Russland bombes:

Massive droneangrep bryter illusjonen av normalitet i Russlands hovedstad. – Man kan anta at ryktebørsen går i forhøyet tempo, sier ekspert.

TYST: En kvinne ser på de massive røykskyene etter det ukrainske droneangrepet mot Moskva torsdag 18. juni. Selv om det trolig var synlig for millioner av mennesker, var det tyst om angrepene i russiske statsmedier. Foto: AFP / NTB

Kolossale, svarte røyksøyler preget torsdag horisonten i Russlands hovedstad Moskva for andre gang på én uke. 

Tidligere i juni ble også Vladimir Putins fødeby St. Petersburg rammet av det samme.

Under åpningsdagen til St. Petersburg Economic Forum, en slags forsøksvis russisk versjon av World Economic Forum i Davos i Sveits, rammet Ukraina flere mål i byen med droner.

Ukrainske angrep mot russisk olje- og militærinfrastruktur blir stadig mer langtrekkende. 

ANGREP: Torsdag 18. juni ble Moskva rystet av et av de mest omfattende ukrainske angrepene mot byen siden krigens utbrudd. Nå viser flere videoer i sosiale medier detaljer fra de dramatiske morgentimene. Reporter: Jostein Sletten / Dagbladet

Synligere

Samtidig blir de også synligere for eliten i de to rikeste og største byene i landet, der krigens realiteter ofte har virket svært langt unna.

– Det er øyeblikk når livet i Moskva føles helt normalt. Torsdag morgen var ikke ett av dem, skriver BBCs mangeårige Moskva-korrespondent Steve Rosenberg i et korrespondentbrev før helga.

Angrepets konsekvenser var synlige i hele byen, selv om de russiske statsmediene underspilte affæren. 

ANGREP: Ukrainske droner traff et oljeanlegg i Moskva torsdag morgen, to dager etter et angrep mot samme anlegg. Russiske myndigheter opplyser at over 50 droner ble skutt ned.

Sørøst i byen beskrev innbyggere til BBC hvordan en regnskur etter brannen etterlot svarte oljemerker på klærne deres.

Det giftige oljeregnet har blitt beskrevet flere steder i Russland som følge av ukrainske droneangrep mot oljeinfrastruktur.

Hovedmålet for torsdagens massive droneangrep var Moskvas største oljeraffineri. 

Rundt 1000 droner og fire kryssermissiler ble stanset av luftvern over landet – rundt 200 av dem over hovedstaden.

Likevel traff ukrainerne raffineriet i hovedstaden med flere droner – for andre gang på én uke. 

I BRANN: Moskvas største oljeraffineri er angrepet av ukrainske droner. Video: Telegram / Volodymyr Zelenskyj. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV

Svar

Begge angrepene betegnes av Volodymyr Zelenskyj som svar etter et missilangrep mot Ukraina tidligere i uka.

Tidligere samme uke ble ti personer drept i et russisk angrep mot Ukraina, som også rammet det ikoniske Grotteklosteret i Kyiv.

Store deler av klosteret, som står på Unescos verdensarvliste, er destruert, og gjenoppbygningen er anslått å koste over 100 millioner kroner.

17 personer ble ifølge russiske myndigheter skadd i torsdagens angrep mot Moskva. De melder samtidig at en åtte år gammel jente ble drept.

Mens røykskyene sto over hovedstaden, synlig for alle, var det så godt som tyst på de statskontrollerte TV-kanalene i Russland. 

I sendingene på dagtid ble det ikke nevnt i det hele tatt.

Under kveldssendingene ble det i flere kanaler i stedet fokusert på behovet for å straffe de som filmet eller tok bilder av opptrinnet.

ANGRIPER: Ukraina angrep St. Petersburg samtidig som Putins konferanse arrangeres i byen. Video: Telegram. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV

Rød tråd

BBC-korrespondent Steve Rosenberg beskriver hvordan de Kreml-kontrollerte avisene dagen derpå fulgte en rød tråd i sin dekning. 

Den samme fulgte Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov da Kreml fredag for første gang kommenterte angrepene:

– Det kan oppsummeres slik: «Uansett hvor ille det er for oss, lider Ukraina mer», beskriver Rosenberg.

Da Dmitrij Peskov ble spurt om Putin hadde sett bildene av det brennende oljeraffineriet, svarte han med å be journalistene om å sjekke bildene av de ukrainske byene Russland har rammet.

– Det politiske målet er å stille Putins svakhet til skue når det gjelder å kunne forsvare det russiske kjernelandet, og skape frykt og misnøye, beskriver den danske militær- og Russland-eksperten Claus Mathiesen til Dagbladet. 

Han er tidligere forsvarsattaché i Ukraina, og nå studielektor ved Forsvarsakademiet i København.

Claus Mathiesen

Claus Mathiesen
Claus
Mathiesen

Claus Mathiesen
Dansk forsvarsekspert

Språkoffiser og studielektor ved Forsvarets språkskole ved Forsvarsakademiet i Danmark

Fall i seertall

– Det vil utvilsomt være flere som ikke lenger lytter med så stor interesse til hva de statlige mediene melder om krigen. Det kan dokumenteres med et tilsynelatende fall i seertall, for eksempel for Vladimir Solovjovs sterkt propagandistiske og aggressive TV-programmer, sier Mathiesen.

– En utfordring er det imidlertid at det tilsynelatende er svært vanskelig og forbundet med betydelig risiko å oppsøke alternativ informasjon.

Byadministrasjonen i Moskva har nylig innført en lov som forbyr å filme, fotografere og offentliggjøre bildemateriale fra åsteder for ukrainske droneangrep i Moskva.

Dette har ikke stanset svært mange fra å dele videoer av droneangrepene i sosiale medier.

– Ryktebørsen må antas å gå i forhøyet tempo, sier Mathiesen.

Flere ultranasjonalistiske krigsbloggere har åpent kritisert Kreml etter angrepene. For hemmeligholdet og mediedekningen, men også for hvordan ukrainske angrep gang på gang har kunnet punktere luftvernet over storbyer og mål langt fra grenseområdene.

Dagbladet stiller det samme spørsmålet til Mathiesen. 

– Det skjer ved en kombinasjon av det forhold at det russiske territoriet er enormt stort, og dermed vanskelig å forsvare mot angrep fra luften i dybden, samt at Ukrainas egenproduksjon av både droner og missiler, herunder kryssermissiler, for alvor har kommet opp i gir. Det har skjedd som følge av Ukrainas eget militærindustrielle potensial og finansiering fra de landene som støtter Ukraina, sier Mathiesen.

– Ikke mulig å neglisjere dem

Etter angrepene mot St. Petersburg tidligere i juni gikk Vladimir Putin ut og kommenterte dem direkte. Han sa samtidig at luftvernet måtte oppgraderes.

– Er det overraskende at Putin kommenterer angrepene så direkte – og indirekte impliserer at luftvernet ikke er godt nok til å stanse dem?

– Det viser i hvert fall at angrepene og effektene har nådd et omfang som ikke lenger gjør det mulig å neglisjere dem. Ved å rette kritikken mot militærets ansvar for å forsvare landet mot den slags angrep, forsøker Putin antakelig å holde seg selv på avstand fra den tiltakende kritikken.

– Hvilke usikkerheter og svakheter eksponerer disse angrepene, og konsekvensene av dem, i Kreml?

– Først og fremst illustrerer det hvor vanskelig det er å etablere et effektivt luftforsvar i et så kolossalt land som Russland mot angrep med droner og missiler. En lekse som man må anta at Nato-landene også tar til seg, sier Mathiesen.