Sametinget, Samepolitikk | Sametinget i krise

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Hemmeligholdet rundt både varselet mot sametingspresident Silje Muotka og granskingen av sametingsdirektøren er så omfattende at det svekker institusjonens legitimitet.

Når en offentlig institusjon nekter å opplyse hvilket år et varsel mot sin øverste politiske leder ble levert, nekter å gi ut saksomslaget som kun viser datoer og dokumenttitler, og samtidig skjuler en rapport som fullstendig frikjenner direktøren – da er det ikke lenger snakk om rutiner. Det er en politisk kultur som aktivt motarbeider innsyn.

iFinnmark og Ságat har forsøkt å få svar, men møter stengte dører. Den fungerende sametingspresidenten henviser til en politisk rådgiver, rådgiveren svarer ikke på spørsmålene, og plenumsleder Sandra Márjá West svarer ikke på telefon.

Ansvar pulveriseres nedover i systemet, mens de som faktisk sitter med makten, gjemmer seg bak taushet og teknikaliteter. Det er maktutøvelse gjennom fravær.

Det gjør ikke saken mindre alvorlig at sametingspresidenten er erklært inhabil i behandlingen av direktørsaken, etter opplysninger fra Ságat om at hun selv skal ha godkjent pengekompensasjon i strid med regelverket.

Når en president både er gjenstand for et varsel hun ikke vil forklare, og samtidig er inhabil i en sak som gjelder egen toppleder, er det ikke lenger mulig å snakke om enkeltsaker. Det er et lederskap som har mistet kontrollen.

Dette står i skarp kontrast til tiltredelseserklæringen fra i fjor høst, der NSR lovet velgerne åpne prosesser. I stedet ser vi et sameting der styringspartiet NSR sitter på begge sider av bordet, der innsyn nektes av dem som skal kontrolleres, og der opposisjonen forholder seg påfallende passiv.

Sametinget har fra før svak tillit blant samer flest. Nå påfører sametingsrådet institusjonen ytterligere omdømmeskade. Tillit bygges ikke gjennom hemmelighold, og den gjenopprettes ikke gjennom meningsløs tåketale.

Spørsmålet er hvor lenge dette kan fortsette uten at det får konsekvenser for den øverste politiske ledelsen. Man må forvente mer seriøsitet fra en institusjon som forvalter mange hundre millioner statlige kroner hvert eneste år.