Arfan Bhatti (48) fortsatte fredag morgen sin forklaring i
saken der han er tiltalt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo i juni 2022. Bhatti nekter straffskyld.
På spørsmål fra aktor Sturla Henriksbø (45) forklarte Bhatti
seg om to ulike reiser.
En i bil på Stovner.
Og en til Tyrkia med en person som seinere er knyttet til
terrorgruppa Den islamske stat (IS).
Den første turen skjedde 22. april 2022. Da arrangerte den
høyreradikale gruppa SIAN – Stopp Islamiseringen Av Norge – en demonstrasjon på
Stovner.
Det er tidligere kjent at politiet stoppet Zaniar Matapour (46) og Arfan Bhatti i bil, og mente de
forfulgte aktivister fra SIAN.
AKTOR: Statsadvokat Sturla Henriksbø fører saken mot Arfan Bhatti sammen med Aud Kinsarvik Gravås (48). Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Bare en biltur
– Det var ikke noe annet enn en biltur, sa Bhatti.
– Vi tok en biltur. Vi hadde et møte, en felles reise. Ikke
råning, men en biltur. Møte noen andre og så dra tilbake igjen.
– Var du kjent med at SIAN skulle brenne en koran på
Stovner denne dagen?
– Ja, det var jeg.
BILTUR MED BHATTI: Zaniar Matapour var sammen med Bhatti da politiet stoppet bilen deres under SIAN-demonstrasjonen. Foto: Lars Eivind Bones
– Hadde turen noe med det å gjøre?
– Det har vært teorier og snakk om dette, men det hadde den
ikke.
Bhatti forklarte at det ikke var meningen å følge etter
SIAN-aktivister.
Politiet mente at Bhatti og Matapour ikke hadde med seg
telefoner i bilen. fant ikke mobiltelefoner i bilen. Henriksbø spurte om dette
var tilfeldig-
– De var i bilen, politiet fant dem bare ikke, svarte
Bhatti.
Kniver i bilen
Der politiet ikke fant mobiltelefoner, fant de to kniver.
– Det var eieren av bilen sine kniver, et familiemedlem av
meg.
– Visste du at det var kniver i bilen?
– Nei, politiet påpekte det.
Bhatti sa at han og Matapour hadde en «privat samtale» i
bilen, men ville ikke gå inn på hva den handlet om.
En annen reise aktor Sturla Henriksbø tok opp, var til
Tyrkia for omkring ti år siden. Bhatti forklarte at turen «blant annet» var en
badeferie – med tre personer han ikke kjente hele navnene på.
MED FORSVARERTEAMET: Arfan Bhatt sammen med forsvarerne Bernt Heiberg, John Christian Elden og Inger Zadig. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
Dømt for IS-propaganda
I retten ble det tema om turen kunne ha noe med terrorkriging
i Syria å gjøre.
– Ingen av dem tilhørte PU (den radikale gruppa Profetens Ummah).
Den ene har nettopp vært i en dokumentar på NRK om hvordan han har kriget i Ukraina.
En annen av dem er seinere blitt dømt i Spania, sa Bhatti.
På spørsmål fra dommer Kim Heger, svarte aktor Henriksbø at den
norske borgeren som ble dømt i Spania, ble dømt for å ha lagd
propagandamateriell for terrorgruppa Den islamske stat (IS).
– Han er praktiserende konservativ muslim. Vi var gode
venner en periode, men så skjærte det seg mellom oss rundt 2019 av ulike
årsaker.
Henriksbø lanserte så en teori om at det skulle være aktuelt
at mannen som ble døm ti Spania, skulle være mellomledd til IS før terroren i Oslo.
Tirsdag 7. mai 2023 vitnet Arfan Bhatti i rettsaken mot terrorsiktede Zaniar Matapour i Oslo tingrett. Leder i Støttegruppa 25. juni, Espen Evjenth beskriver det hele som provoserende. Reporter: Christina Holen Korneliussen og Jørn Normann Pedersen
Bhatti kvitterte ut dette med å slå fast at han ikke hadde hatt
kontakt med mannen siden 2019-2020.
Troskapsed til Taliban
I retten kom Henriksbø også inn på «bayah»’en fra Zaniar Matapour,
som Bhatti skulle oversende til IS. En bayah er en troskapsed.
