THE GOOD THE BAD AND THE ZUGLY «November Boys» (Indie Recordings)
Foto: Flu Hartberg
Det er ikke bare bare, å være født sent på året. Spør bare Jesus. Han var såpass treigfødt at alt av hergberg og Airbnb var fullbooka, og mutter’n ble derfor tvunget til å presse ut sitt julemirakel i en stall.
November-barna i The Good The Bad and The Zugly (GBZ) kan selv avlegge vitnesbyrd om at «the struggle is real». Disse stakkarene endte tross alt opp som bartendere, rørleggere, lokførere og det som verre er – med rocken som kloakkrør for sitt psykiske og emosjonelle slagg.
Plata innledes av et kullsvart riff som illustrerer bandmedlemmenes trøblete historier fra bunnen av bursdagstabellen. Sanger Ivar Nikolaisen kauker og remjer fra perspektivet til alle små-Zuglyene som er født for sent, havner sist i køa, og opplever at mestringsmaskinene født tidlig på året allerede har forsynt seg grovt, og dratt opp stigen etter seg.
På de siste sidene av kalenderen er det kun smuler av kjærlighet, selvtillit og IQ igjen! Eventuelt, så er det litt humor inne i bildet her.
På studioalbum nummer seks fortsetter skandirockens redningsmenn å være sjangermessig hjemmekjære – noe de delvis innrømmer i «FOMO (Fear of Missing Oslo)». Men hvorfor skal man egentlig slurpe i seg overprisede drinker på hipsterkafeen som går konk før regnskapet er levert, om pilsen alltid er kald, og rocken holder seg hard, på stampuben?
I «How to Do Nothing» får vi en sårt tiltrengt hyllest av tankesettet der man ikke streber etter noe, og har null ambisjoner. Nøkkelen til et langt og lykkelig liv, spør du meg.
Apropos «skandi», vinner GBZ nok en gang en alternativ Spellemann for årets låttittel, med det svartmetallske ordspillet «A Blazer in the Northern Sky». I «Scandinavian CRISPR Brat» lurer de i tillegg et fett black metal-riff inn i selve musikken.
GBZ holder heller ikke denne gang kortene tett til brystet når det kommer til inspirasjonskilder. I «Norwegians Abroad» nasker de fra baklommene til Cheap Trick, via Turboneger. Den avdøde Poison Idea-gitaristen Tom «Pig Champion» Roberts namedroppes, med den største selvfølgelighet, som om han var kulturelt allemannseie.
Digger du GBZ fra før av, vet du hva du går til på «November Boys». Litt utvikling er det allikevel å sopre. Den nydelige powerpop-eren «Dig a Ditch» har et allsangrefreng trønderrockens stamfedre ville ha solgt både barten og skinnvesten for.
De siste låtene på albumet skulle jeg egentlig unngå å omtale, bare for å understreke konseptet med novemberbarn. Overraskende nok runder GBZ av plata på smått episk (!) vis. Mini-rockoperaen «New Kids on the Blockchain» tar pulsen på en samtid fylt av SoMe-kjør, kryptovaluta og MAGA.
Mirakuløst nok, og på tross av alle trender, dealer GBZ på «November Boys» ut 10 nye doser med deilig rock. Rawkens veier er uransakelige, men i løpet av høsten vil nok disse låtene vil nok havne i en moshpit nær deg.