At vi har gått fullstendig av skaftet hjemme i Norge i en deilig sommer-eufori, er én ting. Fredag ble Slottsplassen fylt opp med roere i VGs verdensrekordstunt. Mange kommuner med respekt for seg selv har dratt i gang lignende tiltak.
Men alt er større i USA. Glem ikke det.
Følgende er ingen vitenskapelig undersøkelse. Bare en betraktning etter en ukes besøk i det forjettede land:
Nordmenn som viser seg i landslagsdrakt i Boston, får fort bedende blikk fra lokalbefolkningen etter to norske kamper i byen på østkysten. Deretter kommer en liten, inviterende håndbevegelse. Og ofte spørsmålet:
Please. Can you take the Norwegian row?
Som om noen rotak i luften representerer en magisk kraft bare vikingenes etterkommere behersker. Som kun innehavere av et norsk pass er verdige.
Og når nordmenn på tur bjudar på, som tilreisende supportere selvsagt gjør, kommer gjerne ønsket om en runde til (just one more time!). Rask forklaring hvis du har vært under vann eller konstant i offside hittil i sommer: Norges fotballsupportere har skapt et ro-p (klarte ikke dy meg) med robevegelser som lager enorm stemning både innenfor og utenfor stadionportene.
Bare det å være norsk er faktisk en helt overlegen, eksotisk ice-breaker i USA om dagen. Entusiastiske – og noget tips-hungrige – restaurantansatte ror uoppfordret ved bordene ved den minste duft av kristenmannsblod.
På Fox ror de tidligere toppspillerne Thierry Henry og Zlatan Ibrahimović i beste sendetid.
Hjemme har kronprinsen stilt seg bak roingen i en offisiell video fra Kongehuset. Prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus har også funnet frem de imaginære årene.
Foran en norsk vegg på MetLife Stadium skapte Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland gruppespillets kanskje mest ikoniske øyeblikk da hele landslaget rodde på banen etter 3–2 mot Senegal.
Foto: Bjørn S. Delebekk / VG
Under Norge-Frankrike ble det rodd kraftfullt på tribunen flere ganger enn Ousmane Dembélé scoret. Selv noen i franskesvingen rodde i feiringen av kampens siste mål.
VM-tribunene rister, timingen blir stadig bedre, og sosiale medier flommer over av en gimmick alle vil ha sin bit av.
Glem laks, olje og gamle fredsforhandlinger. Roing er norgesreklame på et nytt nivå.
Så la oss dra frem bingobrettet for foreløpige ikke-roere som kan flytte hypen enda et hakk:
Presidenten i USA kan holdes utenom; han har foreløpig ikke vist seg på tribunen i vertsnasjonens eget VM.
En video fra Vatikanet med Paven i full sving ville vist klasse.
Verdensartisten Taylor Swift hadde også vært litt stas.
Og kanskje den levende fotballgud Lionel Messi i et svakt øyeblikk adopterer det hele?
Men hva med i Norge? Utenom den nå berømte supporteren som nektet å ta del i stuntet under åpningskampen mot Irak, er vel de fleste smittet.
Én mann gjenstår.
Mannen som allerede har vært majestetisk delaktig i troppsuttaket til VM. Gjerne fra balkongen på Slottet etter seier mot Elfenbenskysten tirsdag. Hva er bedre enn litt frisk luft og kveldsgymnastikk foran et roende folkehav av et omfang som ellers hører nasjonaldagen til?
Islandsk vikingklapping i stadig høyere tempo var tribunenes store eksportvare i 2016 og 2018. Den oppleves allerede som passert.
Idéskaper Ole Frøystad, og supporterklubben Oljeberget, fortjener all ros for å ha løftet frem fenomenet. «Mister Row Row» fremstår stadig mer hes, men slitte stemmebånd er en lav pris for verdensherredømme. Nå står nye amerikanske byer for tur. Norge spiller i Dallas-området tirsdag. Med seier venter New York igjen søndag. Og Miami uken etter, om det helt store skulle skje. Sportslig er det først nå VM virkelig begynner.
Supporterstunt kan dø ut like fort som de oppstår. Noen få – som bølgen – har overlevd tiår.
Følgende spådom er nasjonal-ro-mantisk: Norske idrettssupportere kommer til å ro på tribuner overalt i flere tiår fremover.
Og resten av verden – minus de sureste svensker – vil elske det.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.