Det hendte i de dager da Norge spilte utslagskamper i fotball-VM, da programledere hadde bunad på direktesending og Harald Eia fikk kommentere landslagsfotball, at to av de mest suksessrike artistene landet har sett klarte å lage sin egen verden, og inviterte inn 35 000 hver dag mellom Elfenbenkysten og Brasil.
VM-kampene til det norske fotballlandslaget altså, ikke landene.
Karpe World er, for å parafrasere én av de 63 nye låtene duoen lanserte i slutten av april, et konsept for de som vil ha saus på.
Foto: Mattis Sandblad / VG
Her får man veldig mye saus. Men man rote litt i sausen for å finne godbitene.
Den inkluderer visuelle glimt fra samtlige av Karpes tidsperioder, en god bolk av norske artister samt en egen scene med internasjonale. Tivoliattraksjoner som pariserhjul og en slik dings som lar deg kjenne følelsen av fritt fall.
Store og kjempestore fysiske manifesteringer av alt som en gang har vært innom universet til Chirag og Magdi. Og matboder. Så langt man kan se. Ifølge appen som festivalen skal være sentrert rundt er det 65 steder å spise og/eller drikke på Karpe World.
Jeg sier i følge, for i all sin detaljrikdom er appen et produkt som knapt virker. Det er vanskelig å forstå hvem som spiller når, pushvarslingone virker bare tildels.
Foto: Mattis Sandblad / VG
Men, når man vil ha saus på, så får man saus på. Om det er Jurassic World, Westworld eller Tusenfryd Karpe World ligner mest på får man, om man er blant de over 100 000 som skal hit, konkludere på selv. Programmet må man grave opp i samme slengen, for det er gjemt bort på plakater både her og der. Og den har heller ikke alle detaljene.
Torsdagens program inneholdt blant annet den ghanesiske highlife-musikeren Ata Kak, og det indiske bandet Param, som avsluttet sin konsert med å fortelle at dette var første gang de spilte utenfor India. Senere dukket Emilie Nicolas opp som overraskelse på en annen scene, mens Timbuktu avsluttet før hovedattraksjonen, de festivalen er oppkalt etter, med et Palestinaflagg.
Det var veldig bra, når man først fant ut av det. Det kunne gjerne vært litt mindre hemmelig.
Selve juvelen, egentlig selve poenget med festivalen, Karpe selv, er en to og en halv timer lang fantastisk, smart, morsom og rørende reise gjennom hele duoens historie, og da mener jeg hele. Det starter med videoopptak fra en konsert i Hemsedal for tre interesserte, og ender i «Karpe4life», den rørende rulletekstlåten fra vårens «Overtime/Overkill»-album.
Foto: Mattis Sandblad / VG
Scenen er så stor, at selv om man har tatt med nærmere femti personer i tillegg til Chirag og Magdi, er det aldri trangt. Bak dem henger en enorm skjerm, som i seg selv er imponerende. Måten den blir brukt på er det som gjør dette visuelt sterkt. Også her er alt fra en rød Toyota Corolla 1997-modell, griser med vinger, en dam (en karpedam?) og selvsagt en kopi av lysskiltet til kjøpesenteret Gunerius.
Kameramennene plasserer seg slik at det som sendes skaper luft, dynamikk og en følese av widescreen og nærhet jeg aldri har opplevd på en så stor konsert tidligere. 35 000 personer føltes både nært og intimt, særlig når de er med på allsang på alt fra en nydelig og fløytelett versjon av «Her» til en virkelig overdådig «Kenya».
Et uplanlagt rørende øyeblikk oppstår i publikumsverset på «Spis din syvende sans», der Chirag tror hun som tas opp sier «jeg ble nettopp tretti», men hun retter ham til «jeg ble nettopp kreftfri».
Foto: Mattis Sandblad / VG
En sjokkerende godt uanmeldt øyeblikk i et show der alt framstår som om det har en plan, og der definitivt ingen har sparka planlegger’n.
Som Magdi sier mot slutten: «Tusen takk. Sånn skikkelig tusen takk. At vi fikk lov til å være kompromissløse, ikke på tross av, men på grunn av det»
I disse tider da veldig mange nordmenn tenker mest på å ro i takt, er det på flere måter oppkvikkende med noen som både kaster janteloven og selvskammen fullstendig ut vindu og dører og leverer noe så megalomant sammenhengende og intimt pompøst som dette, og fremdeles bare er to barndomskompiser som håper at de kan være venner også etter dette.
Anmeldelse
Karpe World
Festival 2. – 4. juli
Ekebergsletta, Oslo
Med: Ata Kak, Emilie Nicolas. Raf Saperra, Galvan Mehdi og Karpe
Publikum 35.000 (hver dag)
Vis mer