Fritid

Tine gjør grep med en av sine storselgere, som vekker oppsikt. Professor advarer mot feil mange gjør med osten etterpå.

HYLLEVARE: Tine Norvegia har vært på markedet i mange år. Nå er det gjort grep med produktet som gir store ringvirkninger. Foto: Lars O Gulbrandsen

Kort fortalt

Tine har introdusert ny, miljøvennlig emballasje for Norvegia-osten som kan resirkuleres, og sparer 50 tonn plast årlig. Synnøve Finden har også implementert miljøvennlige tiltak i sin emballasje.

Professor Siv Borghild Skeie påpeker feil flere gjør etter at de har åpnet gulosten og har den i kjøleskapet.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

Et norsk mateventyr ble startet for nøyaktig 70 år siden, da osten med navn Norvegia for første gang dukket opp i butikkene. De firkantede stykkene har underveis fått endret design en rekke ganger, men for ett år siden startet Tine med et til nå hemmeligholdt prosjekt – nemlig å teste ut en helt ny type innpakning. 

TANNEMALJE: Å drikke energidrikker kan faktisk gi konsekvenser som kan gi deg plager resten av livet .. Video: Embla Hjort-Larsen / Storyblocks

Ny emballasje har gitt store positive konsekvenser for miljøet:

– Gjennom hele holdbarhetsperioden på fire måneder har osten blitt
vurdert for lukt, smak og konsistens. Testene viser at kvaliteten er like god
som for ost pakket i ordinær emballasje, bekrefter Morten Aas overfor DinSide.

MÅNEDER MED TESTING: Fagsjef Morten Aas under utprøvingen på TINEs ostepakkeri på Klepp. Foto: Privat

Aas er fagsjef Emballasje i Tine og bekrefter at endringen har trådt i kraft, og at Norvegian Original i fem ulike varianter nå blir pakket med ny emballasje. 

Lenger ned i artikkelen kan du lese hva en professor mener mange gjør feil, etter at de har kjøpt denne type ost.

– Har gjort grep

Konkurrenten Synnøve Finden ser fram til å få innsikt i Tine Norvegias grep, og framholder at «det er gode nyheter at det kommer nye løsninger på markedet.»

– Vi
i Synnøve Finden har allerede gjort flere grep for å gjøre emballasjen vår mer
miljøvennlig. I
årets tre første måneder var rundt 30 prosent av plasten vi kjøpte inn til bit,
skive, riv og brunost laget av resirkulert materiale, opplyser kommunikasjonsdirektør Sofie Oraug-Rygh, til DinSide.

MILJØGREP: Synnøve Finden bruker monoplastfilm på brunostemballasjen, noe som gir bedre muligheter for materialgjenvinning. Foto: Produsenten

Seniorforsker
Marit Kvalvåg Pettersen ved Nofima leder Re3-Plast, der nye emballasjeløsninger
har gitt store kutt i plastbruken hos flere kjente merkevarer. Besparelsene
skjer eksempelvis ved å bruke tynnere plastfilm, redusere størrelsen på
emballasjen, eller velge plasttyper som sorteringsanleggene kan sende videre
til gjenvinning og dermed ny produksjon.

– Stor nytteverdi

For Tines Norvegia-ost er emballasjen endret fra ikke-gjenvinnbar film til film
som består av kun ett plastmateriale. Dette grepet alene har gjort at man har
kunnet høvle bort omfattende kostnader for miljøet: Hele 50 tonn plast i
året kan nå gjenvinnes, i stedet for å gå til energigjenvinning.

EKSPERT: Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen ved Nofima. Foto: Nofima

– Som
forsker er det ekstra gøy å jobbe med prosjekter som gir stor nytteverdi for
mange av oss, og det kan man jo si om et produkt som Norvegia, medgir Marit
Kvalvåg Pettersen overfor DinSide.

Grønn Plattform-prosjektet Re3-Plast er finansiert av Norges
forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA. Målet er å redusere bruk av
plastemballasje i matindustrien. EU innfører i 2030 en lov som innebærer at all
plastemballasje må være designet for materialgjenvinning.

– Industrien og vi forskere jobber tett sammen om å nå disse målene. En utfordring er blant annet å få nye typer emballasje til å virke på pakkemaskinene de ulike bedriftene har, framholder seniorforskeren ved Nofima.

Professor: – Folk tar feil

Professor Siv Borghild Skeie ved NMBU har stor kunnskap om
meieriprodukter. Etter at hun har åpnet en ost, pleier hun å legge resten i en
plastpose og holde emballasjen tett i kjøleskapet – slik at man reduserer
risikoen for muggvekst.

EKSPERT: Professor Siv Borgild Skeie. Foto: NMBU

– Hva gjør man hvis man oppdager mugg på osten?

– På fastoster holder det fint at man skjærer bort muggen på overflaten cirka en centimeter inn i osten, så er resten like god som før. Det samme gjelder for mykoster, men ved betydelig mugg vil det lukte amoniakk, og da er det nok greit å kaste den.

– Hvor streng er du selv med «best før»-datoer på ost i butikk?

– Folk tar feil hvis man tror man må kaste osten på grunn av datostempling. Faste oster som Norvegia og Synnøve Finden modnes og får bare mer smak, jo lenger tid som går. Selv gjør jeg ofte ostekupp og finner godbiter i utgåtte dato-disken. Men det siste bør du kanskje droppe å skrive, for da er de borte neste gang jeg skal handle, fastslår professoren og smiler bredt.