«Frankrike er i trøbbel – og ESB kan ikke redde det,» konkluderer sjefstrateg Dhaval Joshi i BCA Research.

Ifølge Joshi har landet en samlet gjeldsgrad på 325 prosent av BNP, det største primærunderskuddet i G10 og full politisk stillstand.

Bond vigilantes, investorer i obligasjonsmarkedet som straffer uansvarlig penge- eller finanspolitikk, sirkler nå rundt både Storbritannia, Japan og Frankrike. Men «Frankrike er mest utsatt», skriver Joshi.

Har nådd kriseterskelen

Han påpeker at de fleste analyser av gjeldsbærekraft kun ser på offentlig gjeld og budsjettunderskudd. Det er en feil tilnærming, mener Joshi. Man burde heller se på total gjeld, summen av statlig og privatsektor. For Frankrike løfter det gjeldsgraden fra rundt 115 til hele 325 prosent av BNP.

BCA definerer grensen for bærekraftig gjeld som det punktet der ytterligere låneopptak fører til feilinvesteringer, altså investeringer med lavere avkastning enn rentekostnaden.

«Empirisk skjer dette rundt 300 prosent samlet gjeld. Utover dette nivået er det vanskelig å finne produktive bruksområder for mer gjeld – uavhengig av om det er staten eller privat sektor som låner. Unntaket er ekstreme sjokk, som finanskrisen eller pandemien,» skriver han.

Tror ikke ESB kan hjelpe

Joshi mener ESB kan bidra ved å senke rentene, men det vil ikke løse det grunnleggende problemet.

«Dette er ikke en likviditetskrise – det er et solvensproblem. Underskuddene er for store, og gjelden vokser raskere enn økonomien,» forklarer han.

For at Frankrike skal stabilisere gjelden, må primærunderskuddet ned under 2 prosent. I stedet er det på vei mot 3,5 prosent – det høyeste i G10.

«Obligasjonsinvestorer bør forbli strukturelt undervektet i franske OATs sammenlignet med kontanter. Og undervektet i franske OATs sammenlignet med britiske gilts,» oppfordres det.

«Som med alle store aksjemarkeder, er de ledende franske blue-chip-aksjene ikke egentlig franske selskaper, men globale selskaper som tilfeldigvis er børsnotert i Paris (…) For øyeblikket forblir vi strukturelt overvektet i luksus og kosmetikk, fordi aksjene er oversolgte. Derfor forblir vi strukturelt overvektet i det franske aksjemarkedet,» heter det.