– Som voksen er det ikke bare én
kommentar som krenker, det er summen av alle gangene man ble fortalt at ens
følelser var feil, sier psykolog Elizabeth Marie Normann til Dagbladet.

Ifølge ekspertene
er det ofte gjentatte situasjoner og fraser som ligger til grunn for brudd
mellom voksne barn og foreldre. Omtrent seks prosent av foreldre har opplevd slike brudd, viser en studie fra
2022. Barna bryter oftere kontakten med mor enn med far.

En annen studie
fra 2022, der over 10 000 tyskere ble fulgt i ti år, fant at over
20 prosent av fedre og ni prosent av mødre hadde erfart brudd i relasjoner med voksne
barn. Risikofaktorer var dødsfall i familien, skilsmisse og konflikter.

– Å bruke
kjærlighet som pressmiddel, påføre skam, bagatellisere eller kritisere, gjør at
det voksne barnet ikke kan vinne uansett hva det gjør, presiserer psykologen.

Brudd handler om mer enn ord

– Brudd handler ikke bare det som blir
sagt, men om tilknytning, måten man har blitt møtt i følelser over tid, familiekultur og oppdragelse i ulike generasjoner, sier klinisk spesialist i familieterapi
og parterapeut Torunn Bie.

Bie er forfatter av boken Sterkere SAMMEN
og kjent som @bieparogfamilieterapi på Instagram. Hun forteller at de hun møter
i terapi, har brukt lang tid på avgjørelsen om å bryte med foreldrene.

Samtidig presiserer hun at ulikheter i barneoppdragelse
i ulike generasjoner kan føre til at det «kræsjer» mellom foreldre og voksne
barn i dag.

– Foreldregenerasjonen vokste opp med en
ytrestyrt barneoppdragelse med fokus på lydighet. De siste åra har det vært mer
fokus på det indrestyrte, å lære barna om følelser og behov. Derfor blir det
misforståelser.

Slike misforståelser kan føre til
krangling og brudd. Det er sjeldent én enkelt hendelse som har ført til
bruddet, påpeker hun; barna har over tid følt seg misforståtte, kontrollerte,
kritiserte eller uviktige i relasjonen.

Disse frasene kan skape avstand

– En vanlig misforståelse kan være at
foreldre forsøker å roe ned situasjonen, og sier at «det var ikke sånn ment»
eller «du må ikke ta det så personlig». Det voksne barnet kan oppleve at
følelsene blir bagatellisert, selv om intensjonen var god.

Utsagn av typen «du overdriver» eller «du
er for sensitiv» kan føre til sterke reaksjoner, fordi det skaper en usikkerhet
om det er trygt nok å være åpen om følelsene sine – og om de er riktige, legger
eksperten til.

Bie påpeker at voksne barn som har hørt
slike kommentarer i oppveksten, kan bli frustrerte, fordi foreldrene fremdeles
holder på denne kommunikasjonsformen.

– Vi former og utvikler oss i møte med
andre mennesker, og spesielt de nærmeste. Gode relasjoner gir trygghet og
reduserer stress. Når følelser blir avvist, lærer man ikke å forstå og
regulere følelser, som hjelper med å bygge gode relasjoner. 

Skyldbaserte utsagn, som «etter alt jeg
har gjort for deg», kan føre til tilpasning og lydighet på kort sikt, mener Bie
– men over tid skaper det ofte avstand.

Gjør dette i stedet

Ifølge familieterapeuten er foreldre som bevarer
en god relasjon til voksne barn, nysgjerrige på deres perspektiv, også når de
er uenige.

– De tåler at barnet setter grenser og
tar egne valg, er de villige til å reparere når noe har blitt vanskelig. De
har satt sunne grenser, og vist at de er til å stole på. 

Fraser som kan bidra til gjensidig
forståelse og respekt, bør være preget av undring, nysgjerrighet og validering,
hevder Bie, og nevner noen eksempler: «Kan du hjelpe meg å forstå hvordan du
opplevde dette?», «jeg ser at det var vondt for deg da jeg…..» og «det var
ikke min hensikt, og jeg skjønner at det gjorde vondt».

– Foreldre som gir en ordentlig
unnskyldning, som lytter, ta ansvar og møter barnet med respekt skaper heling. Å
prøve å sette seg inn i den andres behov, følelser og reaksjonsmåter kan styrke
relasjonen og gjør det lettere å respondere på en måte som skaper tryggere bånd.

Hun anbefaler å jobbe med det som skjer
under overflaten. Det er mulig å finne frem til de udekkede behovene hos begge parter, åpne opp for å snakke om
det og finne veien videre, og ofte kan det være lurt å oppsøke hjelp, anmoder
hun.

En lang forhistorie

– Et voksent barn tar sjelden lett på et brudd
med foreldre. Det er en smertefull beslutning, ladet med sorg og mange forsøk
på å reparere, før man til slutt ser behovet for brudd.

Det sier Elizabeth Marie Normann, daglig
leder og psykolog ved Frogner Psykologklinikk. Hun forklarer at fleste brudd mellom foreldre og
voksne barn har en lang forhistorie, og handler ofte om gjentatte erfaringer av
å ikke bli sett, anerkjent eller respektert.

– Som voksne klarer de ikke lenger å
tolerere dette mønsteret, særlig ikke når de har stiftet familie, gått i
terapi, eller på andre måter blitt bevisst på hvordan det har påvirket dem.

