Kort fortalt

Nøkkelhullet er en frivillig merkeordning som skal hjelpe forbrukere med å velge sunnere matvarer, men kritiseres for å gi en falsk trygghet.

Simen Øian Gjermundsen, mannen bak appen Frifor, mener merket kan være misvisende, spesielt for produkter som sjokoladefrokostblandinger.

Nortura påpeker utfordringer med å redusere salt og fett uten å øke prosesseringsgraden, mens ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky understreker at Nøkkelhullet må brukes riktig.

Arsky advarer mot å trekke konklusjoner for langt, da sammenhengen mellom prosessering og helse er kompleks.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

Nøkkelhullet er den frivillige merkeordningen som skal hjelpe forbrukere med å velge sunnere matvarer i butikken. Grønt skilt betyr blant annet mindre sukker, mindre mettet fett, mindre salt og mer fiber.

Men er det egentlig så enkelt?

– Jeg er ikke noen stor motstander av nøkkelhullmerket i seg selv. Men at det så bastant innebærer sunnhet på enkeltprodukter, synes jeg blir feil, sier Simen Øian Gjermundsen, mannen bak appen Frifor, til DinSide.

Han mener merket forsøker å si noe absolutt om et enkeltprodukt basert på få kriterier, og at det kan gi forbrukere en falsk trygghet.

– Man kan tro at «dette er noe jeg burde spise», mens det i mange tilfeller ikke stemmer med landskapet, hvis du ser på en del produkter som er nøkkelhullsmerket.

SNUSSKADER: Visste du at tannkjøttet ikke vokser tilbake av seg selv? Video: Embla Hjort-Larsen.

Sjokoputer med grønt stempel

Gjermundsen trekker fram frokostblandinger som et eksempel.

– Du kan ha sjokoladesmakende kakaoputer laget som frokostprodukt til barn, som er nøkkelhullsmerket. Det passer ikke inn med denne sunnheten, mener han.

At et sjokoladesmakende frokostprodukt kan få grønt merke, skyldes at kriteriene vektlegger innholdet av sukker – og fiberinnhold – ikke hvor bearbeidet produktet er, eller hva slags tilsetningsstoffer det inneholder.

Simen Øian Gjermundsen, FriFor gründer, portrett i mørk skjorte og nøytralt ansiktsuttrykk

KRITISK: – Fellesnevneren for ultraprosesserte produkter er jo at de er tilsatt noe som ikke er der for forbrukerens beste, mener Gjermundsen. Foto: Martin Grønvold Bøe

– Et sjokoputeprodukt vil aldri kunne fått Renvare-merke, som er ordningen vi har for produkter som ikke er ultraprosessert. Fordi det er laget på en forbrukerfiendtlig måte, hvis man trekker det litt langt.

Nøkkelhullordningen i Norge er et samarbeid mellom Helsedirektoratet og Mattilsynet, der Mattilsynet har ansvar for regelverk og tilsyn, mens Helsedirektoratet har ansvar for det ernæringsfaglige innholdet og kommunikasjonen til forbrukerne.

DinSide har forsøkt å få en kommentar om nøkkelhullmerkingen fra Helsedirektoratet, som opplyser at de ikke har anledning til å svare grunnet ferieavvikling.

«Slippery slope»

Gjermundsen mener valg av frokost kan legge føringer for resten av kostholdet – særlig for barn.

– Jeg mener det er en slippery slope for en familie å servere sjokolade til barna til frokost. Da har man satt standarden for resten av kostholdet.

Han fortsetter:

– Barn som er vant til å spise sjokolade til frokost, er kanskje ikke fornøyde med havregryn med melk seinere. Du får følgefeil. Det samme gjelder melk med sjokoladesmak som markedsføres som sunn. Selv om innholdet i seg selv er greit nok, etableres det en ny normal.

Fyllstoff i stedet for råvarer

Et annet problem er ifølge Gjermundsen at produsenter kan tilpasse produktene for å oppfylle kriteriene – på bekostning av råvarekvaliteten. Han bruker leverpostei som eksempel:

– Skal du redusere fettinnholdet, må du tukle med en del av de opprinnelige råvarene. Så tilsetter du fyllstoffer, konsistensmidler og andre lite næringsrike ingredienser. Mindre råvarer, mer fyll – og så oppnår du et produkt som antatt skal være sunnere.

