Natt til torsdag sendte Russland bølge etter bølge av missiler og droner mot Kyiv. Søndag er omfanget tydelig: Knuste boligblokker, utbrente bygninger, titusenvis av mennesker i tilfluktsrom.
Ifølge Kyiv Independent var minst 31 mennesker drept da redningsarbeidet ble avsluttet. Over 100 mennesker er såret.
Russland avfyrte 74 missiler og 496 langtrekkende droner i angrepet, ifølge det ukrainske flyvåpenet. Ukraina oppgir at 48 missiler og 476 droner ble skutt ned eller nøytralisert. 25 ballistiske missilerballistiske missilerEt ballistisk missil skytes opp, går høyt opp i atmosfæren eller verdensrommet, og faller deretter ned mot målet i svært høy fart. og 12 droner traff 33 steder.
– Dette er blant de mest krevende våpnene å forsvare seg mot, selv for de mest avanserte luftvernsystemene i verden, sier Ole Jørgen Maaø.
Han er historiker og førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen i Trondheim ved Luftkrigsskolen, og er en av Norges fremste eksperter på luftmakt og missilforsvar.
Foto: SERGEI SUPINSKY / AFP / NTB
Ifølge det ukrainske flyvåpenets talsperson Jurij Ihnat var 28 av missilene som ble sendt mot Kyiv ballistiske. Det skal være det høyeste antallet ballistiske missiler brukt i ett enkelt angrep mot hovedstaden.
NATO møtes i skyggen av angrepet
Angrepet kommer bare dager før NATO-landene samles i Tyrkias hovedstad Ankara 7. og 8. juli. Zelenskyj er invitert, og luftvern til Ukraina ventes å bli et sentralt tema.
Russiske missiler knuste en boligblokk i Kyiv natt til torsdag. Få timer senere kom president Volodymyr Zelenskyj til stedet og snakket med redningsmannskapene. Foto: Presidentkontoret i Ukraina
President Volodymyr Zelenskyj har rettet skarp kritikk mot Ukrainas allierte.
– Hvis våre partnere hadde levert det de lovet i tide, tror jeg vi kunne ha reddet flere hjem og, ærlig talt, flere liv, sa Zelenskyj, ifølge Kyiv Independent.
Ifølge presidenten ville Ukraina trenge minst 140 PatriotPatriotEt avansert luftvernsystem som brukes til å skyte ned innkommende missiler og fly.-missiler for å avverge et angrep med rundt 70 ballistiske missiler.
Et Patriot-system i Polen. Det er flere slike Ukraina ønsker seg, sammen med flere Patriot-missiler. Foto: Jacek Marczewski/Agencja Wyborcza.pl / Reuters / NTBKort reaksjonstid
Maaø er ikke overrasket over at nettopp ballistiske missiler er det Ukraina sliter mest med å stanse.
– Du har et veldig kort tidsvindu for å beskytte deg, sier Maaø.
Ole Jørgen Maaø er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Foto: Hanna Johre / NTB
Han sier Ukraina over tid har blitt svært gode til å beskytte seg mot angrepsdroner og kryssermissilerkryssermissilerMissiler som kan styres mot et mål og fly lavt over bakken for å unngå å bli oppdaget., særlig rundt høyverdige mål som Kyiv. Men ballistiske missiler er en helt annen trussel og vanskelig å beskytte seg mot.
– Vi snakker om missiler som kan komme inn i fem til ti ganger lydens hastighet. Da har du bare sekunder på deg, sier Maaø.
I tillegg er rekkevidden til forsvarssystemene begrenset. Ett Patriot-system kan ikke beskytte et helt land.
– Landet er svært stort, og du må ha flere Patriot-systemer bare for å beskytte Kyiv, sier Maaø.
Et ukrainsk F-16 over Kyiv. Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
F-16
Ukraina har fått F-16-jagerfly fra flere allierte land. Kan ikke de bidra i forsvaret mot missilangrepene?
– Nei, sier Maaø kontant.
– F-16 kan skyte ned kryssermissiler og større angrepsdroner, men har ingen kapasitet mot ballistiske missiler, forklarer han.
Les også: Ukraina trygler om Patriot-missiler etter flere dødelige angrep
En 50 år gammel avtale
Mangelen på slike forsvarssystemer handler ifølge Maaø ikke bare om at de er vanskelige å bygge. Det har også historiske røtter.
I 1972 signerte USA og Sovjetunionen den såkalte ABM-avtalen, der begge parter forpliktet seg til å ikke bygge for sterke forsvar mot ballistiske missiler.
Brannkonstabler forsøker å slukke brannen etter det ballistiske angrepet mot Kyiv. Foto: ROMAN PILIPEY / AFP / NTB
– Det høres rart ut, men tanken var å bevare en terrorbalanse. Hvis den ene parten bygger et godt nok forsvar, kan det friste til å angripe først, fordi man da tåler et gjengjeldelsesangrep. Da blir balansen ustabil, sier Maaø.
Avtalen bidro til å utsette utviklingen av forsvarssystemer og bidro til at svært få land i dag har utviklet avansert forsvar mot slike missiler.
Les også: Zelenskyj: Norge skulle betale for 200 missiler til Ukraina – ingen er levert
Vil ramme kilden til angrepene
Maaø peker på et annet mulig svar enn mer Patriot-missiler: Å finne og ramme våpnene før de blir skutt opp.
– En effektiv motstrategi ville vært å prøve å finne de mobile utskytningsrampene og angripe dem. Da tar du kilden til problemet, sier han og fortsetter:
– På den måten tvinger de Russland til å bruke mer tid, mer ressurser og ta større risiko for hvert angrep, men det er en vanskelig strategi som blant annet krever svært god etterretning, avslutter Maaø.
Russiske RS-24 Yars ballistiske missilutskytningsramper blir vist frem under militærparaden på Seiersdagen i Moskva, Russland, fredag 9. mai 2025. Foto: Alexey Maishev / AP / NTB