Debatt, Fotball-VM | Ingen våget å heie med, ingen våget å rope

Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Natt til onsdag fikk jeg kjenne på noe som har murret lenge: Bergen er blitt en by som ikke tør å være den byen den later som den er.

Vi satt på pub og så Norge mot Elfenbenskysten, og senere Frankrike mot Sverige. Min fru – som er svensk – heiet på Norge hele kvelden, men da hun heiet på Sverige i neste kamp, ble det helt stille. Ingen våget å heie med, ingen våget å rope, ingen våget å være litt gøy. Det var som om hele rommet frøs i frykt for å virke «kleint». Det er nesten imponerende hvordan Bergen kan lage stillhet av fotball.

For en uke siden var jeg i Århus, og der stengte de en hel gate for biler om natten. Barer og klubber satte ut bord og stoler, folk drakk i sitt eget tempo, så kampene på storskjerm, lo, sang og levde. I Bergen, den første natten etter at skjenkestoppen ble opphevet, var det ingen matsteder åpne klokken fire. Bare 7-Eleven. Det sier sitt om hvor lite gjennomtenkt byen er når folk faktisk trenger noe så enkelt som nattmat.

Skjenkestoppen skaper ikke trygghet, det skaper stress. Det gjør at folk drikker fortere, ikke smartere, og det gjør at byen føles som en barnehage med leggetid for voksne. Bergen trenger et natteliv som varer til klokken seks, ikke fordi folk skal drikke mer, men fordi folk skal få leve i sitt eget tempo. Det er ikke farlig å la voksne mennesker være voksne.

Brann stadion står der som et ikon, men under VM er den stengt for publikum. Hvorfor ikke åpne den gratis eller for en symbolsk sum, la folk ta med egen mat og drikke, og skape fellesskap? Oslo gjør det. Europa gjør det. Verden gjør det. Bergen gjør det ikke. Det er smålig, og det er unødvendig. Det er som om byen er redd for sitt eget engasjement.

I bydeler rundt om i byen kunne folk enkelt satt opp storskjerm på skolevegger, torg eller små plasser, men byråkratiet gjør det nesten umulig. Det er som om Bergen har en egen lov som sier: «Du må ikke ha det for gøy uten tillatelse.» Det dreper kreativitet, fellesskap og lokal stolthet.

Tør bergenserne å heie på Sverige?
Foto: Frank Franklin / AP

Jeg har vokst opp her, jeg har dialekten, nettverket og røttene. Men denne natten kjente jeg noe nytt: Bergen er blitt en by som er redd for sitt eget folk. Redd for entusiasme, redd for fellesskap, redd for å være gøy, redd for å være stor. Bergen må slutte å være redd for sitt eget folk – og begynne å være en by som faktisk tåler at folk lever i den.

Jeg håper Bergen tør å heie på nabolandene uten å være redd for å virke klein, og skape et byliv som varer hele natten – ikke bare til klokken 03.

Bergen er ikke verdens beste by. Ikke ennå. Men den kan bli det, hvis den tør.