– Jeg mener det burde tas mye større grep på øverste nivå i Norge enn det som gjøres fra statsministeren og regjeringen. I forhold til hva som trengs, så er det for puslete.

Det sier Fylkesgeolog i Telemark, Sven Dahlgren, til Dagbladet. 

Han mener mineralrike Norge er altfor dårlig på å forvalte egne mineralressurser, «nasjonens arvesølv», og at den strategiske viktigheten av de store forekomstene i Norge vies for lite oppmerksomhet.  

– Dette er på agendaen når Kinas Xi Jinping og Donald Trump snakker sammen, og på samme tid sitter kanskje vi med en joker her. Det er det veldig lite oppmerksomhet om, sier Dahlgren til Dagbladet.

Jerngrep

Sjeldne jordarter er noe du har eller ikke har, understreker Dahlgren. De trengs for nesten all moderne teknologi, og på få år har disse jordartene krøpet stadig høyere opp på den internasjonale agendaen. 

Med 60 prosent av all global utvinning og en langt høyere andel av prosesseringen, har Kina jerngrep om markedet og kan forstyrre vestlig produksjon av blant annet våpen, databrikker og biler. 

Dette har Kina en rekke ganger vist vilje til å utnytte, og sjeldne jordarter er dermed et viktig stridspunkt i handelssamtaler. 

UNDER JORDA: Etter andre verdenskrig fikk USA niob fra Fensfeltet. Tett på samme område er det også høy forekomst av sjeldne jordarter. Her vises Dagbladet rundt av REN-ansatte i den gamle gruva. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Seinest som svar på Trump-administrasjonens tolltrussel i fjor vår, begrenset Kina eksporten av sjeldne jordarter. Det ble raskt slått alarm, og etter knappe fem uker hadde Trump gått tilbake på tolltrusselen. 

Med forekomsten på Fensfeltet kan Norge og Europa bli mindre avhengige av Kina. 

– For dårlige

Fylkesgeologen i Telemark har jobbet med Fensfeltet mer eller mindre siden 80-tallet, med ulike formål og i ulike typer jobber. Han hadde lenge mistenkt at det her var store forekomster av sjeldne jordarter, noe som ble klinkende klart for ham i 2015, altså for 11 år siden.

–  En politisk bevilgning fra Telemark fylkeskommune gjorde at jeg kunne få gjort det som var nødvendig for å bevise det jeg mente var viktig å få bevist den gangen, uten at det var snakk om de store summene. Da hadde jeg sloss i mange år.

PRØVER: Selskapet REN har prøveborret på Fensfeltet i flere år. I vår kunne de slå fast at forekomsten er 80 prosent større enn først antatt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Elleve år seinere er han altså langt fra fornøyd med framgangen hos politikerne. Dahlgrens kritikk gjelder mineralressursene i hele Norge, ikke bare Fensfeltet. 

– Vi er dårlig til å finne de mineralressursene vi har, og vi er dårlige til å følge opp politisk og industrielt!

– Ingen drahjelp

Fylkesgeologen får støtte fra miljø- og industrirådgiver Bård Bergfald, som kritiserer politikernes retning. 

– Norge bruker 270 milliarder på ny oljeproduksjon i år, men ingenting på mineraler. Tenkt hva man kunne fått til med bare en brøkdel av de pengene, sier Bergfald til Dagbladet. 

Han mener denne prioriteringen gjennomsyrer mange norske mineralprosjekter. 

Bård Bergfald

Bård Bergfald
Bård
Bergfald

Bård Bergfald
Miljørådgiver

– Hadde alle tillatelsene kommet i morgen, så hadde prosjektene likevel stått nakne, fordi de mangler finansiering. De får ingen drahjelp fra staten. 

Det står i skarp kontrast til andre land, inkludert USA, understreker Bergfald. 

