Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- Det har vært flere måneder med sterk jobbvekst i USA, og torsdag kommer nye arbeidsmarkedstall.
- Flere i USAs sentralbank har endret fokus fra bekymring for arbeidsledighet til bekymring for inflasjon etter sterke arbeidsmarkedsrapporter, mener seniorstrateg Sara Midtgaard.
- Jobbveksten i USA ser ut til å overgå det som skal til for å holde arbeidsledigheten uendret, og kan på sikt føre til at arbeidsledigheten i USA faller, ifølge Midtgaard.
- Sjefstrateg Nils Kristian Knudsen peker på at torsdagens arbeidsmarkedsrapporten «Nonfarm payrolls» kan bli en test for den nye sentralbanksjefen Kevin Warsh.
Vis mer
– Gjennom fjoråret var det en større bekymring fra FedsDen amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) perspektiv for en nedsiderisiko i det amerikanske arbeidsmarkedet, fordi man så at jobbveksten avtok ganske fort, sier seniorstrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets.
Arbeidsledigheten holdt seg likevel relativt stabil, og den siste tiden har jobbveksten i USA tiltatt.
– Nå ser det faktisk ut som om jobbveksten begynner å overgå det som er optimaltMidtgaard omtaler dette som «break even»-jobbvekst, dvs. den jobbveksten som er nødvendig for å holde arbeidsledigheten stabil. Det kan tyde på at arbeidsledigheten etter hvert vil falle hvis dette tempoet fortsetter.
Les også
Fondstips: – Omtrent gratispenger – Flertall bekymret for inflasjonen
Torsdag kommer arbeidsmarkedsrapporten «Nonfarm payrolls» fra amerikanske myndigheter. Den gir en oversikt over hvor mange arbeidsplasser det ble skapt utenfor landbruketPå grunn av store sesongvariasjoner er stillinger i landbruket ikke inkludert i rapporten, som omfatter omtrent 80 prosent av arbeiderne som bidrar til USAs bruttonasjonalprodukt (BNP) i USA i juni, og inneholder i tillegg tall for blant annet lønnsvekst og arbeidsledighet.
Jobbveksten er ventet å komme inn på 115.000, ifølge en Bloomberg-undersøkelse. De samme økonomene tror arbeidsledigheten vil bli liggende på 4,3 prosent og at lønnsveksten vil tikke et hakk opp, til 3,5 prosent fra 3,4 prosent i mai.
Tallene kan blant annet gi utslag i renteforventningene, og følges nøye av både USAs sentralbank og markedet for øvrig.
Midtgaard peker på at Fed DallasEn av de regionale enhetene i det amerikanske sentralbanksystemet. tidligere har anslått at den optimale jobbveksten i USA til om lag 30.000 i måneden. Det er en nedgang fra en topp på 250.000 i 2023, og skyldes hovedsakelig kraftig redusert innvandring, men også en aldrende befolkning, ifølge banken.
Sara Midtgaard
Seniorstrateg i Nordea Markets
– Det er veldig stor usikkerhet rundt dette tallet, men likevel en indikasjon på at jobbveksten overgår det som er nødvendig for å holde arbeidsledigheten stabil, sier seniorstrategen.
Hun legger til at Fed har hatt en tydelig endring i kommunikasjonen.
– Det er langt færre Fed-medlemmer nå som er bekymret for den amerikanske arbeidsledigheten. Nå er det et klart flertall som er bekymret for inflasjonen, sier Midtgaard og peker på at det henger sammen med sterke arbeidsmarkedsrapporter.
Sentralbanken i USA har et dobbelt mandat, hvor den skal sikre både stabil prisvekst og maksimal sysselsetting.
«Den første store testen»
De amerikanske jobbtallenes mulige påvirkning på renteforventningene i USA, gjør at de også kan skape bevegelse i aksjemarkedet.
Torsdagens rapport blir «den første store testen» etter Feds siste rentemøte der sentralbanken signaliserte en mer «haukaktig holdning»«Haukete» og «duete» beskriver motsatte oppfatninger om hvilke renter det økonomiske bildet krever. En «hauk» støtter høyere renter, mens en «due» ønsker lavere renter., skriver Nils Kristian Knudsen, sjefstrateg for aksjer, renter og valuta i Handelsbanken i en aksjerapport.
– Bakteppet er tre måneder på rad med veldig gode tall, som har vært med på å forme budskapet fra Fed, sier Knudsen til E24.
Nils Kristian Knudsen
Sjefstrateg for aksjer, renter og valuta i Handelsbanken
Han beskriver de sterke nøkkeltallene som «litt forløsende» for det amerikanske aksjemarkedet.
– Man har sett at den nye sentralbanksjefen kanskje er mindre politisk styrt enn man fryktet.
Nyinnsatte Kevin Warsh ledet sitt første rentemøte 17. juni. Et tidligere signalisert rentekutt var da tatt bort og rentebanen ble løftet.
– Det var tydelig at han tok inflasjonsmålet på alvor. En negativ overraskelse i form av et svakt tall gjør at dette bildet potensielt kan briste litt igjen, sier Knudsen.
En svak rapport vil også kunne gi lavere markedsrenter og støtte til de mest rentesensitive delene av aksjemarkedet, ifølge sjefstrategen. På motsatt side kan et «klart sterkere arbeidsmarked» enn ventet løfte renteforventningene og legge press på særlig teknologi- og vekstaksjer.
«Redusert likviditet i markedet inn mot den amerikanske høytidenFredag 3. juli er en offentlig fridag i USA, fordi nasjonaldagen 4. juli havner på en lørdag. kan føre til at markedsreaksjonene blir noe større enn normalt», påpeker Knudsen i aksjerapporten.
Trenger flere helsearbeidere
Nonfarm Payrolls-rapporten for mai viste at jobbveksten i USA var særlig knyttet til bransjene fritid og servering, lokal forvaltning og helsevesenet.
– Det er særlig innenfor helsesektoren det vil være størst behov for arbeidskraft de neste årene. Det henger både sammen med eldrebølgen og at det er mange amerikanere som har livsstilssykdommer, forklarer Midtgaard.
Hun utelukker heller ikke en VM-effekt på tallene for juni, men peker på at både sentralbanken og økonomer vil forsøke å se gjennom slike engangseffekter.
– Men hvis arbeidsledigheten kommer inn lavere enn ventet og jobbveksten er et sted mellom 150.000 og 200.000, tror jeg vi kan se at både renteforventningene og lange renter kan stige. Det kan også styrke dollaren – hvis det skjer.
Nordea venter tre rentehevinger fra den amerikanske sentralbanken før 2026 er over. Det er mer enn det dobbelte av hva markedet priser inn.
– Vi mener at inflasjonsrisikoen er større enn det markedet tar inn over seg. Dersom man ser på Feds renteendringer historisk, pleier ofte økningene å komme i sykluser. Når de først har begynt å heve, har de ofte hevet renten flere ganger på rad, sier Midtgaard.