Kort fortalt

  • Det er konflikt mellom små og store reketrålere i Oslofjorden, og småbåtene frykter for sin framtid.
  • Regjeringens fiskeriforbud fra 2026 truer småtrålernes eksistens.
  • Fiskeridirektoratet foreslo en havdeling for å beskytte småbåtene, men dette ble ikke inkludert i regjeringens beslutning.
  • Fiskeri- og havministeren vurderer nå vektbegrensninger på trålredskaper som en mulig løsning.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Det pågår nå en kamp mellom små og store reketrålere i Oslofjorden. Dette fører til at småbåtenes rekefiske står i fare for å bli utradert, frykter rekefiskerne sjøl. 

De får støtte av MDG i Hvaler og Naturvernforbundet. 

– Jeg er overrasket av at regjeringen velger å rasere en næring, som er oss småtrålerne under elleve meter, sier Arild Karlsen, reketråler på Lindholmen, bosatt på Nøtterøy, til Dagbladet.

Han fortsetter:

– Fiskeriforbud-tiltaket går imot Fiskeridirektoratets forslag, og gjør framtida ganske mørk for meg. Jeg kan kanskje holde på halvannet år, og sakte gå konkurs, men jeg vet ikke om jeg ser nytten av det.

– David mot Goliat

Det er fra 1. januar 2026 at regjeringens fiskeforbud for yrkesfiskere trer i kraft. 

I sin høring anbefalte Fiskeridirektoratet en «havdeling mellom små og store fartøy». Dette for å fordele konsekvensene mellom de små og store reketrålere i de områdene som fremdeles er åpne innenfor grunnlinja.

HAVDELING: Fiskeridirektoratet anbefalte at reketrålere under elleve meter skulle få fiske alene innenfor grunnlinja. Slik ble det ikke, og småtrålerne frykter for framtida. Kart: Fiskeridirektoratet

– Vi mente at større fartøy kan bevege seg lengre ut, utenfor grunnlinja, sånn at det blir mindre press på feltene i Oslofjorden. Nå ble det ikke med i regjeringens beslutning. Det må andre svare for, sier Paul Magnus Oma, seksjonsjef i Fiskeridirektoratet, til Dagbladet.

Karlsen og Oslos siste reketråler, Sigurd-Andre Kristoffersen, raser.

– Jeg må uansett kaste inn håndkleet, da jeg ikke kan gå så langt ut. Men det blir litt håpløst for fiskerne på Hvaler. Det blir David mot Goliat. Om de små skal kjøre i samme område som de store, kan de bare glemme å fiske, sier Kristoffersen.

FERDIG SOM FISKER: Sigurd-Andre Kristoffersen slutter som rekefisker fra januar neste år, på grunn av regjeringens fiskeriforbud i deler av Oslofjorden. – Tragisk, sier han.

Karlsen er enig. 

– Dette er tragisk for min del. Nå må alle båter samles på det området som blir åpnet fra Horten-Moss og sørover. Normalt er det tre til fem båter som fisker der, så vil det plutselig samle seg ti til tolv båter. Det er ikke drivverdig for oss båter under elleve meter, sier han og fortsetter:

– Det som også vil skje i praksis, er at når det er dårlig vind og vær, må vi må ligge i land. Da kommer de store og soper det ganske reint på de dagene, sånn at det nesten ikke er noe igjen til oss når været er bra, sier Karlsen.

DIREKTORAT-FAN: Bjørn Tore Kjølholt. Foto: Privat

Blitt Fiskeridirektorat-fan

Naturvernforbundet er overrasket over at regjeringen tok ut Fiskeridirektoratets forslag om havdeling i ytre Oslofjord da nullfiskeområdene ble lansert i høst.

– En havdeling var ment å sikre de minste båtene tilgang til areal og reker å fiske på nær kysten når enkelte av feltene deres forsvinner til nullfiskevern, mens de største fartøyene enklere fisker lengre ute i havet. Hva skjedde her, spør Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.  

– Jeg kommer til å hive inn håndkleet. Jeg kan ikke seile åtte-ti timer med båten én vei for å fiske.

