Israelske turister, Palestinakomiteen | Når politiet blir overivrig

Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi oppfylte alle vilkår og fulgte alle retningslinjer og avtaler da vi skulle ha en markering mot israelsk turisme på flyplassen i Tromsø onsdag 1. juli. Nå stiller vi spørsmål ved om politiet i Tromsø gjorde det samme i sin behandling av oss.

Vi og utallige Gaza venner i Tromsø reagerer til dels sterkt på at det har vært to fly fra Tel Aviv med totalt 330 israelske turister ombord i Tromsø og andre steder i Nord-Norge i løpet av to uker i juni i år. Til neste år planlegger de å være her i 5 uker i strekk, ifølge guiden deres, Ada Levy. Turistene, som ifølge guidene er klar over at Tromsø er vennskapsby med Gaza, trengte et «avbrekk fra krigen», sa de. Det provoserer oss, og vi ønsket å markere at vi tar avstand fra slik organisert turisme fra folkemord-staten Israel da de dro herfra onsdag 1. juli.

LES I NORDLYS: Her kommer første pulje med israelske turister til Nord-Norge

Da vi først meldte inn demonstrasjonen til politiet (store demonstrasjoner krever søknad, små har kun meldeplikt), kom det ingen innvendinger. Vi ble bedt om å avklare med Avinor ved flyplassjef Ivar Schrøen, noe vi gjorde. Han ga oss et skriftlig ok, så lenge vi viste hensyn og fulgte alle regler, noe vi selv alltid ønsker å gjøre. Planen var en liten, stille markering med 15 – 20 deltakere. Vi kom ikke til å være til hinder for fri ferdsel, ikke forstyrre ro og orden og ikke være til ulempe for noe eller noen, verken inne i eller utenfor terminalen.

Men så, dagen før markeringen, får vi et skriv fra politiet hvor de henviser oss til ingenmannsland, et lite gress-belagt område langt unna terminalbygget hvor ingen ville se eller høre oss. Begrunnelsen mener vi er tvilsom, særlig med tanke på at flyplassjefen hadde gitt klarsignal til at noen av oss kunne være inne på terminalen, og noen på området med god plass på det brede fortauet utenfor. Men ifølge politiet, var plutselig ikke terminalen egnet til demonstrasjoner «av hensyn til sikkerhet, passasjer-flyt (altså fri ferdsel), beredskap, rømningsveier, adgangs/områdekontroll og operativ drift», som de skriver.

Dermed kan det se ut som om politiet i Tromsø har en annen oppfatning av vilkår og retningslinjer for borgernes utøvelse av ytringsfrihet enn det som står i deres egne regler (politiet.no – arrangementer). Ytringsfrihet er en menneskerettighet som har et sterkt vern i Norge både i nasjonalt (Grunnloven) og internasjonalt lovverk (Den europeiske menneskerettskonvensjonen EMK) . Det skal svært gode grunner til for å nekte, eller gi restriksjoner som å sende oss bort fra det aktuelle området. Politiets anvisning var av en sånn karakter at vi like gjerne kunne ha avlyst hele markeringen.

Politiet kom imidlertid sent, og det endte med at vi gjennomførte en kort liten markering med palestinske flagg rett utenfor terminalbygget. Israelerne som sto i innsjekk, så oss gjennom vinduene. Noen viste oss fingeren, og vi ga dem freds-tegnet i retur. Vi holdt på slik i ca en halv time før politiet ankom mannsterke med flere biler og betjenter på flyplassen. Vi ble bedt om å flytte oss, noe vi gjorde, men bare til enden av terminalbygget slik at vi var synlige for folk, og ikke til det området der de ville ha oss. Og sånn ble det.

Palestinakomiteen i Tromsø har alltid hatt et sunt og bra forhold til, og samarbeid med, politiet. Vi håper det kan fortsette også framover. Politiet kan selvsagt som alle andre gjøre feil, men vi tror ikke de kan tillate seg å handle helt etter eget forgodtbefinnende når det gjelder borgernes rett til fri ytring i det offentlige rom. Vi håper det hele beror på en eller annen misforståelse denne gangen.