– Det er vanskelig å ta innover seg, sier Siv Helen Lillehauge Bjørsvik til Dagbladet. 

Hun snakker om skandalen som nå rammer bygda hennes: I årevis har vannet fra Kyrkjebø vannverk i Høyanger hatt potensielt helsefarlig høye aluminiumsverdier – uten at innbyggerne fikk vite om det. 

Kommunen har innført drikkeforbud og bedt folk slutte å bruke vannet til matlaging og drikke. Rundt 700 husstander er berørt.

VARSLET: Siv Helen Lillehauge Bjørsvik varslet selv kommunen i november i fjor da hun fikk vite at verdiene var for høye. Hun skulle ønske at kommunen hadde advart innbyggerne for lenge siden. Foto: Privat

Onsdag kveld fra 18 til 20.00 er det folkemøte i Kyrkjebø. Lillehauge Bjørsvik har laget ei liste på 32 spørsmål til kommunen. 

– Jeg håper på litt flere svar, og at de faktisk tar det ansvaret de at de skal ta, at det ikke bare blir masse tomme ord, sier hun.

Hun er selv mor til to gutter på 14 og 11 år.

– Skremmende

Ordfører Petter Sortland (Ap) har bekreftet overfor Dagbladet at kommunen visste om for høye nivåer i 2021, og at kommunen har funnet dokumentasjon som viser at problemet går tilbake til 2006 – for 20 år siden.

– Det betyr jo at de har vært eksponert for dette drikkevannet gjennom hele oppveksten, sier Lillehauge Bjørsvik.

BEKYMRET FOR BARNA: Siv Helen Lillehauge Bjørsvik avbildet for flere år siden sammen med sønnen William, som i dag er 11 år. Foto: Privat

Dagbladet har gjort ordføreren kjent med innholdet i denne saken, men han har ikke besvart våre spørsmål om den tirsdag og onsdag. 

Folkehelseinstituttets målinger viser at det har vært et gjennomsnittlig aluminiumsinnhold på 0,54 milligram og en høyeste målt verdi på 0,84 milligram. Det er flere ganger mer enn grenseverdien, som er 0,2 milligram.

De høye funnene av aluminium i vannet gjør særlig barn utsatt for forgiftning, og kommunen kaller inn alle barn mellom 0 og 3 år som har vært fastboende i Kyrkjebø fra 2021. 

MYE UVISSE: Siv Helen Lillehauge Bjørsvik med sønnen Leo for flere år siden. Han er i dag 14 år. Foto: Privat

For Lillehauge Bjørsvik er det viktig at også eldre barn tilbys oppfølging.

– Jeg blir jo bekymret når jeg ikke vet omfanget av det, og inntrykket jeg får av at de ikke har kontroll over hva konsekvensene av det kan være. Det er mye uvisse og det blir enda mer skremmende fordi man ikke vet hva man skal se etter og hvordan det kan påvirke, sier hun.

Varslet kommunen 

Lillehauge Bjørsvik varslet kommunen om de forhøyede verdiene allerede i november i fjor, slik blant annet lokalavisa Firda har skrevet om. 

Etter at varmtvannsberederen gikk i stykker, fikk hun tatt prøver av vannet. Hun varslet kommunen, uten å få noe godt svar, forteller hun. Først torsdag forrige uke gikk kommunen ut med skrekkbeskjeden, slik NRK meldte først. 

Lillehauge Bjørsvik forteller at beboere alltid har klaget på både smak og farge på vannet. Noen har tatt med seg de hvite skjortene sine og vasket det
i andre bygder.

– Men man har alltid trodd at det var trygt. Jeg har stolt på kommunen. Den tilliten har fått seg en
stor knekk.

Blant spørsmålene hennes er: 

  • Er det trygt å bruke vannet til tannpuss? 
  • Hva gjøres nå? 
  • Vis til konkrete tiltak og tidsplan for tiltak framover. Når forventes det at vannet er trygt igjen? 
  • Hvorfor har ikke vi blitt informert tidligere og mener dere at informasjonsplikten har vært oppfylt? 
  • Hvem tok beslutningen om å ikke informere innbyggerne?

La seg paddeflat

Ifølge FHI ligger de målte nivåene over det som anses som trygt for flere aldersgrupper, særlig for spedbarn og små barn. 

– Det er observert effekter på nervesystemet i dyreforsøk, blant annet endringer i gripestyrke og kognitive effekter. Dette er særlig observert hos unge dyr, sa Trine Husøy, forsker ved avdeling for Mattrygghet i FHI til Dagbladet.

Da Dagbladet møtte ordfører Petter Sortland (Ap) i bygda mandag, la han seg paddeflat: 

SKAMFULL: Nå viser kommunens egne dokumenter at problemet kan ha pågått i flere år. Da Dagbladet møter ordføreren, er han skamfull. Reporter: Roza Ridha / Danny Son To / Dagbladet, video: Danny Son To / DBTV.

Heller ikke Mattilsynet – som fører tilsyn over kommunene – har alle svarene. 

Ubesvarte spørsmål

I en e-post svarer Jorunn Aasgaard Grini, avdelingsleder for avdeling drikkevann sør, i tilsynsdivisjon planter, fôr og drikkevann i Mattilsynet, på Dagbladets spørsmål. 

På spørsmål om når Mattilsynet ble kjent med at vannet ved Kyrkjebø vassverk inneholdt forhøyede aluminiumsverdier, svarer hun at de var på tilsyn ved vannverket i både 2015 og 2021.

