Libanesiske Bassel El Oud (41) vokste opp med krig i hjemlandet. Men det var i Norge han følte på den største dødsfrykten.
– Jeg hoppet og svømte så langt jeg klarte under vann.
15 år har gått siden libaneseren gjemte seg under en klippe under terrorangrepet på Utøya sommeren 2011.
– Fra vannet så jeg at det kun var han. At det kun var én person som skjøt. Da ropte jeg til de andre som gjemte seg at de også kunne hoppe. «Jump, jump, jump!»
El Oud har kjent krig og konflikt på kroppen. Han ble født under borgerkrigen i Libanon.
Likevel var det som skjedde i Norge 22. juli 2011 annerledes, sier han.
– Norge skulle jo være verdens fredeligste sted.
Trodde først det var en øvelse
Etter mange år i lokalpolitikken i Beirut, kjenner El Oud tilsynelatende «alle». I dag driver han og kona sitt eget advokatkontor.
Iført dress tar han VG med ut i båt utenfor kysten av den libanesiske hovedstaden.
El Oud var 26 år gammel da han kom til Norge for første gang i 2011, som internasjonal gjest på AUFs sommerleir. Da var han leder for Libanons svar på AUF, PYOPYOProgressive Youth Organization..
SMS-er med nyheten om eksplosjonen i regjeringskvartalet tikket inn hos AUF-medlemmene ettermiddagen 22. juli, forteller han.
Foto: Kripos
– Det var kaos på Utøya. Barna begynte å gråte. Ledelsen i AUF ba oss møtes i kinorommet for å snakke om situasjonen i Oslo. Og plutselig kom situasjonen til oss.
De hørte skudd utenfor bygningen. 41-åringen forteller at han sto ved et vindu og så en mann i uniform.
– Han hadde på seg politiuniform og smilte. Jeg prøvde å se om det var et paintballvåpen, om det var en øvelse av noe slag …
Så så han mannen skyte en ung jente på kloss hold.
– Hun falt sammen. Da ble jeg livredd. Jeg forsto at det var ekte.
«Politi, politi, politi»
El Oud forteller at han, sammen med flere andre, la på sprang mot vannet. De endte i nærheten av pumpehuset, der 14 personer senere skulle bli drept.
Foto: Heiko Junge / NTB
– Med erfaringene mine fra Libanon kunne jeg si til de andre at vi måtte gjemme oss et sted hvor han – eller de, siden vi ikke visste om det var én eller flere personer – ikke kunne finne oss.
Etter rundt en halvtime, gjemt under en klippe ved vannet, hørte de en stemme rope at politiet hadde kommet.
Foto: Kripos / Maasinet Norsk Politi
– Jeg husker at han sa «politi, politi, politi», gjentar El Oud på norsk.
– Men det var jo han og ikke politiet.
Kort tid etter hørte de bevegelser over seg. Så kom skrikene og skuddene.
– Mange begynte å løpe, og vi så at han begynte å skyte ved pumpehuset. Det var rundt 15 meter fra oss. Det var det mest skremmende øyeblikket i livet mitt.
Hoppet i vannet
Da terroristen kom til syne for El Oud, reagerte han med å legge på svøm.
– Jeg så at han skjøt og drepte barna. Da var det min tur til å handle og hoppe i vannet. Jeg hadde ikke noe annet valg.
Han svømte under vann så langt han klarte, tok dype åndedrag ved overflaten og dykket ned igjen.
– Jeg var kanskje 20 til 40 meter ut i vannet, og jeg kunne se øya.
Fra vannet så El Oud flere mennesker som gjemte seg langs strandkanten. Han så også at den uniformskledde terroristen var alene.
Flere begynte å hoppe og sammen svømte de vekk fra øya. Flere båter med sivile kom dem i møte, men El Oud forteller hvordan han heller ikke stolte på dem.
– Jeg var redd for dem. Man stolte ikke på noen. Man visste ikke om de kom for å angripe oss eller for å redde oss.
Datteren Silje
15 år senere er minnene fortsatt med ham.
– Tiden har gått fort. Vi er eldre nå. Men dette angrepet vil alltid være en del av livet mitt.
I etterkant av terroren har El Oud reist tilbake til Norge flere ganger. Han har blant annet holdt kontakt med utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap).
Foto: Privat
I 2018 tok han med kona Tamara til Norge. Der møtte de også Jonas Gahr Støre (Ap).
Foto: Privat
Paret ventet på denne tiden deres førstefødte datter.
– Vi hadde snakket om å gi datteren vår et norsk navn. Vi spiste lunsj med Silje, en venn av meg. Så sa konen min at dette er et fint navn, la oss kalle datteren vår det.
Foto: Privat
El Oud forteller at han fikk muligheten til å ta en master i Oslo, men valgte å bli værende i Beirut.
Til tross for politiske og økonomiske kriser, er Libanon der han hører hjemme.
– Norge endret meg mye. I Libanon lever vi i kaos og konstant konflikt. Norge er roligere, mer demokratisk og organisert. Folk er mer interessert i natur og i hvordan man kan løse internasjonale problemer. Jeg har et annerledes syn på ting på grunn av forholdet mitt til Norge.
De tre barna til El Oud er små, og forstår fortsatt ikke hvorfor faren deres har en sterk tilknytning til et kaldt land langt, langt unna.
Han sier opplevelsen fra Utøya forandret ham fullstendig.
– Før angrepet var jeg mer nervøs i måten jeg handlet og var på. Etter angrepet endret jeg meg. Jeg ble roligere. Jeg sier til meg selv: «Du skulle ha vært død i 2011.» Jeg har fått en ny sjanse i livet.