DETTE verdensmesterskapet i fotball ble aldri den planlagte egotrippen for Donald Trump.
Først var han så upopulær blant hjemmepublikummet at det var tryggest å holde seg unna VIP-tribunene.
Så rotet han seg inn i en tvilsom telefonsamtale med FIFA-president Gianni Infantino som førte til at illsinte belgiere sendte USA rett ut av sitt eget VM.
Og til slutt ble han buet ut da han ankom VM-finalen og fant plassen sin bak tjukke, skuddsikre glassvinduer på Metlife stadion rett utenfor hjembyen New York.
Men det skulle bli verre.
For der ute på banen var selv Lionel Messi usynlig før de siste minuttene i andre ekstraomgang, og Trump måtte dele ut VM-pokalen til Spania; sin mest plagsomme internasjonale motstander:
Denne spanske seieren ydmyket USAs president direkte på TV, og det nederlaget ble sett kloden rundt.
Med rundt 1,8 milliarder seere i natt, ble denne finalen sannsynligvis tidenes mest sette sportsbegivenhet.
De så Spania vinne, og Argentina og Donald Trump tape.
DET er bare noen uker siden Donald Trump skjelte ut Spania på NATO sitt toppmøte:
– Spania er en tapt sak, smalt det fra presidenten på scenen der, før han på direkten avsluttet «all handel med Spania».
GA OPP: Donald Trump måtte til slutt gratulere Spanias statsminister med 1 – 0 seieren oppe i VIP-boksen på finalearenaen. FOTO: CHARLY TRIBALLEAU / AFP.
I natt ble Trump likevel tvunget til en privat transaksjon med Spania i det han ga både prisen for beste spiller og den prestisjetunge VM-pokalen til vinnerlagets suverene kaptein Rodri.
Stort mer politisk ydmyket kan du ikke bli på verdens største scene.
BAKGRUNNEN for Trumps sinne mot Spania er statsminister Pedro Sanchez og landets sosialdemokratiske regjering.
De siste årene har Sanchez stått opp mot Trump sak etter sak. Spania bekjemper Israels overgrep i Gaza, nekter USA tilgang til spanske baser for å krige i Iran og har åpnet for statsborgerskap til ulovlige innvandrere.
Til sammen har dette gjort Pedro Sanchez til Europas klareste Trump-kritiker.
DET var derfor Trump så gjerne skulle fått delt ut denne VM-pokalen sammen med Argentinas president Javier Milei; en nær politisk alliert som har innyndet seg hos Trump i årevis.
VM-gull til Spania!
Den planen ble umulig uansett. Milei nektet å komme på VM-finalen på grunn av overtro.
Han fryktet å jinxe Argentinas VM-sjanser ved å komme på tribunen, og satt nervøs hjemme i Buenos Aires i den samme jakka han med hell har brukt under de argentinske kampne tidligere i dette mesterskapet:
– Jeg hadde jakka på da vi spilte mot Sveits i kvartfinalen, fortalte Milei om lykkeplagget:
– Så ble det for varmt, og jeg tok den av. Da scoret sveitserne, og jeg tok den rett på meg igjen. Nå skal jeg aldri ta den av.
NÅJA, den flaksen tok altså slutt. Fra start var det jo Argentina som virket avkledd på banen.
Null ballberøringer innenfor Spanias straffefelt, null cornere og null sjanser. Stort tristere kunne det ikke se ut, men samtidig hadde argentinerne helt grei kontroll bakover.
Bak den kontrollen var et glimt av den vante argentinske kynismen. Det smalt stygt i spanske bein et par ganger, og dommer Slavko Vicic ventet lovlig lenge med å trekke opp det gule kortet.
Samtidig var dette ikke gjennomgående grisete fra Argentina
Stikk fra Spania: – Vil ikke i fengsel
FØR avspark var dommeren mer enn advart mot å slippe Argentina for langt:
– De er et lag som liker å sette igjen et merke på motstanderne, sa Spanias stopper Aymeric Laporte
Slike advarsler er gjerne taktiske utspill. Det kan lønne seg å fokusere på et trekk ved det andre laget for å få dommerens oppmerksomhet, og en linje på dømmingen deretter.
Men når det gjelder Argentina og enkelte andre søramerikanske landslag, er det en forhistorie.
DELER av den søramerikanske fotballen bærer med seg en vinnervilje som i blant ser mer ut som villskap. Uruguay har frontet den type aggressiv fotball oftere enn de fleste, men denne utgaven av Argentina har også lært sine triks.
Seinest i semifinalen provoserte og taklet de ut England. Da syntes jeg det var innenfor regelverket, men engelskmennene oppfattet det annerledes:
– Alle de 31skitne triksene Argentina slapp løs på England, skrev The Telegraph, og hadde systematisert de angivelige overgrepene fra minutt til minutt.
Slåssing etter kamp
Men det var altså tapernes historie.
UANSETT var finalemotstander Spania veldig opptatt av disse triksene:
– Det argentinske laget består av gatesmarte spillere. Dette kommer til å bli menn mot gutter, meldte radioshowet til den store sportsavisa Marca:
– Noen av argentinerne kommer til å gå over grensene og nærmest provosere fram vold, lød det bekymret fra tilhengerne til det VM-laget som baserer seg aller mest på et finurlig sammenvevd og langt pasningsspill.
Altså det mønsteret som Argentinas aggressive mottrekk var ment å rive i filler.
DET gjorde de i første omgang, og rett etter pause kom den neste tøffe markeringen:
Da smalt den argentinske innbytteren Leandro Paredes albuen inn i ryggen på Spanias kaptein Rodri mens ballen var et helt annet sted.
Selvsagt bare for å irritere. For det var Rodni som inntil da hadde styrt et klart bedre Spania.
Han måtte argentinerne få satt ut av spill.
Raser: – Det er ubegripelig
DET klarte de aldri.
Spania dominerte også andreomgangen ut, uten å få gode avslutninger på 14 – 0 i sjanser.
Først rett før ordinær tid kom straffen for Argentinas røffhet. Gult kort nummer to for Enzo Fernandez, og 10 mot 11 i ekstraomgangene.
HOLDT IKKE: Messi var strålende i VM, men det holdt ikke til ny VM-tittel. Det snøt Donald Trump for en politisk triumf. FOTO: Ashley Landis/AP.:
DER kom 1 – 0 scoringen med to innbyttere etter 106 minutter med et smell på volley fra Ferran Torres fra sju, åtte meters hold.
Utrolig nok etter en like flott heading ut i feltet fra den kjappe kantspilleren Nico Williams som hadde misset i hver hodeduell så lenge han var på banen.
Da hadde spanjolene hatt 20 avslutninger. Messi og Argentina fortsatt null.
Så stor var forskjellen der ute på finalearenaen.
OG så avgjørende ble denne seieren for Donald Trump.
Dette har vært et velorganisert, flott sportslig mesterskap med de skyhøye billettprisene som det eneste store minuset.
Men for en upopulær amerikansk president ble det null politisk uttelling, og en ydmykende avslutning.
Det blir USA