Krigen i Ukraina:

Russiske soldater kan ikke regne med å leve lenge ved den ukrainske fronten. – Det er helt sinnssykt, sier norsk ekspert.

DØR RASKT: Ukrainske soldater henter ut døde russiske soldater og legger dem i likposer. Foto: REUTERS/Oleksandr Ratushniak/NTB.

Rundt en halv million russiske soldater har dødd i krigen, og tallene for døde eller kritisk skadde russiske soldater er over 1,4 millioner ifølge den britiske etterretningstjenesten GCHQ.

Ifølge russiske militærbloggere ligger den gjennomsnittlige forventede levealderen for en ny rekrutt, fra ankomst til treningsfelt til han dør i en kampsone, et sted mellom 10 dager og tre uker.

– De russiske soldatene blir jagd fremover som kveg og dør i hopetall, ofte lenge før de er kommet fram til frontlinja, sier pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug til Dagbladet. 

GÅR I LUFTA: Rundt 100 russiske soldater ble drept eller såret i et ukrainsk luftangrep i et angrep mot et av hovedkvarterene til den russiske sikkerhetstjenesten FSB i okkuperte områder i Kherson, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Ved fronten blir de presset inn i den russiske «kjøttkverna», og møter nesten en umiddelbar død. Når soldatene blir sendt til fronten kan de forvente å leve i fra 20 til 35 minutter, det er kortere tid enn Dagsrevyen varer. 

– Det er helt sinnsykt. Det er helt ufattelig at det går an i 2026 å bare sende fram bølger av nye bølger av mennesker som blir meiet ned. Du skulle jo tro at du var midt i første verdenskrig, sier Dalhaug.

EKSPERT: Generalløytnant Arne Bård Dalhaug. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

En stor del av forklaringen ligger i det dramatiske skiftet i teknologi og taktikk på slagmarken – fremfor alt hvordan droner har blitt krigens viktigste dødelige våpen.

– Det handler i stor grad om måten Russland angriper på. De forholder seg ikke til soldater som noe annet en rent forbruksmateriell som kan erstattes av nye soldater når de blir drept, sier oberstløytnant og  hovedlærer i landmakt ved Krigsskolen Palle Ydstebø. 

I tillegg har Ukraina klart å innrettet forsvaret sitt, med en blanding av artilleri og droner, som russerne ikke karer å forsvare seg mot, sier Ydstebø.

LEVER KORT TID: Det er snakk om minutter mellom liv og død når de russiske soldaten settes ved fronten. Tallene varierer fra forskjellige kilder, men flere av disse antyder at over en halv million russiske soldater har dødd i krigen mot Ukraina. Bildet viser en død russisk soldat i utkanten av byen Kharkiv. Foto: AFP/NTB.

Kirkegårdene i Russland fylles opp 

Tapstallene for Russland har ligget stabilt høyt helt siden Vladimir Putin gikk til en fullskala angrepskrig mot Ukraina 24. februar 2022. Kirkegårdene i Russland fylles opp av døde soldater, mens Vladimir Putins regime sliter med å rekruttere nye.

– Vi skal huske på at de taper rundt 30 000 – 35 000 soldater hver eneste måned. I tillegg har de ingen fungerende sanitet, det er på steinaldernivå. Av to sårede soldater dør i snitt den ene. Det er dårligere enn det var under den amerikanske borgerkrigen, sier Dalhaug. 

Den amerkanske borgerkrigen ble utkjempet mellom 1861 til 1865.

Alle må krysse dødssonen

Når nye soldater fraktes til fronten må de som oftest krysse et flatt og åpent område før de når fram til skyttegravene. Dette er et sårbart område som ofte krever mange menneskeliv. 

– Det er dødssone som er fra 10 til 30 kilometer brei som må krysses til fots eller på andre måter, hvor alt som blir observert angripes med droner eller artilleri, sier Palle Ydstebø. 

VENDER VÅPNENE MOT KREML: Den russiske veteranen Aleksander Lunin er arrestert etter at han advarte Russlands president om et militært opprør. Video: AP / NTB / Instagram / X. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV

Med en gang de kommer ut av skjul for å krysse denne sonen tar det bare flytiden for dronen før de blir angrepet, sier han.

Med raske luftdroner, artilleri og landbaserte droner blir soldatene drept i raskt tempo i det relativt åpne og oversiktlige landskapet. 

Da er det det snakker om minutter som skiller livet fra døden.

– Når forsterkningene kommer den veien på lastebil eller på motorsykkel  blir de enkelt oppdaget og angrepet. Det er ingenting som gir dem beskyttelse i det åpne landskapet, sier Ydstebø. 

Forsterkninger og logistikk i de litt mer tilbaketrukne linjene overvåkes av de mange dronene som er i lufta, noe som svekker logistikken i stort. 

– Ukraina opplever det samme når de forsøker å få fram forsyninger, evakuere skadde soldater eller når de skal rullere mannskaper, sier han. 

Dronene opererer så dypt inn i landskapet at det ofte bare er tåken som gir dem muligheten til gjennomføre slike operasjoner på en relativt trygg måte.

EKSPERT: Oberstløytnant Palle Ydstebø. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet

– Russerne rykker fram i små grupper og har en egen evne til å klore seg fast, sier Ydstebø. 

Og selv om de blir beskutt, så bare kjører de innpå med nye folk hele tida?

– Ja, så lenge de har nok mennesker gjør de det. Det er en tradisjonell russisk kvantitets logikk, men det store spørsmålet er hvor lenge de kan fortsette denne taktikken. Erfaringsmessig kan de gjøre det mye lengre enn vi tror, sier Ydstebø.

– Men samtidig så er det signaler nå på at det er flere som går i «kjøttkverna» enn det de klarer å rekruttere?

– Det er der de ligger der nå. Det hadde man en tendens til i årsskiftet 2024-2025, da vi hadde en kombinasjon av harde kamper i Kursk for å drive Ukraina ut og angrepene mot Prokrovsk hvor det døde opp mot 50 000 mennesker i måneden

– Hva tror du er motivasjonen til de russiske militærbloggerne for å gå ut med en sånn type informasjon?

– Det finnes rabiate militær bloggere som støtter Putin og vil han skal gå enda lengre. Så finnes det de som er kritiske til den russiske hærens inkompetanse og mener de må ledes på en bedre måte, sier Palle Ydstebø. 

Den siste gruppen av militærbloggerne kan sette press på den militære ledelsen for at hæren skal bedre sine operative ferdigheter. Kritikken har vedvart uten at Kreml har satt ned foten for kritikken.

– Det er en måte for Kreml å ha en debatt om de væpnede styrkene for å skape et press, en påminnelse at de ikke er unntatt kritikk selv om de er en del av staten.

– Må ikke presse Tsar Putin

På den måten slipper Kreml selv å komme med direkte kritikk av sin egen militære ledelse.

– Vi så hvor lenge Jevgenij Prigozjin i Wagnergruppen fikk kritisere ledelsen, det var bemerkelsesverdig. De kan true de militære rådgiverne, så lenge de ikke kritiserer eller truer selve Tsaren, sier Palle Ydstebø til Dagbladet.