Sommerferien 2026:

Skal du på bilferie i sommer kan det være lurt å sjekke standarden på veiene du har tenkt å kjøre. Dette er verstingveiene. 

LANGT FRA TOPP: Norges dårligste fylkesvei er kåret. Her kan ikke en gang personbiler møtes. Foto: OFV

 

I flere år har fylkesvei 8850, som går nedover Pasvikdalen
i Finnmark, ikke langt fra Kirkenes, vært Norges dårligste fylkesvei. Det er den
ikke lenger.

Veien, som tar av fra E6 ved Hesseng og går sørover forbi Bjørnevatn
sørover i Pasvikdalen og ender opp ved Nyrud, er under
utbedring.

Dermed er det en annen vei som har overtatt som Norges
dårligste. Det er Fylkesvei 33 som starter ved Minnesund nord for Oslo
og går videre til Bjørlo i Nord-Aurdal kommune i Innlandet fylke. Den er
vinneren, eller kanskje vi heller skal si taperen, i en kåring som Opplysningsrådet for
veitrafikken (OFV) har gjennomført.

Over 1500 nominasjoner fra bilister
rundt omkring i Norge kom inn, noe som tyder på at det er mange dårlige
fylkesveier å velge imellom. En fagjury plukket ut ti verstinger, deretter
stemte 9000 personer fram sin favoritt. Det ble altså veien som i store deler går
langs vestsiden av Mjøsa. Veien her er smal, bratt og rasutsatt, og brukes
både som skolevei og som omkjøringsrute når E6 stenges.

Elendig vei

– Folk forteller om hull, steinras og partier
der det knapt er plass til å møtes. Når tungtrafikk og busser skal passere, må
de ofte rygge eller vente i grøfta. Dette er hverdagen til folk som skal på jobb, skole eller sykehus. Veien er helt avgjørende for lokalsamfunnet, men
standarden er langt unna det folk og næringsliv trenger, sa Torill Eidsheim, leder
for samfunnskontakt og mobilitet i OFV da kåringen ble offentliggjort.

Hun understreker at Fylkesvei 33
bare er toppen av isfjellet.

SKAPER ULYKKER: – Når nesten 40 prosent av alle fylkesveier er i dårlig eller svært dårlig forfatning, er ikke det bare et vedlikeholdsproblem. Det skaper alvorlige trafikkulykker, sier pressesjef Ingunn Handagard i NAF: Foto: NAF

– Engasjementet har vært enormt.
Vi kunne hatt 100 finalister. Dette er et tydelig signal fra folk som kjører på
disse veiene hver dag. De ser konsekvensene av gradvis økende forfall og et
system som ikke virker, sier hun.

Årsak til farlige ulykker

Hun får støtte fra NAF, som er
svært bekymret over tilstanden til fylkesveiene i landet. NAF viser til tall fra Statistisk sentralbyrå, der det kommer fram at på nesten fire av ti kilometer fylkesvei er veidekket i dårlig
eller svært dårlig forfatning. Dette er ikke bare et vedlikeholdsproblem. Det er
et trafikksikkerhetsproblem, advarer Ingunn Handagard, pressesjef i NAF, overfor DinSide. 

Hun sier at dårlige veier er
en medvirkende årsak til alvorlige ulykker og at Riksrevisjonen har påpekt at
om lag 30 liv har gått tapt i året på grunn av dårlig tilstand på veiene.

– Hull, sprekker og ujevnt dekke
øker risikoen for alvorlige ulykker og skader. Fylkesveiene er betydelig mer
utsatte for alvorlige ulykker enn riksveiene, til tross for at trafikken er
lavere. Nå har Stortinget satt av én milliard ekstra i revidert
nasjonalbudsjett. Det er en viktig prioritering. Ikke minst er det et signal om
at politikerne forstår alvoret. Da må fylkene gjøre seg nytte av pengene og sørge for at flere
veier får asfalt, oppmerking og sikkerhetstiltak, sier Handagard til DinSide.

Tre på pallen

På andreplass
i kåringen kommer Fylkesvei 615, som går mellom Storebru i Kinn og Sandane i
Gloppen kommune i Vestland fylke. Den beskrives som en livsnerve for
lokalsamfunnet. Den er smal og svingene, men samtidig en viktig omkjøringsvei for E39 i området.

Finnmark beholder i hvert fall en plass på pallen i kåringen, trolig uten at det skaper særlig jubel, i og med at Fylkesvei 8850 Pasvikveien havner på en tredjeplass. I
nominasjonene beskrives den 66 lange veien som en vei preget av hull,
sprekker, telehiv og, ikke minst, krevende kjøreforhold. 

Flere peker på at veien
er avgjørende for lokalsamfunn, næringsliv og beredskap i området, men at
standarden gjør den utrygg og uforutsigbar. Veien er også en blindvei uten
reell omkjøringsmulighet, noe som gjør sårbarheten for de som bor der ekstra
stor.

Fylkene med størst andel dårlige veier

  • Nordland: 54,8 prosent
  • Vestland: 48,7 prosent
  • Troms: 45,4 prosent
  • Telemark: 42,9 prosent
  • Buskerud: 41,4 prosent

Kilde:
SSB

Vis mer
Vis mindre