– I land vi kan sammenlikne oss med, som USA, Australia og Japan, så dekker staten typisk halvparten av kostnadene med å utvikle ressurser som Fensfeltet i Norge. I Norge dekker Staten via skattesystemet 78 prosent av all ny oljeproduksjon og nær ingenting av prosjekter som Fensfeltet. Det burde vært motsatt.

– Ekstrem treghet

Tidlig i juni vedtok Stortinget at det må vurderes å opprette et statlig mineralselskap eller mineralfond. Altså skal det utredes.

Saken er blitt særlig aktuell siden det i vår ble klart at Fensfeltet er nær dobbelt så stort som først antatt, og dermed Europas største forekomst av sjeldne jordarter.

Dahlgren understreker at mineralressursene potensielt kan gi arbeidsplasser for mange. 

– Det er kjempeviktig for vår egen industri og vår egen sikkerhet. Du lager ikke moderne forsvarsmateriell eller hi-tech til det grønne skiftet uten disse, så mener vi noe med ambisjonene, trenger vi disse sjeldne jordartsmetallene, sier fylkesgeologen.  

– Norge sitter med muligheten til å forsyne Europa med dette. Da mener jeg det er en ekstrem treghet i regjering og på Stortinget, fortsetter han. 

Det er næringsminister Cecilie Myrseth som svarer på kritikken på vegne av regjeringen. Hun sier at tilgang til kritiske mineraler er en viktig prioritering.

– Målet er å sørge for raskere fremdrift i prosjektene og realisere flere prosjekter. Derfor laget vi først en ny mineralstrategi og vi har endret mineralloven som trer i kraft 1. juli. I den nye loven har vi for eksempel innført en samordningsplikt for de offentlige aktørene som gjør at søknadsprosessen skal gå raskere, sier Myrseth. 

Næringsminister Cecilie Myrseth og kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran varslet i april at staten nå overtar Flanansvaret for Fensfeltet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Næringsministeren sier videre at disse mineralene er viktige for Norge og våre allierte.

– Derfor har vi satt fart på dette arbeidet etter vi kom i regjering, sier Myrseth. 

– Fensfeltet er et meget spennende felt og vil gi Europa tilgang til helt nødvendig sjeldne jordarter. For å sikre fremdriften besluttet regjeringen at vi skulle behandle det som en statlig plan allerede dagen etter kommunen ba om det, avslutter Myrseth. 

«Den nye olja»

Flere har lenge gitt uttrykk for at sjeldne jordarter snart vil bli viktigere enn olje og gass. Blant disse er EU-president Ursula von der Leyen.

Den sammenligningen vil Dahlgren være forsiktig med, i alle fall for Norges del. 

– Det sier jeg aldri. Etter min mening kan ingenting erstatte oljens betydning for Norge, for den er eksepsjonell for norsk historie.

SJELDENT: Fensfeltet inneholder Europas største forekomst av sjeldne jordarter. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Selv tror han ikke mineralindustrien vil ha samme økonomiske betydning. Da kommer det heller ikke til å ha samme økonomiske konsekvenser for Norge som olja har hatt. Likevel er han ikke i tvil om at å få i gang denne industrien i Norge er viktig. 

– Har du noe som gjør at man kan framstille ting som gjør verden grønnere og som gir en mye større grad av trygghet og sikkerhet i Norge, så synes jeg det er viktig.

At det kan bli et norsk industrieventyr, tror han også. 

– Det kan det bli. Men dette tar fryktelig mye tid og det er store jobber industrien må gjøre. Noe skal ta tid, uansett om vi liker det eller ei. For samfunnet skal tenke seg om, og vi må vite hva vi gjør. Det krever mange prosesser. Men vi må samtidig ikke drepe alle initiativene og alle muligheter ved å bare se problemer. Vi må prøve å finne løsninger. 

– Som en analog: Det hjelper ikke å ha verdens største oljefelt hvis man ikke klarer å utvinne det. Det hjelper heller ikke å ha store forekomster av sjeldne jordartsmetaller, dersom en ikke klarer å få dem ut på industriell skala. Dette er en formidabel industriell oppgave, sier Dahlgren.