– Har du noen gang avgitt en bayah?
– Ikke til IS. Jeg har avgitt en bayah til Taliban. Det var
i 2011 eller 2012, svarte Bhatti.
– Deltok du i kamp for Taliban?
ANNEN LOOK: Arfan Bhatti fotografert før han klippet hår og skjegg. Han forklarte i retten at han kom inn i et aktivistmiljø da han grodde langt skjegg. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
– Jeg vil ikke kommentere noen ting av det som skjedde i
Afghanistan. PST etterforsket dette i tre år, og henla det som intet straffbart
forhold.
– Hvis jeg spør om du har tatt liv på vegne av Taliban,
vil du ikke svare på det?
– Jeg vil ikke svare noe på det.
– Har du senere fornyet den bayah’en?
– Ja. Det var i de senere årene.
– Når var siste gang du gjorde det?
– Det er i hvert fall gjort. Jeg har fortsatt en bayah til
Taliban.
Islamisten Arfan Qadeer Bhatti er tiltalt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo i 2022. Da rettssaken startet tirsdag 2. september ble bildene fra angrepet vist i retten. Reporter: Edward Stenlund.
IS-meldinger
Etter utspørringen om Bhattis kontakt med Taliban, kom aktor Sturla Henriksbø inn på meldinger Bhatti sendte til det han trodde var en terrorist fra IS.
Slik det tidligere har kommet fram var IS-terroristen en agent hos Etterretningstjenesten.
Blant annet skrev Bhatti at det noen ganger var vanskelig å få tak i våpen. Agenten spurte hvem som skaffet våpen:
Arfan Bhatti er tiltalt for medvirkning til terrorangrepet 25. juni og skal ville gjennomføre flere terrorangrep i Norge, ifølge statsadvokaten. Video: NTB / Angelica Hagen.
– «It was a mixed effort», svarte Bhatti.
– Noen andre var hjelpsomme her.
Bhatti bekreftet så at han mente å uttrykke at flere var involvert i å skaffe våpen:
– Det var det jeg mente å uttrykke.
-Mente du å uttrykke at du selv hadde en rolle i å skaffe våpen?
– Jeg mente å uttrykke akkurat det som står der.
I dialogen med E-tjenesteagenten skrev også Bhatti:
– In war, media is the best weapon sometimes.
Ampert om skjegg
Selv om Bhatti har erklært at han ikke ville svare på spørsmål fra aktoratet, har han nå endret dette.
Stort sett har det vært en edruelig tone mellom ham og aktor.
Men det ble mer opphetet utveksling da Sturla Henriksbø kom inn på skjegget Arfan Bhatti tidligere hadde.
– Jeg skjønner ikke hvorfor man er så opptatt av skjegget. Man spekulerer i alt mulig, sa Bhatti.
Dommer Kim Heger (66) brøt inn og spesifiserte spørsmålet:
– Har du tenkt igjennom hvordan du framstår?
– Man prøver å spekulere i mine hensikter, svarte Bhatti oppgitt.
– I Pakistan er det vanlig med skjegg i alle samfunnslag.
FORSVARER: Bernt Heiberg (t.h.) – her avbildet med Bhatti – er en av fire forsvarere. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
– Mange uenigheter med IS
I meldingene med agenten blir Bhatti spurt om å avlegge troskapsed til IS. Forsvarer Bernt Heiberg (44) spør ham om hvorfor han ikke gjorde dette.
– Jeg kunne gjort det, en som er falsk, men det kunne blitt brukt mot meg. Det er en organisasjon som jeg har mange uenigheter med. Det er mange ting jeg ikke er enig med og som gjør at jeg ikke gir bayah (troskapsed), sier han.
Bhatti har forklart at han antok at Matapour sendte ham lydopptak av troskapseden, for at han skulle sende denne videre til IS og få den publisert – og at dette er årsaken til at han kommuniserer som han gjør med agenten.
– Hvorfor tror du at det var så viktig for Matapour å få den publisert? spør Heger.
– Jeg antok at det er viktig, men om min antakelse stemmer, må han svare på. Men det var det jeg antok da. Det henger en rød tråd når bayah kommer, meningen med det er at den skal publiseres og det er slik jeg oppfatter det.
Bayah’en ble aldri publisert.