I noen tilfeller dreier det seg om mer
alvorlige oppvekstmiljøer, preget av eksempelvis kontrollerende atferd, vold, rus
eller kronisk utrygghet, utdyper Normann.

Handler ofte ikke om vond vilje

Noen foreldre kan framstå som formanende
og dikterende, selv om dette ikke er hensikten, er Normanns erfaring.

– Dette er ett av de mest smertefulle
paradoksene i denne relasjonen: forelderen mener genuint at hun bryr seg, mens
barnet opplever at de blir kontrollert. Begge har rett, og det er nettopp
derfor det er så vanskelig.

Hun understreker at det ikke er noe galt
i at foreldre ønsker å veilede. Men veiledning kan gli over i noe mindre
hjelpsomt, særlig om råd gis uten at de er bedt om, om valg møtes med
korreksjon, eller om samtalene lander på at forelderens perspektiv er det
riktige.

EKSPERT: Daglig leder og psykolog ved Frogner Psykologklinikk i Oslo, Elizabeth Marie Normann, formidler også kunnskap på @relasjonspsykologen på Instagram. Foto: Privat

Mye handler ikke om vond vilje, men om nedarvet
forståelse av hva foreldreskap og omsorg innebærer, ifølge psykologen, og nevner det samme som Bie – ulikheter i generasjoners barneoppdragelse.

– Mange foreldre tilhører generasjoner
der det å elske et barn betydde å forme det, og å sørge for riktige valg og at
barnet levde opp til familiens forventninger.

Frasene som kan føre til brudd

– Noen fraser sies i beste mening, men oppfattes
som kritikk. Det kan være fraser som: «du kommer til å angre», «jeg har mer
livserfaring enn deg» eller «jeg bare vil det beste for deg».

Fraser som innebærer implisitt kritikk,
eller utsagn som bagatelliserer barnets opplevelse, kan forverre konflikten,
forklarer hun, og drar fram eksemplet «du har alltid vært så sensitiv».

– Dette avviser reaksjonen,
og plasserer problemet i barnets personlighet. Over tid kan barnet tvile på egne
følelser og virkelighetsoppfatning.

14 fraser som kan føre til brudd

  • «Jeg skjønner ikke hvorfor du velger å bo så langt unna.»
  • «Du har alltid vært så sensitiv.»
  • «Du overdriver.»
  • «Partneren din er ikke riktig for deg.»
  • «Du tar ikke vare på deg selv.»
  • «Etter alt vi har ofret for deg….»
  • «Søsteren din klarer jo å….»
  • «Du kommer til å angre.»
  • «Jeg har jo mer livserfaring enn deg.»
  • «Sånn var det ikke.»
  • «Du må legge fortiden bak deg.»
  • «Du burde være takknemlig.»
  • «Det var ikke sånn ment».
  • «Du må ikke ta det så personlig».

Kilder: Psykolog Elizabeth Marie Normann og familieterapeut Torunn Bie

Vis mer
Vis mindre

Videre drar Normann fram frasen «det er
ikke slik det var», som hun mener kan være ødeleggende siden
den avviser barnets virkelighetsopplevelse.

– To mennesker kan oppleve samme
situasjon ulikt; det betyr ikke at én eier sannheten. Når en forelder avviser barnets
versjon som feil, kan det oppleves som nok en bekreftelse på at dets indre
virkelighet ikke teller.

Varsellampene bør
blinke om kommunikasjonen er preget av maktmisbruk, påføring av skam,
rivalisering eller betingede krav, presiserer eksperten.

– Fraser der søsken sammenlignes aktiverer
skam og rivalisering, og «etter alt vi har ofret for deg…» bruker kjærlighet
som et pressmiddel. Å avvise opplevd virkelighet med fraser som «du overdriver»,
kan også være skadelig for relasjonen.

Slik møter du det voksne barnet

– Mitt beste råd er å være nysgjerrig på
hvem det voksne barnet er nå. Barnet du husker, er der, men har blitt en voksen
med egne verdier og valg.

Psykologen understreker at det å møte det
voksne barnet der det er, ikke der du ønsker det skulle være, er en av de mest
kjærlige tingene en forelder kan gjøre.

– Foreldre kan uttrykke bekymring uten at
det oppfattes som kontrollerende, det handler om å flytte fokus fra egne
bekymringer til barnets faktiske opplevelse, og møte dem med anerkjennelse og
undring.

Frasene du bør bruke

Fraser kan forvandles fra kontrollerende til omsorgsfulle, og nedenfor viser hun hvordan. I første eksempel er forelderen en autoritet, mens i den andre versjonen anerkjennes barnet som en selvstendig voksen, utdyper Normann.

  • Autoritær: «Jeg skjønner ikke hvorfor du velger å bo så langt unna.» —- Anerkjennende: «Jeg savner deg. Kan vi finne en måte å sees oftere på?»
  • Autoritær: «Du har alltid vært så sensitiv.» —- Anerkjennende: «Jeg ser at dette er vanskelig for deg. Hva trenger du nå?»
  • Autoritær: «Partneren din er ikke riktig for deg.» — Anerkjennende: «Jeg tenker på deg. Har du det bra i forholdet?»
  • Autoritær: «Du tar ikke vare på deg selv.» — Anerkjennende: «Jeg bekymrer meg litt. Er det noe du vil snakke om?»

Kilde: Psykolog Elizabeth Marie Normann

Vis mer
Vis mindre