Nortura, som produserer leverpostei under Gilde og Prior-merket, kjenner igjen dilemmaet.

– Helsemyndighetene ønsker blant annet mindre salt og mettet fett, mens mange forbrukere er opptatt av færre ingredienser og mindre prosessering. Utfordringen er at tiltak på den ene siden fort kan slå negativt ut på den andre, sier pressesjef John Trygve Tollefsen, til DinSide.

Han forteller at reduksjon av salt og fett kan medføre at de må kompensere med tilsetningsstoffer eller andre ingredienser for å sikre kvalitet og mattrygghet, noe som igjen øker prosesseringsgraden.

INTENSJONEN BAK: – Ultraprosessert sier ikke noe direkte om sunnhet. Men det sier noe om intensjonen og filosofien bak: Hva har produsenten tenkt når de har laget dette? sier Gjermundsen. Foto: Mikkel Aamodt Olsen

Tollefsen sier Nortura de siste åra har jobbet med å redusere prosesseringsgraden i produktene sine.

– Vi har blant annet faset ut enkelte tilsetningsstoffer og ingredienser på tvers av alle produkter, og for Gilde har vi endret oppskriften på ferske leverposteier og lansert mindre prosesserte alternativer innen skinke, grillpølser og middagspølser.

– Ikke ubegrensede mengder

Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky mener kritikken både har noe for seg – og blir noe unyansert. Hun understreker at nøkkelhullet må brukes slik det er ment.

– Nøkkelhullet er utviklet for å hjelpe forbrukere med å velge et sunnere alternativ innen samme matvarekategori. Merkeordningen sier ikke at et produkt nødvendigvis er «sunt» i absolutt forstand, eller at man kan spise ubegrensede mengder av det, understreker hun.

HELHETEN TELLER: – Et sunt kosthold handler først og fremst om helheten over tid: mye grønnsaker, frukt, bær, belgvekster, fullkorn, fisk og nøtter – og å begrense mat med mye salt, sukker og mettet fett, sier ernæringsfysiologen. Hun mener nøkkelhullet bare er ett av flere verktøy forbrukere kan bruke. Foto: privat

– Dersom dette ikke kommuniseres tydelig, kan noen misforstå hva merket betyr. Samtidig viser forskning at enkle merkeordninger på forsiden av pakningen kan gjøre det lettere for forbrukere å ta bedre ernæringsmessige valg i en travel hverdag.

Arsky peker på at typiske «synderprodukter» sjelden slipper gjennom nåløyet:

– De fleste matvarer som forbindes med ultraprosessert mat – som snacks, godteri, brus og mange kaker – vil ikke oppfylle kravene til nøkkelhullet, fordi de inneholder for mye salt, sukker eller mettet fett, eller for lite fiber.

Samtidig kan et produkt godt være både ultraprosessert og et fornuftig valg:

– Eksempler kan være grove fullkornsbrød bakt industrielt, enkelte fiberrike frokostblandinger med lite sukker, eller plantebaserte kjøttalternativer med gunstig fettsammensetning. Slike produkter kan bidra positivt til kostholdet, selv om de er industrielt fremstilt, understreker Arsky.

– Kompleks

Ernæringsfysiologen forteller at det fortsatt ikke er full vitenskapelig enighet om hvordan ultraprosessert mat best skal defineres og klassifiseres. 

– Fordi svært ulike matvarer havner i samme gruppe, og fordi graden av prosessering ikke nødvendigvis sier noe om den ernæringsmessige kvaliteten alene.

Hun advarer mot å trekke konklusjonene for langt:

– Sammenhengen mellom prosessering og helse er kompleks. Næringsinnhold, hva maten erstatter, porsjonsstørrelser og det totale kostholdsmønsteret har stor betydning.

Arsky mener merket fungerer godt så lenge det brukes riktig:

– Velger du for eksempel et grovere brød med nøkkelhullet framfor et finere brød uten, er det ofte et ernæringsmessig bedre valg. Men en nøkkelhullsmerket pizza er ikke et sunnere valg enn en ikke-merket fiskefilet.