i stand til å slå absolutt hvem som helst, når som helst. Men det er vi også. Vi har i hvert fall noe som ingen andre lag har; en spiss som ikke lar seg stoppe, hvis det åpner seg rom og ballen blir spilt.

Det er i stor grad Martin Ødegaard som skal sørge for å servere Erling Braut Haaland. Han er vanligvis en av verdens beste i den rollen, og har vært det også i landslaget. Vi har tidenes beste norske landslag, takket være blant annet de to; Haaland og Ødegaard.

Da må begge være på sitt beste. Den ene er det. Jeg foreslår at vi samler oss i bønn om at han andre også må være det mot Senegal.

Les også

– Vi gjorde ingen ting for å score

Les også

Haaland – ikke til å begripe