Flyplassene rundt omkring fyller seg opp av mennesker. Folk som skal på ferie, folk som skal hjem til familie, folk som skal besøke en venn. Årsakene er mange til de hundre tusen på reisefot. Noen gruer seg, andre gleder seg. Blant dem som til tider reiser med klump i magen før og etter en flytur, er Birgit Skarstein.

Onsdag 17. juni ble en av disse ubehagelige flyturene. Selv var hun ombord på SAS fra Trondheim til Oslo.  

I god tid før reisen hadde hun bestilt assistanse, likevel ble hun sittende igjen på flyet for å vente på assistansen. Da de omsider kom trillende med en rullestol, ble hun møtt med kjeft. 

TV 2 og NRK har også omtalt hendelsen.

–  Den ansatte kom inn på flyet mens jeg ventet på at assistansetjenesten skulle komme for å hente rullestolen, så hun beskyldte meg for å forsinke flyet før assistansetjenesten kom, sier hun til KK. 

– Men jeg hadde bestilt assistanse en måned i forveien, det har jeg også papirer på.

Birgit Skarstein har tidligere vært på Stortinget i møte med politikere, hvor hun ba Stortinget og samferdselsministeren om å rydde opp i flyregler hun mener gjør hverdagen unødvendig krevende for rullestolbrukere.

På denne reisen hadde hun jobbet og forberedte en tekst som skulle inn til Samferdselsdepartementet.

– Jeg hadde sittet hele flyturen og jobbet med akkurat denne lovteksten. Jeg hadde den veldig friskt i minne, og kunne nærmest sitere lovteksten direkte.

– Jeg skulle ønske at jeg kunne si at dette var et unntak, og at det var tilfeldig at det skjedde samme dag som Stortinget vedtok en gjennomgang av systemet. Men det skjer faktisk dessverre ganske ofte.

Birgit forklarer at den ansatte mente at det er passasjerene som skal koordinere assistansen.

– Men det er helt tydelig i lovverket at det er det flyselskapet som skal gjøre det. Det er en utfordring at vi som reiser med rullestol ofte kan mer om regelverket enn de som håndterer det.

BLE SITTENDE: Birgit ble sittende for å vente på assistanse etter flyreisen. Foto: Privat

Fikk skylden

Men det skulle ikke stoppe der. Da Birgit omsider kom seg hjem, etter å ha blitt sittende igjen på flyet, dukket det opp en mail i innboksen hennes.

Mannen som sendte mailen skulle ta flyet Birgit kom med fra Oslo til Bergen. Flyet ble forsinket, og i forbindelse med forsinkelsen tok damen i SAS-skranken ordet over høyttaleren for å forklare hvorfor de var forsinket.

Den ansatte i skranken fortalte over lydanlegget at en rullestolbruker som ikke hadde bestilt assistanse tidsnok forsinket avgangen. Hun utdypet at passasjeren måtte bæres ut fra flyet fordi assistanse ikke var bestilt innen 48 timer fra reise.

De som ventet kunne så se en passasjer bli trillet i en passasjerrullestol ut fra flyet. Det var Birgit Skarstein.

I en samtale med damen i skranken i etterkant skal damen ha rettferdiggjort utleveringen av personopplysninger med at Birgit hadde vært ute mot SAS i media tidligere

Hva tenkte du da du leste mailen?

– Jeg hadde akkurat kommet hjem og var ganske sliten etter å ha kommet sent hjem fordi assistansen var så forsinket.

– Jeg ble veldig overrasket av at terskelen for å gå over et høyttaleranlegg med personvernsensitive opplysninger var så lav. Assistanse, rullestol og funksjonshemminger er sensitive personopplysninger. Man skal ikke bli identifisert på den måten. I tillegg var det hun sa helt feil.

Flyet som skulle fra Oslo til Bergen var i utgangspunktet 24 minutter forsinket, uavhengig av at Birgit ble sittende igjen for å vente på assistanse.

– Jeg kom ut av flyet etterpå, uvitende om at alle hadde sittet og hørt på at jeg var årsaken til at det flyet var forsinket. SAS var jo forsinket selv, men jeg fikk all skylden.

Sårbarhet

Det er ikke første gang hun opplever at det å reise som rullestolbruker kan være problematisk. KK har tidligere skrevet om at Birgit i fjor ikke fikk komme om bord sammen med mannen og den da seks uker gamle babyen sin, fordi de ikke hadde tilgjengelig assistanse.

– De foreslo at baby kunne være med pappa på flyet mens jeg tok et fly ni timer senere. Ikke verdens beste idé når man ammer, skrev Skarstein den gang i en «story» på Instagram.

Det endte med at Semb tok det planlagte flyet, mens Skarstein kjøpte den siste ledige plassen på neste fly.

– Da satt jeg der med en nyfødt baby alene med keisersnittssår.

Birgit forklarer til KK at hun håper åpenheten kan bidra til at praksisen ikke fraviker fra lovverket.

– Egentlig er man ganske godt ivaretatt av lovverket som rullestolbruker, det er bare at praksisen fraviker fra lovverket.

– Dette gjelder ikke bare meg, men alle som skal reise og har behov for assistanse. Når jeg, som har satt meg så godt inn i regelverket, opplever så mange ubehagelige situasjoner og klønete hindringer, kan jeg knapt forestille meg hvordan det må være for andre – særlig barn og unge. Sårbarheten man står i i en slik situasjon, er stor.

Er det ofte at du opplever problemer på flyreiser?

– Jeg vil anslå at jeg har et problem på 40 prosent på turene. Så er det varierende hvor store problemene er. Men på alle turene har jeg merarbeid knyttet til at jeg reiser med rullestolen. 

– For eksempel som at jeg må møte opp to timer før avgang selv for innenlandsreiser uten bagasje. Det blir over tid mange unødvendige ekstra timer på flyplassen.

Etter åpenheten om de ulike flyopplevelsene, har Birgit fått flere meldinger fra rullestolbrukere som forteller at også de synes det er ubehagelig med flyreiser.

– Denne historien er jo bare én av mange. Jeg har fått mange historier og tilbakemeldinger fra folk som har ubehagelige, vonde, kjipe og ulovlige opplevelser når de er ute og flyr.

Blant annet fikk hun melding fra en alenemor som fortalte at hun ikke tør å dra på ferie til steder man må fly til. Dette fordi hun er redd for at det skal bli problemer på reisen. 

– Hun tør ikke ta med seg barna på ferie med fly. Sånn skal det ikke være. Jeg er bare en stemme utad for det som veldig mange har opplevd og opplever. Denne problemstillingen må tas på alvor.

SAS har i ettertid beklaget hendelsen. Til KK skriver de følgende tilsvar:

– Vi har alltid hatt som mål å være et flyselskap der alle skal føle seg velkommen, og gjennom snart 80 år har vi jobbet for å legge til rette for nettopp det. Gjennom våre samarbeid med blant annet helseforetakene og gjennom Norges Idrettsforbund og paraidretten har vi lært mye og gjort erfaringer som har hjulpet oss til å bli enda bedre på dette området. Samtidig er dette et arbeid der vi vet at det alltid finnes mer å lære og forbedre.

– Hver dag gjør våre medarbeidere sitt beste for å skape en god reiseopplevelse for alle, også for dem som har ulike behov eller utfordringer. I dette tilfellet greide vi ikke dette på en god nok måte, og det oppriktig beklager vi. Vi kommer til å se nærmere på denne saken internt og håndtere den på en skikkelig måte, slik at vi kan ta med oss lærdommen videre.