Som den trofaste seer av TV 2-programmet Sommerhytta vet: Alltid er det ett av de fire deltakerparene som aldri er i nærheten av en gullhammer før det begynner å nærme seg slutten av de ti ukene konkurransen pågår.

I årets sesong er Katrine Kile (52) og sønnen Sondre (24) dét paret – først i uke seks av konkurransen, fikk de endelig sin første gullhammer – og ikke et øye var tørt da de fikk den:

Katrine Moholt gråt, interiør-dommer Aina Sollie Steen gråt – mens Katrine Kile selv knakk sammen og klarte ikke å få fram et eneste ord mens tårene rant.

FØLELSESLADET: En tårevåt Katrine får klem av hageekspert Espen Skarphagen, som delte ut gullhammeren til henne og sønnen. Foto: TV 2

– Den betydde mye, altså. Det kommer ikke så godt fram på TV, men jeg slet litt i uke seks for å holde motivasjonen oppe. For du jobber og jobber fra tidlig morgen til sene kvelder, og så glipper den hele tiden, forteller Katrine da KK ringer.

– Jeg følte også at det var viktig at Sondre fikk en bekreftelse, for han var kjempeflink. Han snekret og snekret, blomsterkasse etter blomsterkasse og pergola og seng og jeg vet ikke hva. Han ble veldig god etter hvert. At han kunne få noe tilbake for det, kjentes bra.

Som om ikke dette ikke var nok, klinket mor og sønn til med enda en gullhammer uka etter.

Måtte jobbe med motivasjonen

Mange har i likhet med denne journalisten trolig humret gjenkjennende til dynamikken mellom mor og sønn:

Hun er arbeidslederen som i tillegg til å skulle bygge en hytte så fin at de faktisk kan vinne den, også må drifte sønnen.

Han på sin side synes ikke det er så viktig med detaljene, og mener mor bare har litt lavt blodsukker og må få seg noe å spise når hun pirker på snekkerarbeidet han gjør.

HISTORISK: Det er faktisk første gang i Sommerhyttas historie at en mor og sønn er med som deltakere. Foto: TV 2

– Kjefta du mer enn vi fikk se på tv? Du er beundringsverdig tålmodig innimellom – Sondre er superflink, men det var ikke alltid han satte inn det giret som trengtes?

– Det var ikke alt som kom med på tv, nei – det er flere ganger jeg roper på ham og sier at jeg trenger at du flytter på de bena litt kjappere, særlig når det er en halvtime til bjella skal ringe. Det var det jeg strevde mest med – at han ikke syntes ting var så nøye – men i helheten så var det jo det.

– Men jeg kjenner ham så godt også, at jeg vet det ikke er noen vits i å jage for mye på han – da blir han bare irritert. Det var noen ganger jeg måtte jobbe hardt med å holde hans motivasjon oppe samtidig som min egen. Det skal jeg ærlig innrømme.

Knapt tatt i en hammer

Katrine har vært stor fan av Sommerhytta og sett alle sesongene – ofte sammen med datteren Kine (21). Ettersom hun gikk på videregående og så i militæret, hadde ikke hun mulighet til å delta.

Så da ble det Sondre – som verken hadde sett programmet eller knapt tatt i en hammer før. «Sikkert morsomt det» svarte han da Katrine foreslo at de kunne melde seg på Sommerhytta sammen.

Egentlig var det Fjellhytta de søkte å bli med på, som passet bedre med Katrines jobb som HR- og administrasjonsdirektør NUBU, Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge.

Hun pleier nemlig å sitte med lønnsforhandlinger i mai og juni når Sommerhytta spilles inn, og tenkte at Fjellhytta, som spilles inn på høsten, passet bedre.

Så ble det likevel Sommerhytta – beskjeden fikk de i mars i fjor – bare en måned før innspillingen startet i april.

Katrine blir lattermild.

– Så da var det bare å kaste seg rundt. Jeg måtte gå til min leder og si: Kan jeg få ti uker fri?

Foto: TV 2

– Nå klarer de seg selv

«Har dere kommet nærmere hverandre etter Sommerhytta?» er det mange som har spurt.

– Svaret er at vi var så nære fra før, så jeg føler egentlig ikke at det var mulig å komme så mye nærmere.

– Hvordan vil du beskrive relasjonen til deg og Sondre?

– Sondre og jeg har alltid hatt et veldig nært forhold. Han er veldig rolig, han hisser seg ikke opp over ting. Eneste gang jeg ser han sint er hvis han gamer.

– Vi har alltid hatt litt humor når vi prater og har det veldig koselig og gøy når vi gjør ting sammen. Men det blir selvsagt mindre av det jo eldre man blir.

Etter at Katrine fikk seg kjæreste og de to ønsket å kjøpe leilighet sammen i Oslo, der hun opprinnelig er fra, ble det også på tide for mor og sønn å flytte hver for seg.

