Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- Artist Synne Sørgjerd lever under fattigdomsgrensen for å satse fullt på musikk.
- Hun egenfinansierer nytt album, som utgjør en økonomisk risiko.
Vis mer
– Jeg lever under fattigdomsgrensen, men det er mitt valg, sier artist Synne Sørgjerd.
I fjor tjente hun drøyt 217.000 kroner.
I år kan det bli mindre.
– Jeg sikter meg inn på å bikke 100.000, sier Sørgjerd.
– Høres det litt stusslig ut? spør hun og flirer.
Les også
Fondstips: – Omtrent gratispenger Sa opp jobben
Synne Sørgjerd er ingen ukjent norsk artist – men helt popstjerne er hun kanskje ikke. Selv har hun brukt begrepet «mikrokjendis» for å beskrive seg selv.
E24 møter henne i Børsparken.
På Spotify har hun over 50.000 lyttere i måneden.
– Jeg blir spilt en del på radio. P1 betaler best, sier hun.
Men Sørgjerd blir ikke rik på musikken med det første.
– Da må du «breake» skikkelig. Folk har ulike definisjoner på hva det vil si.
Artisten ønsker seg en hit-låt. Det er visst der pengene ligger. Foto: Håvard MyhreVis mer
28-åringen mener at hun fortsatt har til gode å gjøre det.
– Jeg har jo ikke engang hatt en ordentlig hit ennå, forteller hun.
På tampen av 2024 sa Sørgjerd likevel opp deltidsjobben.
Siden den gang har hun jobbet med musikk på heltid.
«Fattigdomsgrensen»
Norge har ingen offisiell fattigdomsgrense, men Statistisk sentralbyrå bruker oftest definisjonen lavinntekt når en person har en inntekt som tilsvarer 60 prosent av mediainntekten.
I 2024 var lavinntektsgrensen for en enslig person 305.400 kroner etter skatt.
Kilde: SSB
Vis mer 
Les også
Thrash-musiker og sjeføkonom: – Viktig å sette et tydelig skille mellom arbeid og fritid Jaktet millionen
Før hun tok sats, satte Sørgjerd seg et svært konkret økonomisk mål: Først skulle hun spare opp én million kroner.
– Tanken var at hvis alt skulle rakne, kunne man leve godt ganske lenge på så mye penger, sier hun.
I 2017 flyttet Kolbotn-jenta til Oslo for å studere. I alle år har hun hatt deltidsjobb. Slik klarte hun å spare opp millionen.
– Enkelte på sosiale medier tror jeg har én million på brukskonto. Hva tror de om meg, liksom? Jeg har selvfølgelig pengene i fond! sier Sørgjerd. Foto: Håvard MyhreVis mer 
Les også
Oxford-professor: – Ja, vi får en ny finanskrise Lever som student
Vi ber Sørgjerd sette opp sitt månedlige budsjett – et budsjett som gjorde det mulig å leve på drøyt 200.000 kroner i Oslo i fjor.
– Jeg må jo leve som en student, forklarer hun.
Hun understreker at det går knirkefritt.
– Jeg skjønner ikke hva folk skal bruke så mye penger på, så lenge du ikke har barn.
Sørgjerd lønner seg selv 18.000 kroner via enkeltpersonforetaket (ENK).
- 9.000 går til leie
- 3.000 går til mat
- 2.000 går til regningskonto
- 1.000 går til målrettet sparing
- 500 blir satt inn i fond
– Resten (2.500 kroner) brukes på ymse. Øl, for eksempel, sier artisten.
Hun opplyser at hun har omtrent to lønninger igjen på ENK før hun må begynne å selge seg ut av fond.
– Men det kommer en Tono-utbetalingTono forvalter de økonomiske opphavsrettighetene i musikken til sine medlemmer. De har fire utbetalinger i året: i mars, juni, september og desember. i september, så jeg håper å slippe det.
Sørgjerd har spøkelseskladden på lommeboken. Foto: Håvard Myhre
Selv om det er en kul lommebok, kunne hun nok ønske at den var tykkere. Foto: Håvard Myhre
Sørgjerd har spøkelseskladden på lommeboken. Foto: Håvard Myhre
Går i «kanon-minus»
I 2025 – første år som satsende artist – klarte Sørgjerd å gå i null.
– I år går jeg i kanon-minus! varsler hun.
Det er fordi hun skal selvfinansiere et nytt album. Hun har altså ikke en platekontrakt.
Det er ingen billig sak. Anslått kostnad:
– Kanskje 300.000 kroner..? spekulerer hun.
Hun har fått innvilget 150.000 kroner i støtte fra Tekstforfatterfondet og Norsk Komponistforening.
– Fordelen med selvfinansiering er at jeg eier rettighetene til albumet selv – det er jo en investering.
