Søndag 12. juli fylte Åsmund Strømmen 71 år. Men golfturen han og kona Nina hadde planlagt måtte avlyses.
På kvelden takker han for gratulasjonene han har fått på Facebook, og skriver videre:
«Det ble en spesiell og en meget trist bursdag for meg og min familie. Vår yngste sønn Vegard ble funnet omkommet i Drammenselva.»
«Uvirkelig at en skal oppleve å miste to barn.»
Sønnen Vegard Horgen Strømmen (37) ble funnet død ved Hellefossen i Hokksund sist søndag. Han hadde druknet, viser obduksjonen.
Foreldrene hadde selv meldt ham savnet kvelden før.
Vegard etterlater seg to døtre på åtte og snart tre år.
Over 60 personer møtte opp da familien og venner inviterte til minnestund rett nedenfor den idylliske badeplassen – stedet hvor Vegard ble funnet i vannet.
Tårene trillet bak solbrillene til flere av de oppmøtte.
Vegard var kjent for det gode humøret og brede smilet, forteller flere.
– Det var alltid liv der Vegard var. Det var aldri kjedelig, sier moren Nina.
Den røde flanellsskjorten gikk han ofte i.
Foto: Privat
Vegard var ultrasosial og bindeleddet i kompisgjengen. Han hadde alltid tid til å slå av en prat og ga alltid en klem, forteller søsteren.
Han hadde et stort nettverk av venner og var helst sammen med folk til enhver tid, forteller familien.
På familieferie i Kenya i 2010 tok Vegard en røyk og slo an en prat med lokale fiskere.
Foto: Privat Den siste dagen
Kompisen Marius Bugge var den aller siste som fikk tilbringe tid med Vegard.
Vegard tok ham med til Hellefossen for første gang dagen før ulykken.
– Han sa: «Det her er min favorittplass». Her har han badet helt siden han var liten. Han elsket å være her, sier Marius.
De to hadde tatt med padlebrett og utstyr for å fridykke. De dykket etter sluk på bunnen, som de solgte videre til fiskerne på skjæret.
Fredag sendte Vegard en snap av fangsten til familie og venner:
På kvelden så de VM-kvartfinalen mellom Spania og Belgia på mobilen sammen med fiskerne på skjæret.
Kvelden ble til sommernatt. De ble sittende oppe og se laksen hoppe i elven.
– Han hadde ikke lyst til å dra hjem, og jeg ville ikke la ham være alene, sier Marius.
Klokken 03 om natten kjøpte de mat på bensinstasjonen, før de dro tilbake til badeplassen. Tidlig om morgenen la de seg for å sove i en åpen fiskehytte som ligger like ved, utslitte etter en hel dag i vannet.
Kom aldri hjem
Marius våknet utpå ettermiddagen på lørdag. Da var Vegard og tingene hans borte.
Han tok heller ikke telefonen. Marius trodde kompisen hadde dratt, så han bestemte seg for å dra hjem selv.
Han syklet forbi badeplassen.
– Da må han ha vært i vannet der nede. Det kommer jeg aldri til å få ut av hodet mitt.
Da foreldrene kom hjem lørdag ettermiddag, skjønte de at noe var galt. Vegard hadde ikke kommet hjem og luftet hunden Rocky.
Like ved badeplassen fant de sykkelen og tingene til sønnen. Men Vegard var ingen steder å se.
Da skjønte de at sønnen var død, sier faren.
– Jeg visste at han var i elven. Både Nina og jeg var helt sikre på det.
Politiet igangsatte en leteaksjon lørdag kveld. Først søndag ettermiddag fant de Vegard på halvannen meters dyp – under 100 meter fra den populære badeplassen.
– Vi synes det er trist når mennesker går bort på en sånn måte som dette. Vi er glade for at det er mange frivillige som stiller opp, glade for den energien og viljen folk har til å hjelpe til å lete, og at de kommer med tips til politiet i slike hendelser, sier Frank Gran i politiet.
– Så er det selvfølgelig trist at vi ikke klarer å finne vedkommende før det er for sent.
Frank Gran
Seksjonsleder for operasjonssentralen i
Sør-Øst politidistrikt
For familien Strømmen er det ikke første gang. Også for 22 år siden mistet de en sønn.
– Det er tøft å oppleve dette her for andre gang, sier Åsmund.
«Voksen krybbedød»
I 2004 døde eldstesønnen Kjetil brått, bare 19 år gammel.
To dager før hadde familien feiret 17. mai.
– Det er det siste bildet vi har av Kjetil, sier faren.
Foto: Privat
19. mai dukket han ikke opp på jobb på fabrikken i Hønefoss. Noen kollegaer dro til hybelen hans for å se etter ham.
Der fant de ham død i sengen.
Han døde av et krampeanfall, mens han sov. En rettspsykiater kalte det «voksen krybbedød», ifølge faren.
Kjetil hadde blitt utredet for epilepsi etter et krampeanfall ni måneder tidligere, men det ble aldri påvist at han hadde sykdommen. Han fikk derfor ikke medisiner, forteller familien.
Foreldrene beskrev ham som en livlig, nysgjerrig og livsglad gutt.