– Siste tilsyn med Høyanger kommune var ved et annet av kommunens vannverk våren 2026, hvor hovedtema var sikkerhet og beredskap. Som et tilleggspunkt til dette tilsynet, ble vannbehandlingen ved Kyrkjebø vannverk tatt opp. 

– Har aluminium vært tema i noen av disse tilsynene? 

– Ja, vi har hatt dialog med kommunene om dette flere ganger de siste årene. Vi har fått tilbakemeldinger om at det ble innført tiltak som skulle bedre situasjonen. 

Likevel fikk innbyggerne altså først denne uka – 20 år etter det første året som nevnes da Dagbladet møter innbyggere og ordfører i bygda (2006) – vite hva vannet deres inneholder. 

– Vi er i gang med å følge opp kommunen

Enn så lenge er det vanskelig for kommunen å si noe om hvordan feilen har kunnet vare så lenge, får Dagbladet vite i sine spørsmål til Mattilsynet. 

Mattilsynet mener det er fint at ordføreren har lagt seg flat. Da Dagbladet møtte ham mandag ettermiddag, sa han at vi «snakker med en skamfull ordfører». 

– Det er helt klart at her har det vært systemsvikt. Rutiner og prosedyrer har ikke fungert. Jeg legger paddeflat, sa Ap-politiker og ordfører  Petter Sortland fra en stol i Høyanger rådhus. 

– Vi registrerer at ordføreren har lagt seg flat, og sagt at alle kort skal på bordet. Det er vi glade for, sier Aasgaard Grini i Mattilsynet og fortsetter: 

– Vi er allerede i gang med å følge opp kommunen, vurdere de tiltakene de iverksetter, og sammen se på hva de kunne gjort på et tidligere tidspunkt. 

Drikkevannskrisa på Høyanger: Hvem har ansvar for hva?

  • Høyanger kommune har ansvar for at drikkevannet er trygt.
  • Mattilsynet fører tilsyn med at regelverket følges.
  • Folkehelseinstituttet (FHI) vurderer hvilke helserisikoer ulike stoffer i drikkevannet kan innebære og gir faglige råd til myndighetene.

Vis mer
Vis mindre

– Har Mattilsynet noen formening om hva som kan være årsaken til de forhøyede nivåene? 

– Kommunen har noen teorier på hva dette kan skyldes, og de har også vurdert ulike tiltak for å rette dette. Det er kommunen som har ansvar for å avdekke årsaken til dette, og finne løsninger som gjør at innbyggerne får trygt drikkevann. Mattilsynet vil følge opp at kommunen gjør dette.

– Det er sjelden

– Er dette noe som kan skje hvor som helst? 

– Det er sjelden vi har saker som dette. Vannverkseiere, som regel en kommune, har ansvar for å levere nok og trygt drikkevann til innbyggerne sine. Kommunene må utføre farekartlegginger, og ta stilling til hvilke beskyttelsestiltak og hva slags vannbehandling som eventuelt er nødvendig for å sikre helsemessig trygt drikkevann. Hva slags farer det er hvert enkelt sted, kan variere. 

– Er det andre steder i landet som man bør være oppmerksom på dette? 

– Se svar over, skriver Aasgaard Grini. 

– Når ble Mattilsynet første gang kjent med forhøyede aluminiumsverdier ved Kyrkjebø vassverk? 

– Kommunen har hatt målinger over tid som har vist et høyt nivå for aluminium. Vi har hatt dialog med dem om dette også tidligere, så vidt vi kan se, første gang i 2013. Vi vil nå se nøyere på kommunens analyser de siste årene, blant annet for å vurdere om de burde ha reagert tidligere.

– Har dere mottatt analyser eller avviksmeldinger som viser overskridelser tidligere? 

– Se forrige svar. 

– Hvilke krav stilles til vannverk som gjentatte ganger måler forhøyede aluminiumsverdier? 

– Tiltaksgrensen for aluminium i drikkevannsforskriften er 0,2 mg/l. Når tiltaksgrenser overskrides, skal vannverkseieren straks undersøke årsaken til avviket, og samtidig som årsaken undersøkes, vurdere om avviket kan utgjøre en helsefare. Dersom avviket kan utgjøre en helsefare, skal vannverkseieren så raskt som mulig gjennomføre tiltak for å rette avviket.

SAMLET SEG FORAN SLOTETT: Prinsesse Ingrid Alexandra og Prins Sverre Magnus kommenterte tirsdag scenene som oppsto foran slottet etter Norges seier over Senegal.
Video: Sofie Losen og Sander Nærum Aadalen

– Vannverkseiere skal straks varsle Mattilsynet hvis de har mistanke at drikkevannet kan inneholde virus, bakterier, parasitter, andre mikroorganismer eller stoffer som i antall eller konsentrasjon utgjør en mulig helsefare. De skal samtidig informere om hvilken informasjon som de har gitt eller ønsker å gi til abonnentene, og hva de gjør umiddelbart for å redusere skadeomfanget og for å utbedre årsaken til avviket. 

– Er dette en type avvik som normalt skal føre til tiltak, ekstra prøvetaking eller varsling av abonnenter? 

– Se svar over, i tillegg: Vannverkseiere skal straks varsle abonnentene ved mistanke om avvik som kan utgjøre en helsefare. De skal også gi abonnentene råd om hvordan de skal forholde seg. 

Høyanger kommune har som eier av Kyrkjebø vannverk ansvar for at drikkevannet er trygt. Mattilsynet er tilsynsmyndighet og skal kontrollere at vannverket følger regelverket.