Dagen etter at Xi Jinping viste frem landets militære styrke med en parade i Beijing, hadde kinesiske aksjer sitt største fall på fem måneder, skriver Financial Times.
CSI 300-indeksen falt 2,5 prosent, mens Hang Seng i Hongkong gikk ned over 1 prosent. Den teknologitunge STAR 50 stupte mer enn 5 prosent. Oppgangen i halvlederaksjer hadde drevet CSI 300 til høyeste nivå på tre år i august, men nå har mange investorer valgt å ta gevinst.
Bankaksjer steg, støttet av den såkalte «nasjonale troppen», statlige institusjoner som ofte går inn for å stabilisere markedet. Samtidig svekket en Bloomberg-rapport stemningen, der det fremgikk at finansmyndighetene vurderer tiltak for å kjøle ned aksjemarkedet.
Milliardtap for solindustrien
Samtidig sliter Kinas solindustri tungt. Seks av de største produsentene av solceller og paneler rapporterte et samlet underskudd på 20,2 milliarder yuan, nesten 29 milliarder kroner, i første halvår, dobbelt så mye som året før. Til sammenligning leverte bransjen rekordoverskudd i både 2022 og 2023.
Årsaken er overkapasitet og brutal priskonkurranse. I 2024 produserte kinesiske fabrikker 588 gigawatt solceller, mens samlet global etterspørsel lå på 451 GW. Utnyttelsesgraden i fabrikkene var bare på 54 prosent, skriver FT.
Myndighetene forsøker å balansere nedstengning av underutnyttede fabrikker med behovet for å opprettholde innovasjon. Industriminister Li Lecheng har bedt selskapene slå hardt ned på uordentlig konkurranse, men samtidig fremhevet Kinas teknologiske forsprang.
– Dramatisk
Eksperter advarer om at overskuddet av solceller bidrar til deflasjonspress i Kina og skjerper handelskonflikter.
– Situasjonen har forverret seg dramatisk. Jeg forstår ikke hvordan disse selskapene skal overleve, sier sjeføkonom Alicia García-Herrero i Natixis.
Analytikere tror Beijing tåler en periode med svakhet, ettersom solenergi er nøkkelen i energiomstillingen.
– Det finnes ingen sektor hvor Kina dominerer mer enn her, så de må bare vente, sier García-Herrero.