Togsettet kommer susende fra Göteborg i retning Halden, forbi stasjonsbygget på Kornsjø.

Der står tre av innbyggerne i bygda og får ikke mer ut av det enn vindkastet.

– Hvis det toget hadde stoppet, så hadde jeg gått på, sier Anders Thovsen.

Billett i appen

Han ser klart for seg at han kan kjøpe billett i appen på telefonen, gå på toget når det stanser og så videre til jobben på Porsnes på morgenen.

Og så på i Halden på ettermiddagen, hjem igjen.

Han er den første til å bemerke at han må bestille i god tid før toget ankommer Kornsjø, slik at lokfører og konduktør får forberedt stoppet.

– Vi snakker om behovsstopp. Er det løst billett, så stopper toget. Er det ikke det, så kan det bare suse forbi. Hvis systemet registrerer en bestilling, stopper toget i fire minutter – hvis ikke, ruller det bare videre. Teknologien gjør dette til en smal sak, sier han.

Det gamle stasjonsbygget på Kornsjø forfaller.
Foto: Anders Svendsen

Han, kona Anne og Cesilie Trulssen utgjør styret i velforeningen på Kornsjø, og representerer omtrent 100 husstander i bygda.

To av dem er vokst opp der, og «kjenner til» hvordan det ble løst tidligere da toget ikke hadde rutestopp på Kornsjø.

– Hvis noen gikk på toget i Halden og ikke løste billett, så stoppet toget og de ble de kastet av her. Men som voksen, så føles jo det litt bedre å løse billett for å komme hjem, sier Trulssen og ler.

Men før det var toget en del av logistikken for kornsjøingene.

– Da vi var ungdommer tok vi alltid toget til byen, og tok kveldstoget hjem alene som 12-13-åringer. Siden det er så mange aktiviteter i byen, og de fleste bor her og jobber der, kunne toget spart foreldre for mye kjøring. Ungene kunne bare hoppet på toget, forklarer hun.

Et levende samfunn

Siden Smaalensbanen åpnet i 1879, var Kornsjø et lokalsamfunn som ekspanderte voldsomt rundt omlasting, tollklarering og jernbanedrift.

Her fantes en gang metallvarefabrikk, sagbruk, tre landhandlerier og eget bankkontor. Gradvis ble butikker, post og jernbanestasjon lagt ned.

Den siste jernbanearbeidsplassen forsvant i 1996.

– Faren min kom nordfra og mamma er fra Sarpsborg, men de flyttet hit og bodde i andre etasje på stasjonen da broren min var liten. Selv flyttet jeg tilbake i 2016–2017 etter noen år ute, forteller Trulssen.

Når vi våger å spørre hvorfor de ville tilbake til Kornsjø, kommer svaret tydeligvis fra beinmargen deres.

– Altså, hvorfor vil man ikke det, sier de i kor.

Cesilie Trulssen flyttet tilbake til Kornsjø etter noen år borte.
Foto: Anders Svendsen

Toll og jernbane

Faren til Thovsen hadde jobben sin med jernbanen, og faren til Trulssen var toller. De har vokst opp der, og ønsker å bli.

Selv om jobbene nå er andre steder enn her.

– Når man har opplevd litt av verden, innser man at det er her på Kornsjø vi har alt vi trenger. Natur og stillhet. Vi mangler bare togstoppet, sier Trulssen.

Hun jobber vanligvis på Svinesund, men det hender også at hun har Oslo som arbeidssted.

– Når jeg jobber innover tar jeg ofte utenlandstoget fra Oslo til Halden. Jeg må gå av i Halden, sette meg i en bil og kjøre parallelt med togsporet hele veien opp hit. Det føles helt meningsløst, sier hun.

Anders Thovsen legger til en dimensjon til i spørsmålet.

– I dag kjører vi ekstremt mye bil. Hadde vi hatt togstopp, kunne mange av oss klart oss med én bil i stedet for to, noe som ville vært et solid miljøhensyn, sier han.

Den gamle tjenestelua til faren til Anders Thovsen er bevart.
Foto: Anders Svendsen

Distriktspolitikk

De mener også at det er god distriktspolitikk å inkludere befolkningen lengst ute i kommunen. Og Halden er den største Østfold-kommunen i utstrekning.

Derfor mener de at det påligger et politisk ansvar at de også blir hørt.

– Det er veldig viktig for bygda. Vi setter kjempestor pris på at ordføreren jobber for togstopp, for vi føler oss ofte veldig glemt her oppe, sier Trulssen.

Hun viser til at Fredrik Holm har henvendt seg til Vy med et ønske om at noen avganger – etter behov – kan stoppe på Kornsjø. Det er i henhold til kommunestyrevedtak.

«Tidligere var dette et aktivt lokalsamfunn og stasjonen var en viktig livsnerve for befolkningen i bygda» skriver han i brevet.

– Da det var snakk om å legge ned Prestebakke skole, var det flere av politikere som ikke engang visste hvor det var. Og bygda stopper jo ikke ved Prestebakke, sier Trulssen.

Inkludering

– Men hvis dere har valgt å bosette dere her oppe, så får dere skylde dere selv, vil noen si.

– Selvfølgelig. Vi har valgt det. Men det trenger ikke bety at vi ikke kan være inkludert, sier Anders Thovsen.

Trulssen nevner også at noen togstopp betyr at befolkningen på Kornsjø igjen kan delta i kulturlivet på samme måte som innbyggerne i byen.

– Vi kunne tatt toget til byen, vært på Kultursalen, gått ut og spist, tatt et glass vin og tatt toget hjem. Det blir ikke det samme at en alltid skal kjøre, sier hun.

Og legger til:

– Vi som bor her oppe kjører så mye bil ellers at resultatet blir at vi ikke bruker tilbudene i byen. Vi drikker heller litt vin og koser oss hjemme på verandaen.

Turisme

Det er ikke bare pendlere og lokalbefolkningen som vil nyte godt av tilgang via toget. Kornsjø trekkes fram som et unikt utgangspunkt for naturbasert turisme.

«Stedet er et eldorado for friluftsliv og vi ønsker å etablere Kornsjø som et nytt satsingsområde og en ny reiselivsdestinasjon på Østfoldbanen. Det er mange lag, foreninger og organisasjoner som ønsker å jobbe videre med dette og vi trenger og få med oss Vy på laget» skriver ordføreren til Vy.

– Tenk deg nettverket vi har av stier. Inn i Sverige, inn mot Boksjøen, eller du kan ta med sykkelen på toget fra byen, sykle runden, og så sykle til byen igjen, sier Trulssen.

Ekteparet Thovsen møtte tilfeldig på turister for noen dager siden som var begeistret for Kornsjø.

– Vi syklet en tur ned til gapahuken ved kanalen, og der traff vi tre personer som hadde gått fra Tyskland. De hadde funnet det landskapet som de ikke har der nede, sier Anders Thovsen.

Om vinteren kommer flere til Kornsjø for å gå på turskøyter eller pilke.

– Nå håper vi at Vy tør å satse på oss, slik at Kornsjø igjen kan bli stasjonen hvor verden åpner seg.

Anne Thovsen, Anders Thovsen og Cesilie Trulssen ønsker at toget kan stoppe på Kornsjø igjen.
Foto: Anders Svendsen