2025 ser ut til å bli ny rekord for norsk epleproduksjon, med en forventet mengde på over 12.000 tonn.

Men en møll gir trøbbel for den økologiske produksjonen.

– Vi hadde planlagt et rekordår for norske øko-epler. Totalt skulle vi få inn rundt 90 tonn, men etter et massivt rognebærmøllangrep i Sogn, står vi igjen med om lag 35 tonn økologiske epler, forteller Sivert Glærum, produktsjef for norsk frukt i Bama.

Planen på 90 tonn var et solid løft fra 2024. I fjor endte totalen på 23 tonn.

– Det er synd for forbrukerne som ønsker rikelig med norske øko-epler, men ikke minst for produsentene, som har mistet mye frukt til skadedyrene, sier Glærum.


– Utrolig fortvilende

Ved Amble Gård i Sogndal holder Mette Marie Heiberg til. Hun overtok driften fra foreldrene sine i 2013. I tillegg til å tilby overnatting og opplevelser, driver også gården med produksjon av økologiske epler. Hun er en av produsentene som har blitt hardt rammet av skadedyrangrepet.

– Det er dette som er utrolig fortvilende for oss som driver økologisk. Eplene er kjempefine, men rognebærmøllen borer hull i eplene som gjør dem uegnet for salg i butikk, forklarer Heiberg.

Denne møllen har skapt trøbbel for økologiske produsenter av epler.
Foto: Erling Fløistad / NIBIO

Heiberg forteller at også hun hadde et fantastisk epleår på trappene. Planen var å levere rundt 20 tonn med økologiske epler, men det var før møllen slo til.

– Vi har brukt de midlene vi har tilgjengelig, som er olje og såpe, men det holdt dessverre ikke. At det kommer et slikt år når det skulle satses på norske økologiske epler, er leit, sier Heiberg.


– På flaske i stedet

Epleprodusenten forteller at de nå finner alternative løsninger for eplene, for å unngå at de ender opp som matsvinn.

– Vi bruker det vi kan til saft og sider. Da ender det opp som økologisk produkt på flaske i stedet.

Dermed blir det for få norskproduserte norske epler, og dermed behov for import.

– Som produsent skulle man så klart ønske at det var norske, økologiske epler som ble solgt. Men når det ikke er mulig, tenker jeg at det er viktig at det finnes andre økologiske alternativ for forbrukeren, sier Heiberg.

– Importerte økologiske epler blir standardvare, så supplerer vi med så mye norsk som vi klarer. Når vi har norske øko-epler tilgjengelig, blir disse gjort tilgjengelig for salg fortløpende. Slik sikrer vi kontinuitet, samtidig som vi løfter fram de norske når vi har dem tilgjengelig, avslutter Glærum.

Les også

Vi får håpe på rødgrønt fleirtal