Les morens dikt til Kjetil
Et fløyelsmykt kinn imot hånda mi.
Du trenger så sårt til litt trøst min skatt, når du våkner fortvilet og
det er langt på natt.
Stille du favnes i søvnen inn, og jeg kan ta bort hånda mi. En
lykke som ei kan beskrives med ord, er det å få være din stolte
mor.
En liten gutt med så lette ben, som løper så glad omkring. Han
liker å ses når han danser i ring etter bestefars felespill.
Mitt elskede barn du vokser opp og roligere skritt du tar, for
tanker har begynt å oppta ditt sinn og du funderer på mange ting.
Med bestefar drar du på oppdagelsestur til forskjellige steder i
Eiker. En tur på kafé for å treffe folk, og bestefar preiker og
preiker.
Og skolen er grei, men hva kan man forstå? Jeg leser og skriver
og regner nå, så hvorfor må jeg der fortsatt gå?
En større gutt som går med avis og tjener sin første slant. Et solid
arbeid som er litt bratt iblant, men gutten vil ikke bli raka fant.
Så er det en nydelig pikelill som gutten tenker på. Han er så
forelsket og heldigvis er jenta det også.
En voksen gutt, en mann, som trøster sin mor iblant. Han tar
hennes bør når den er for tung, for gutten vet hva han bør og kan.
Et ansvar han tar for sitt eget liv, han gjør mange gode valg. Han
er en stolthet for far og mor som ser hva som i han bor.
Våre hjerter blir knust, vi får en beskjed. Vår flotte sønn har gått
bort. Et liv blir avbrutt så altfor fort.
Tilbake sitter vi fattige, ikke på gods eller gull. Men tap av et
barn, en dyrebar skatt, er uerstattelig for far og mor.
Ditt liv ble kort, min elskede sønn; men et liv er et liv og du levde
det flott. Ditt ettermæle er godt.
For din familie er du i tankene hver dag, og vi rusler titt til din
grav. På gjensyn min sønn selv om veien blir tung, så møtes vi
igjen en dag.
Vår kjærlighet til deg, kan ikke beskrives med ord. Men om livet
ble kort er kjærligheten evig og uendelig stor.
Mamma
Vis mer
«Han var ikke en gutt av de store ord, men gjennom handlinger viste han oss gang på gang sin hengivenhet. Som storebror hevdet han sin plass i flokken og var stolt av søsknene sine», står det i minneordet.
«Helt frem til det siste uttrykte han sin bekymring og var redd for at søsknene skulle rote seg bort i noe.»
En familievenn ga familien et råd da eldstesønnen døde:
– Han sa: «Dere må ikke grave dere ned. Livet må gå videre. Dere har to unger til», fortalte faren Åsmund under minnestunden til Vegard.
– Nå har vi én igjen.
Det er Kathrine Horgen Strømmen (39).
Hun var glad hun hadde lillebroren Vegard da storebroren døde i 2004. Derfor har hun selv fått tre barn.
– Men det er visst ingen garanti, sier Kathrine.
Hun deler sorgen med Vegards kompis Marius Holden.
Storesøster forteller at Vegard var en aktiv person, enten det var turning i trampolineparken eller swing på byen.
– Han var en mann på snart 38, men han hadde ikke noen problemer med kroppen, sier Kathrine.
For noen år siden tok han baklengs salto fra en bro i Vestfossen.
Familie og venner synes det er vanskelig å forstå at Vegard har druknet.
– Jeg skjønner det ikke. Han var kjempedyktig i vannet og tenkte alltid på sikkerhet, sier faren.
Han tror sønnen må ha skadet seg da han skulle hente sikkerhetstauet de hadde brukt til dykking.
Richard Hæg har kjent Vegard siden barndommen. Han og tvillingbroren begynte å fridykke sammen med Vegard da de var tolv år.
– Dette var vår hobby, som vi gjorde sammen. Det er vanskelig, sier Richard.
Én gang holdt tvillingbroren hans på å drukne etter at han hektet hånden fast i en krok under vann. Da inngikk tvillingene og Vegard en avtale:
– Vi bestemte oss for at vi skulle ha med kniv for å skjære oss løs, og for at vi alltid skulle være to, sier Richard.
– Sterke sammen
Richard har opprettet en spleis til inntekt for døtrene til Vegard. Der har det snart blitt samlet inn 200.000 kroner.
Foreldrene Nina og Åsmund understreker hvor takknemlige de er for all støtten de har fått av Vegards venner, lokalsamfunnet og pårørendekontakten i politiet.
De er innstilt på at livet må fortsette. De har fortsatt ett barn og fem barnebarn.
– Og Nina og jeg, vi er sterke sammen. Vi har vært et par i 45 år.
Åsmunds 71-årsdag ble en forferdelig dag.
– Men det var en gave at vi fant Vegard. Det hadde vært verre ikke å vite, sier Nina.
I noen siste ord til Vegard, ønsker familien å si:
«Savnet er stort. Minnene om deg vil alltid leve videre. Livet var aldri kjedelig med deg.»
Andrine Gald Myklebust
Journalist
Kontakt Andrine Gald Myklebust