Oslo-tråler Sigurd-Andre Kristoffersen

Han får støtte av MDG-representant Bjørn Tore Kjølholt i Hvaler kommune, der et stort antall reketrålere holder til:

– Vi i MDG mener at Fiskeridirektoratets høringssvar var veldig godt balansert. Deres oppgave er todelt: Å ta vare på de små båtene innenfor grunnlinja. De små båtene får redusert området de fisker i, og for å sikre levebrødet, er det best at de fisker uten konkurranse fra store, sier han og fortsetter:

– Det er også et miljøtiltak fra Fiskeridirektoratet. De små båtene har mindre miljøavtrykk enn de store. Å hindre de store båtene er også utrolig bra for fisken, som får litt mer reker å spise. Jeg har blitt en fan av Fiskeridirektoratet her, sier Kjølholt i MDG til Dagbladet.

– Slurvete av regjeringen

De små reketrålerne er nå bekymret for framtida. 

For Oslo-tråler Sigurd-Andre Kristoffersen er det slutt fra nyåret.

– Jeg kommer til å hive inn håndkleet. Jeg kan ikke seile åtte-ti timer med båten én vei for å fiske, så jeg er én av fem som er nødt til å gi seg. Men jeg synes det er forkastelig at regjeringen ikke har tenkt på kompensasjonsordninger, sier Kristoffersen.

Har du noen gang badet i Oslofjorden og tenkt: Hvilke fisker svømmer under meg nå? Det skal marinbiologen svare deg på. Video: Jenny Emilie Aas

Hans trålerkollega Karlsen «visste at noe kom, men ikke at det var så drastisk».

– Det som overrasker meg, og som er så slurvete av regjeringen, er at de velger å rasere en næring, mer eller mindre, uten å ha gjort klare kondemneringsordning på båt – eller noe når det gjelder kompensasjon, sier Karlsen.

Han viser til at «en del av de båtene nærmer seg pensjonsalder».

– Om de hadde kommet med en kondemneringsløsning, hadde en del nok valgt det, som igjen hadde gjort det mer levelig for oss andre som prøver å bli igjen, sier Karlsen.

BEKYMRET: Rekefisker Arild Karlsen ser mørkt på framtida for ham og reketråleren Lindholmen. Foto: Privat

Ut av Norges Fiskarlag

Karlsen er også sint på eget fagforbund, Norges Fiskarlag, som han har meldt seg ut av. 

– Norges Fiskarlag jobber, i mine øyne, kun for båter over elleve meter, og tar ikke hensyn til de mindre båtene. Jeg har meldt meg inn i Norges kystfiskarlag, som virker mer på ballen for den minste flåten, sier Karlsen. 

STÅR DÅRLIG TIL: Oslofjorden står i fare, ifølge en rekke eksperter. Foto: Nina Hansen / Dagbladet

Alessandro Astroza, avdelingsleder i Sør-Norges Fiskarlag, mener saken er krevende for mange av fiskerne langs Oslofjorden og sier «nullfiskeområdene i praksis vil innebære næringsforbud» for noen fiskere. 

– Nullfiskeområdene treffer særlig den minste flåten, til tross for at regjeringen signaliserte at de hadde gjort tilpasninger for å ivareta de minste. Dette må regjeringen ta ansvar for å rydde opp i. Vi mener fortsatt det er fullt mulig å gjøre tilpasninger som ivaretar fiskerinæringen, og særlig den minste flåten, sier Astroza. 

Regjeringen: – Utreder

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss fikk med seg at Fiskeridirektoratet foreslo at de små båtene skulle fiske alene innenfor grunnlinja. 

– Men lokale myndigheter og fiskeriorganisasjoner kritiserte lengdebegrensningsforslaget, og viste til at en vektbegrensning på trålredskaper var mer hensiktsmessig. Også Havforskningsinstituttet anbefalte dette, sier Næss.

Hun viser til at regjeringen i stedet vil «utrede om det bør innføres en vektbegrensning på trålredskaper som tillates innenfor grunnlinjen i Oslofjorden». 

– I tillegg valgte regjeringen å holde Hvalerrenna åpen, som bidrar til at en del av de mindre fartøyene får beholde tilgangen til viktige fangstområder, sier ministeren.

Når det gjelder mulig kompensasjon eller kondemneringsordninger til fartøy som nå ser seg tvunget til å legge ned, eller vurderer nettopp dette, har hun følgende svar:

– Vi ønsker en tett dialog med berørte aktører i tida framover mot innføring av tiltak. Så må vi komme tilbake til hvilke konkrete løsninger som er nødvendige og mest hensiktsmessige, svarer Næss.

KRITISK: Oksygenet forsvinner, plantene dør og fisken rømmer. Oslofjorden er i krise, mener leder for havteamet i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre. Reporter: Line Fransson / Anton Lier. Video: Fredrik Myhre / Nina Hansen / Dagbladet TV.