Ap-hatet:

PST beskriver hetsen mot Ap-topper som en utfordring, men gjør det klart at voldsfaren er liten.

KOMMENTERER HETSEN: – Det vil sjelden foreligge et reelt ønske om å begå vold, sier fungerende leder kontraterror i PST Bjørn-Willy Wold. Foto: Javad Parsa / NTB

– I Norge er det grunnleggende trygt å være politiker, sier Bjørn-Willy Wold, fungerende kontraterrorsjef i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Dagbladet omtalte nylig «Ap-hatet» som florerer på nett. Stortingspolitikere fra Ap kalles løgnere og korrupte og får grove karakteristikker i egne kommentarfelt.

I kommentarfeltet til Ap-nestleder Tonje Brenna spilles det blant annet på at hun overlevde Utøya-terroren, og det spørres hvorfor hun ikke ble «fjernet».

– Sjelden et voldsønske

På spørsmål om hvordan PST vurderer risikoen for at hetsen mot Ap kan eskalere til vold, gjør Wold et skille mellom digitale og fysiske trusler.

 – Det vurderes som meget sannsynlig at myndighetspersoner vil bli utsatt for hets og trusler på digitale arenaer. De fleste som hetser og truer myndighetspersoner på internett, har ikke et ideologisk eller politisk motiv, men er frustrerte. Det vil sjelden foreligge et reelt ønske om å begå vold, sier kontraterrorsjefen.

I årets nasjonale trusselvurdering slår PST fast at det er lite sannsynlig at myndighetspersoner vil bli utsatt for alvorlige
voldelige handlinger.  Men de vil bli utsatt for etterretningsvirksomhet,
digitale trusler og hets, slår rapporten fast.

«SÅ FORDERVA»: Stortingsrepresentant Julia Eikeland er blant Ap-politikerne som mottar mye hets, viser Dagbladets gjennomgang. Skjermdump: Facebook

PST ber politikere som opplever å få hatefulle ytringer, ha lav terskel for å tipse politiet.

– Hets og trusler mot myndighetspersoner er en vedvarende utfordring for demokratiet fordi det kan få myndighetspersoner til å kvie seg for å komme med ytringer, avstå fra arrangementer og trekke seg fra verv. Hets og trusler kan også hindre rekruttering til politikken, særlig blant de unge, sier Wold.

AUF-leder Gaute Børstad Skjervø, som har vært en synlig stemme mot rasisme og ekstremisme etter å ha overlevd Utøya-terroren, har fått voldsalarm. Til VG forteller han at han har fått meldinger om at han burde blitt drept på Utøya, og at han burde henrettes. 

HETSES GROVT: AUF-leder Gaute Børstad Skjervø og Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre møttes på Utøyafestivalen i fjor. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

På spørsmål om trusselnivået mot Ap og AUF vurderes som høyere enn andre partier, viser PST til at andelen toppolitikere fra Ap som rapporterer om uønskede opplevelser, er over 90 prosent.

Det viser en undersøkelse blant regjeringsmedlemmer, stortingspolitikere og sentralstyremedlemmer utført av Politihøgskolen (PHS) i fjor på bestilling fra PST.

– Rapporten viser en sammenheng mellom medieeksponering og utsatthet for hets på nett. Arbeiderpartiet har vært i posisjon i norsk politikk gjennom mange år og følgelig har mediedekningen vært stor, sier Wold i PST.

«Hvit rase»

Han viser videre til at Arbeiderpartiet har en spesiell historie, med konspirasjonsteorier om at Ap er styrt av jøder og at partiet har tillatt en «islamisering» av Norge. 

– Høyreekstremister i Norge har egne konspirasjonsteorier om Ap, sier Wold.

Her råder særlig ideen om «hvit rase» og at den «hvite kulturen» er i ferd med å bli utslettet, og de som ikke tilhører dette fellesskapet blir ansett som en trussel.

– Særlig beskyldes jøder, muslimer, personer med ikke-vestlig utseende, myndigheter, politikere, tradisjonelle medier, LHBT+-personer og aktører på den politiske venstresiden for å stå bak en slik utslettelse, sier han.

Mange alvorlige hendelser

At Arbeiderpartiet har gjort seg skyldig i landsforræderi, er også en påstand som går igjen i Dagbladets gjennomgang av kommentarfeltene til utsatte stortingsrepresentanter fra Ap. 

– Overordnet knyttes dette til overnevnte konspirasjonsteorier om innvandring, blant annet eksemplifisert av Breivik, som hadde et særlig hat mot Ap, sier Wold.

Han understreker likevel at det er grunnleggende trygt å være politiker.

Tallene er imidlertid illevarslende:

Fire av ti politikere på Stortinget eller i regjering oppgir å ha opplevd alvorlige hendelser. Dette er direkte eller indirekte trusler, skadeverk på eiendom eller sjeldnere, angrepsforsøk eller direkte angrep.

Andelen toppolitikere fra alle partier som har opplevd plagsomme henvendelser har økt kraftig det siste tiåret, til hele syv av ti. Det viser den samme undersøkelsen fra Politihøgskolen (PHS).