Vannet glitrer i sommersola. Barnelatter, plask og dovne bølger glir inn mot stranda.

Ute i vannet kjemper en gutt seg fram på en gul badeflåte. Rundt ham er det ferie, iskrem, sand mellom tærne og voksne som for et øyeblikk har senket skuldrene.

Så endrer alt seg. En plutselig uro under overflata blir til et voldsomt rykk. Vannflata brytes, flåten vippes og skriket drukner i sommerlydene.

Sekunder seinere er gutten borte.

– Hater og elsker

Scenen er ikke fra en norsk badestrand. Den er fra «Haisommer», Steven Spielbergs filmklassiker fra 1975, der 12 år gamle Alex Kintner blir tatt av en hvithai utenfor den fiktive ferieøya Amity.

IKONISK SKREKK: «Haisommer» plantet frykten for haier hos millioner av badegjester verden over. I norske farvann er bildet et helt annet. Foto: Universal / Kobal / REX

Men frykten som filmen har plantet hos generasjoner verden over, er høyst virkelig.

«Haisommer» gjorde den store hvithaien til selve symbolet på frykten som kan lure under havoverflaten. I tiårene etter har den bidratt til å forme hvordan millioner av mennesker ser på haier.

– Jeg har et veldig ambivalent forhold til «Haisommer». Jeg både hater og elsker filmen, sier Fredrik Myhre, marinbiolog og haiekspert i WWF Verdens naturfond, til Dagbladet.

NÆRKONTAKT: I motsetning til den blodtørstige hvithaien i «Haisommer», er disse pigghåene svært så fredelige. Bildet er tatt i havet utenfor Jæren. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond

– Jeg hater den fordi den har gjort stor skade på verdens haibestander. Samtidig var det nettopp denne filmen som virkelig fanget min interesse for hai da jeg så den første gang som 10-åring.

Disse finner du i Norge

For mange nordmenn hører hai hjemme i varme farvann, langt unna svaberg, rekesmørbrød og ettermiddagsbad i Oslofjorden.

Men det stemmer ikke.

– Hai i norske farvann er vanligere enn folk kanskje skulle tro. Faktisk så har vi minst ni arter som er her hele året, blant annet verdens neste største hai, brugda, sier Myhre.

ENORM: Haiarten Brugde er den største hai-arten som kan forekomme i norsk farvann. Den er også verdens nest største. Foto: Naturepl.com / Alex Mustard / 2020VISION / WWF

– I tillegg kommer det en rekke «hai-gjester» innom, gjerne i perioden fra sommeren og fram mot vinteren.

De faste haiene langs norskekysten er pigghå, håbrann, håkjerring, svarthå, hågjel, brugde, småflekket rødhai, kamtannhai og gråhai.

Noen av dem kan du faktisk møte, uten at du nødvendigvis merker det.

Hai langs norske strender

– De haiene som flest kanskje stifter bekjentskap med er pigghå og småflekket rødhai, spesielt hvis du er ute og fisker. Det er gjerne disse to artene du oftest ser under dykk også, sier Myhre.

Dykkere kan i tillegg være heldige og se svarthå og hågjel, særlig på nattestid i fjorder langs kysten.

Og så var det badegjestene. For ja: Det kan være hai der du bader.

NULL MONSTERFAKTOR: Småflekket rødhai blir opptil en meter lang og har er en slank kropp dekket med mørke flekker. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond

– Heldigvis kan det fremdeles finnes hai utenfor badestranden din i sommer, sier Myhre.

– For eksempel er Sjøstrand i Asker kommune en kjent plass for den fantastiske småflekkede rødhaien. Og haien ligger ofte og hviler rett under badebrygga på stranda der.

– Alvorlig bekymret

Det høres ut som starten på en skrekkfilm. Men for Myhre er det tvert imot et godt tegn.

– Vi bør alle være alvorlig bekymret for hai. Ikke av frykt for å bli angrepet, men i frykt for å miste de enormt viktige haiene, sier han.

14. juli markeres Verdens haidag. Dagen skal rette oppmerksomheten mot et av havets mest myteomspunne dyr – og samtidig et av de mest misforståtte.

IKONISK: Plakaten til «Haisommer» gjorde lite for å berolige badegjester. Over 50 år seinere lever hai-frykten fortsatt. Foto: Universal / Kobal / REX

For mens filmhistorien har gitt oss bildet av haien som en mørk skygge under badegjestene, er virkeligheten en helt annen, ifølge Myhre.

– Hollywood fremstiller gjerne haiene som blodtørstige monstre. Men sannheten er at det er vi mennesker som er de virkelige monstrene ved å slakte ned både for mange hai og veldig mye annen natur verden over, sier han.

Hai-avhengig

Marinbiologen peker på at menneskelig aktivitet allerede har satt voldsomme spor.

