Ny studie om ultraprosessert mat:
Studien avdekker nye funn om ultraprosessert mat. – Kan ikke fullt ut forklares av at maten inneholder mer salt, sukker og mettet fett.
FROKOST: Mange typer pålegg regnes som ultraprosessert. Både ernæringsfysiolog og Helsedirektoratet anbefaler å være ekstra oppmerksom på hverdagsproduktene. Foto: Terje Pedersen / NTB
Kort fortalt
En studie fra Tufts University viser at ultraprosessert mat kan forverre helsen.
Forskerne fulgte over 30.000 amerikanere og fant økt risiko for sykdommer hos de som spiste mest ultraprosessert mat.
Ernæringsfysiolog Steenbuch anbefaler å se på mer enn bare næringsinnholdet i matvarer.
Helsedirektoratet mener studien ikke kan overføres direkte til enkeltprodukter.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.
Vis mer
Vis mindre
En fersk studie fra Tufts University i USA viser at ultraprosessert mat gir dårligere helse. Problemet er ikke bare sukker, salt og fett, men hvordan maten er laget.
Forskerne fulgte over 30 000 amerikanere i opptil 19 år. De som spiste mest ultraprosessert mat hadde høyere vekt, dårligere blodsukkerkontroll og økt risiko for diabetes, hjertesykdom og tidlig død.
Forskerne mener selve prosesseringen av maten, med tilsetningsstoffer, emulgatorer og kjemikalier fra emballasje, kan være årsaken.
Energidrikk: – Verste du kan drikke
Se på mer enn næringsdeklarasjonen
Ernæringsfysiolog Karoline Steenbuch mener studien gir grunn til å tenke nytt.
– Det viktigste å ta med seg er at sammenhengen mellom ultraprosessert mat og dårlig helse ikke fullt ut kan forklares av at maten inneholder mer salt, sukker og mettet fett, sier hun til DinSide.
Karoline Steenbuch
Karoline
Steenbuch
Karoline Steenbuch
Kostholdsrådgiver og ernæringsfysiolog
– Resultatene tyder på at andre egenskaper ved ultraprosessert mat, som kan være knyttet til selve prosesseringen, også kan spille en rolle.
Steenbuch anbefaler å se på mer enn bare næringsinnholdet.
«Tomme» butikker
– Det er fornuftig å se hvor prosessert et produkt er, siden næringsdeklarasjonen ikke forteller hele historien, påpeker hun.
– Ikke overføres til enkeltprodukter
Helsedirektoratet er langt mer skeptiske til studiens konklusjoner.
Divisjonsdirektør Linda Granlund understreker at studien undersøker et overordnet kostholdsmønster, ikke enkeltprodukter.
– De som spiser mye ultraprosessert mat i land som USA, har ofte et kosthold som samlet sett er preget av mye fast-food, brus og kaloririke snacks. At et slikt kostholdsmønster over tid er uheldig for helsa, er vi helt enige i, sier hun til DinSide.
Bekrefter stor endring
– Men vi kan ikke uten videre overføre disse resultatene direkte ned til enkeltprodukter på butikkhylla.
Linda Granlund
Linda
Granlund
Granlund påpeker at ultraprosessert mat ikke er én konsekvent ting som kroppen reagerer likt på.
– I denne sekkeposten finner vi alt fra brus og potetgull, til industrielt grovbrød, sukkerfri fruktyoghurt og plantebaserte drikker. Vi kan ikke si at disse har de samme virkningsmekanismene i kroppen, bare fordi de er gruppert i samme kategori, fastslår hun overfor DinSide.
– De rimeligste prisene
Granlund peker på at studien viser at effektene ser ut til å være drevet av sukkerholdig drikke og bearbeidet kjøtt, mens det var mer sprikende resultater for andre ultraprosesserte matvarer.
Disse produktene kan lure deg
Steenbuch viser til flere eksempler på matvarer som har en god eller tilsynelatende god næringsprofil, men som samtidig er svært prosesserte.
– Eksempler er proteinbarer med mye protein og lite sukker og fett, som ofte inneholder en rekke proteinisolater, søtstoffer og tilsetningsstoffer.
Freia bekrefter: Gjør endringer
Det samme gjelder mange proteinpuddinger, proteinyoghurter og plantebaserte kjøtterstatninger.
– De kan ha høyt proteininnhold og lite mettet fett, men er ofte framstilt gjennom mange prosesseringstrinn og inneholder flere tilsetningsstoffer.
VERSTINGENE: Ifølge ernæringsfysiolog Karoline Steenbuch er pølser, nuggets og mange typer bearbeidede kjøttprodukter blant verstingene. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dette kan du bytte ut i dag
Steenbuch anbefaler å bytte ut ultraprosesserte hverdagsmatvarer.
– Bytt ut det du spiser ofte, med enklere og mindre bearbeidede alternativer, spesielt i frokost, snacks og drikke.
Granlund i Helsedirektoratet anbefaler å være ekstra oppmerksom på pålegg, brød, frokostblandinger og ferdigretter.
– Det er ofte her den usunne maten sniker seg inn. Små bytter kan gjøre stor forskjell. Eksempler kan være nøkkelhullsmerket kyllingpålegg, heller enn salami, havregryn heller enn frokqostblandinger med mye sukker.
– Noen synes det er litt brutalt
– Se også på ingredienslisten. Hvis sukker, siktet mel eller andre næringsfattige ingredienser ligger øverst, er det et tegn på at produktet bør spises sjeldnere, sier Granlund.
Helsedirektoratet mener studien ikke utfordrer norske kostråd.
– Hvis man fyller tallerkenen med frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og ren fisk, blir det automatisk lite rom igjen til sterkt bearbeidede produkter, sier Granlund.