– Da var barna såpass store at jeg tenkte «nå klarer de seg selv.»

Sparte pengene

Å få et siste eventyr sammen med sønnen før han forlot redet, var noe av grunnen til at hun meldte dem på Sommerhytta.

– Det ble vår siste greie sammen før han flyttet hjemmefra. Det er en tid jeg aldri kommer til å glemme, og både han og jeg hadde 100 prosent gjort det igjen, forteller hun med smil i stemmen.

I tillegg ønsket de begge å lære seg å snekre – de hadde nemlig planlagt å kjøpe et oppussingsobjekt til Sondre.

– Hadde du venta på å få han ut av redet da?

– Nei, sier Katrine kontant.

Tvert imot var det planen at han skulle bo hjemme en stund for å spare penger til egen leilighet.

Etter at Katrine ble skilt fra Sondres far i 2017 ble det hennes måte å hjelpe sønnen på.

Sondre begynte som lærling hos Diplom-Is for seks år siden. Etter et år fullførte han fagbrev som maskinoperatør, og har siden arbeidet som maskinoperatør i bedriften, forklarer hun. 

– Han bodde hjemme hos meg mens han jobbet og sparte alle pengene sine. Det gjorde at han hadde mulighet til å kjøpe seg leilighet.

HARDT ARBEID: Katrine i aksjon med flislegging på hytta. Foto. TV 2

Bretta opp ermene på nytt

I fjor høst, ikke lenge etter at innspillingen var over, kastet mor og sønn seg hodestups ut i et nytt prosjekt med å totalrenovere leiligheten de fikk kjøpt til Sondre.

– Vi bretta jo opp ermene og skulle jobbe med den sammen, men jeg fikk ikke bidratt like mye som jeg hadde håpet.

– Så Sondre måtte være arbeidsleder?

Katrine blir lattermild.

– Jeg sto nok der og pekte, jeg klarer jo ikke å la være. Jeg sa at nå må dét gjøres og nå må dét gjøres. Det var også jeg som hadde kontakt med elektrikere og rørleggere og planla når de skulle komme.Med god hjelp også fra andre kom de i mål med leiligheten.

– Den har blitt kjempefin, selv om det ikke ble helt som vi planla.

– Skal jeg dø fra barna mine?

For sånn var også livet: Midt mellom Sommerhytta og ny runde med oppussing fant Katrine en kul i brystet.

Hun tok mammografi og ultralyd. Etter at en lege tok en biopsi av kulen, fikk hun beskjed om at «dette ser helt greit ut, du får svar om to uker.»

Hun var på ferie i Toscana med familien til samboeren hennes da det ringte fra sykehuset.

«Vi har gjort et funn. Du må komme hit på mandag» var beskjeden.

– Da går jeg i jobbmodus og svarte at på mandag kan jeg ikke, da er jeg i ledermøter. Men de bare: «Du skal komme inn på mandag» – så da skjønte jeg jo at det var noe.

– De fire dagene mellom telefonsamtalen og til jeg kom på sykehuset, var de lengste dagene. For hva betyr det at de har gjort et funn? Hva skjer nå? Kommer jeg på cellegift? Mister jeg håret? Er det aggressivt?Skal jeg dø fra barna mine?

Katrine stopper litt opp før hun fortsetter.

– Det var den verste tanken – skal jeg dø fra barna mine? Det kan jeg jo ikke.

FOKUSERT: Sondre i sving bak symaskina. På fritida er det golf som er hans store lidenskap. Foto: TV 2

– Har forandret meg

På A-hus den påfølgende mandagen ble hun imidlertid raskt beroliget. 

«Dette skal gå bra» sa kreftlegen.

Kulen var oppdaget tidlig – nå ventet et pakkeløp med operasjoner og stråling.

– Da visste jeg at jeg ikke skulle dø. Det var bare noe jeg måtte gjennom og så kunne livet fortsette. Først etter å ha fått vite dette, fortalte hun barna om kreften.

«Dette går kjempebra» sa hun til dem.

– Det er ikke noe hyggelig å høre at moren din har fått kreft, men jeg tror de ble beroliget av at jeg sa det kom til å gå bra. Spesielt Sondre tar ting som det kommer.

Lett latter høres i andre enden.

– Hvis mamma sier at det går bra, da går det bra.

Etter to runder med operasjoner og stråling ble Katrine erklært kreftfri i februar. Hun er tilbake i hverdagen igjen, men noe er likevel litt annerledes.

– Folk på jobben sier jeg har forandret meg litt. Jeg var borte mye av 2025 – hele våren på Sommerhytta og hele høsten på grunn av kreften.

– Du får en mer positiv retning eller innstilling til livet. Jeg merker at hvis folk skaper store problemer ut av noe som egentlig er smått, orker jeg ikke helt ta stilling til det. Da får de styre med det. Det er veldig klisjé å si, men vi lever nå. Livet er for kort til å krangle og surmule over ting.