Mosjøen, Vefsn | Framfører Lars Monsen-musikken i Mosjøen: – På en måte gjorde jeg alt feil

– Det meste ble skrevet på en liten studenthybel, mens jeg gikk første året på musikkhøyskolen, forteller Raymond Enoksen.

Den lettkjennbare westerninspirerte musikken har gått igjen i samtlige av Lars Monsens tv-serier siden starten med «Canada på tvers» i 2005. I dag ville den erfarne 44-åringen lagd en helt annen musikk.

– I ettertid har jeg jo skjønt at jeg på en måte gjorde alt feil da jeg lagde den musikken. Jeg brukte mine egne preferanser for hvordan jeg ville ha musikken, forteller Enoksen og fortsetter:

– Det var kanskje nettopp derfor musikken ble så unik. Musikken for natur-tv på den tida hadde vel stort sett vært folkemusikk eller litt sånn kjedelig synth-teppe.

Fra øverste hylle

Når musikken skal framføres live i Mosjøen i Mosjøen kulturhus onsdag, er det med musikere fra øverste hylle.

– Det er Kristoffer (Almås) som har fått tak i musikerne, men jeg har fått komme med noen ønsker, forteller Enoksen.

STRYKERE: Randi Valla (cello), Inga Gorset og Eva Brandt (fiolin) og Kaat Schraepen (bratsj).
Foto: Tor Espen Forsmo

BAND: De fleste musikerne har tilhørighet til Mosjøen, selv om ikke alle er bosatt her: Fra venstre Benjamin Bakken (gitar), Håkon Drevland (trommer) og Lasse Weeden (bass). I tilegg bidrar Kjell Ivar Olsen og Christin Eriksen på henholdsvis gitar og tangenter.
Foto: Tor Espen Forsmo

KOR OG KLUBBER: D Monrads bidrar på vokal, mens Kristoffer Almås trakterer perkusjon. Undertegnede journalist bidrar også med plystring.
Foto: Tor Espen Forsmo

BLÅSEREKKE: Blåserne består av Vegard Sandbukt, Magnus Molund Indergård og Marius Haltli.
Foto: Tor Espen Forsmo

Under konserten byr komponisten på historier og tankene bak de ulike stykkene. Publikum vil også få se filmklipp fra lokale naturområder, som er laget av Simon Almås.

Festivalprofil

I løpet av festspillene har flere av Enoksens komposisjoner blitt framført i ulike ensemble. Noe har han glemt at han har skrevet.

– Jeg fikk høre en fiolinkonsert forleden dag. Det er så lenge siden jeg komponerte den at jeg fikk en følelse av «er det virkelig jeg som har skrevet dette», forteller Enoksen ydmykt.