Etter album-investeringen kan ikke Sørgjerd kalle seg millionær lenger. Foto: Håvard MyhreVis mer – Veldig privilegert person
Sørgjerd klager ikke på sin tilværelse.
– Jeg er en veldig privilegert person som får jobbe med noe jeg elsker, sier hun.
Likevel kommer det frem at musikksatsingen ikke gir den sterkeste privatøkonomien.
– Hva mener du kan gjøres for å bedre de økonomiske forutsetningene til artister?
Sørgjerd må tenke seg om.
– Det hadde vært en trygghet å ha blitt lønnet av plateselskapet mens du lager en plate. Men jeg vet ærlig talt ikke om det er så realistisk.
Ofte dekker plateselskaper kostnadene ved produksjonen, mot at de eier rettighetene til innspillingene. Artister sitter igjen med en andel av inntektene fra albumet.
I lommeboken gjemte det seg en 500-lapp. Foto: Håvard MyhreVis mer Dramatisk utvikling
– Omstillingen fra fysisk til digital økonomi har hatt en drastisk effekt på både artister og plateselskap, sier Erlend Gjerde, styreleder i Fono.
Fono er en interesseorganisasjon for norske uavhengige plateselskapPlateselskaper som ikke er en del av «de tre store»: Sony, Universal og Warner..
– Mange artister har blitt kastet ut i amatørskap, mens andre har fått store deler av levegrunnlaget sitt utradert.
Erlend Gjerde setter ord på det han synes er en lei utvikling i musikkbransjen. Foto: Leah Solomos / Sounds Like GoldVis mer
Gjerde kritiserer Spotifys utbetalingsmodell.
– Modellen favoriserer sterkt artister med demografiske målgrupper som kan høre mye på musikk. Den favoriserer store hits, sier Gjerde.
Les også
Kraftig inntektsfall for Sigrid Ønsker flere grep
– Vi ønsker å få innført en strømmeskatt i Norge, sier Gjerde.
Strømmeskatten tar en sats på hvert tegnede strømme-abonnement i landet, og omfordeler denne summen ut i bransjen.
En slik avgift finnes i land som Frankrike og CanadaAvgiften tilsvarer 5 prosent i Canada og 1.2 prosent i Frankrike..
Trommis Erlend Gjerde, sammen med Agnete Kjølsrud (t.h.), utgjør metalbandet Djerv. Bildet er tatt i 2011. Foto: Heiko Junge / NTBVis mer
Regjeringens musikkutvalg skrev i sin utredning fra 2025 at en strømmeavgift erfaringsmessig fører til at strømmetjenestene øker abonnementsprisene.
– Vi ønsker også å få inn en lovpålagt norskandel på radio, forteller Gjerde.
Gjerde mener at mange kommersielle radiokanaler i all hovedsak spiller utenlandsk musikk, og at mye penger derfor går tapt for den norske musikkbransjen.
«Det er utvalgets vurdering at det er krevende å finne treffsikre tiltak på dette området», skrev musikkutvalget om norskandel.
Ved å få mer penger inn i norsk musikkbransje, vil det stimulere til at norske artister kan få bedre betalt, mener Gjerde.
– Modig
TonoTONO er et samvirkeforetak som forvalter rettighetene til låtskrivere, komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag. har kartlagt at 30 prosent av deres medlemmer jobber med musikk på heltid, uten annen inntekt.
Det vil si cirka 14.000 personer.
Willy Martinsen er kommunikasjonsdirektør i Tono. Foto: TonoVis mer
– Sørgjerd velger selv å leve under fattigdomsgrensen for å satse på musikken. Hva tenker dere om dette?
– Det er modig, og viser hvor sterkt mange ønsker å satse på musikk, sier Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i Tono.
– Det viser også hvor vanskelig det er å leve av musikk i et lite marked som Norge, legger han til.
– Mener dere det er viktig at flere kan leve av musikk?
– Ja, hvis det ikke er økonomi i å skape musikk får vi mindre norsk musikk, mindre mangfold, en svakere musikknæring og et kulturelt fattigere Norge, sier Martinsen.
Sangen «Slottsparken» gjorde det bra. Kanskje hun skulle ha prøvd seg på en låt med tittelen «Børsparken»? Foto: Håvard MyhreVis mer – Stiller meg det spørsmålet hver dag
Sørgjerd ønsker ikke å skaffe seg en deltidsjobb igjen, fordi hun mener det kommer i veien for musikken.
– Hvor lenge kan du fortsette å leve som du gjør?
– Jeg stiller meg det spørsmålet hver dag. Det handler jo egentlig bare om vilje. Jeg har ikke lyst til å jobbe med noe annet, og så har jeg klart meg så langt.
– Jeg kommer til å fortsette så lenge jeg orker, slår hun fast.