– Vi er selv ansvarlige for både klimakrisen og naturkrisen vi allerede ser i dag, og alene skylden til Jordens sjette masseutryddelse av arter som pågår for fullt, sier Myhre.

Overfiske verden over har ført til at en tredel av alle verdens kjente haiarter allerede er utrydningstruet, ifølge Myhre.

– Havets helse er helt avhengige av sunne og levedyktige haibestander, og siden vi mennesker er avhengige av havet, er vi derfor selv også avhengige av haiene, sier han.

Ikke være redd

Likevel: Hai er rovdyr. Det legger ikke Myhre skjul på.

– Haier er jo rovdyr og de kan alle bite dersom de føler seg truet. Så du skal alltid behandle dyrene med respekt, sier han.

HARMLØS: Småflekket rødhai har en utbredelse langs norskekysten nord til Nordland. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond

Men nordmenn som vasser ut i fjorden i juli, trenger ikke speide etter ei finne i horisonten.

– Det er ingen av artene som svømmer rundt i norske farvann som ser på mennesker som mat, og du skal være uforsiktig eller gjøre noe dumt selv dersom du blir bitt av noen av de artene vi har her hjemme, sier Myhre.

Seiglivet misforståelse

Den største misforståelsen er likevel seiglivet.

– Mange tror at haier er blodtørstige monstre som ønsker å spise oss så fort de får muligheten. Ingenting kunne vært lenger fra sannheten og faktisk så er det ingen haiarter som har mennesker på menyen, sier Myhre.

MARINBIOLOG: Fredrik Myhre er leder for havteamet i WWF Verdens naturfond. Foto: Geir Barstein / WWF Verdens naturfond

Han viser til at det i fjor ble registrert 65 haiangrep på verdensbasis. Ni av dem endte med dødelig utfall.

– Om haiene hadde jaktet på oss for mat, hadde dette tallet vært ekstremt mye høyere og haiangrep hadde forekommet hver eneste dag året rundt, sier han.

Sjansen for hvithai

Men kan klimakrisa endre bildet? Kan varmere hav føre nye arter nordover – kanskje til og med hvithai?

– Etter hvert som havtemperaturene øker og levevilkårene forandres på grunn av klimaendringer, vil vi nok oppleve noen nye haiarter også inn i norske farvann. Hvor lang tid det vil ta er heller ukjent, sier Myhre.

HAI-DYKKING: For marinbiolog i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre, er pigghåen blitt en årlig følgesvenn i vannet. Video: Fredrik Myhre/WWF Verdens naturfond. Reporter: Simone Holen Sønstrød/Dagbladet TV

Hvis du kjenner blodpumpa dunker litt ekstra ved tanken på at det kan dukke opp hvithai ved norske badestrender, så kan Myhre berolige med at den trolig lar vente på seg.

– Selv om en art som hvithaien kanskje ikke ville hatt altfor store problemer med å overleve i norske farvann, har den aldri vært registrert i nærheten av våre havområder ennå. Den kommer nok ikke heller med det første, forteller marinbiologen.

IKKE PÅ VEI: Hvithaien har aldri vært registrert nær Norge. – Den kommer nok ikke heller med det første, sier Fredrik Myhre. Haien på bildet er fotografert utenfor Mexico. Foto: Joe Marino / UPI

– Verdt å nevne er at hvithaien dessverre også er utrydningstruet og havet trenger flere av dem, følger han opp.

Ser du hai – gjør dette

Haiene har svømt i verdenshavene i over 400 millioner år. De var her før dinosaurene. Før menneskene, før badeflåter, Hollywood og skrekkmusikk i moll.

– Haiene er ofte toppen av næringskjeden og bidrar derfor i stor grad til å holde verdenshavene sunne og levedyktige, sier Myhre.

DIGER FISK: Slik så det ut da Hildegunn Gjertrud Hovdenak og familien fikk nærkontakt med ei brugde utenfor Sørfugløy i Nordland. Reporter: Jostein Sletten / Dagbladet

Skulle du være så heldig å se en levende hai langs norskekysten i sommer, har Myhre en oppfordring:

– Det er flott om du rapporterer inn dette på nettsidene til «Dugnad for havet». Dette er en side som er drevet av Havforskningsinstituttet og som er laget for at alle kan bidra med folkeforskning. Meld gjerne ifra dersom du kommer over en død hai også, sier han.

– Vi burde alle frykte

Dagbladet spør Myhre om hvilken beskjed han vil gi til nordmenn på Verdens haidag.

– Vi burde alle frykte for å miste flere haier og heller være opptatt av å ta bedre vare på både haiene og deres hjem, kommer det raskt.

– Vi mennesker er helt avhengige av naturen i havet for vår egen eksistens, og derfor også haiene som svømmer der ute.

Myhre legger til:

– Haiene er ikke blodtørstige monstre som ønsker å spise oss, men fantastiske skapninger som bidrar til å holde havet sunt og levende.