- Karoline Bjerkeli Grøvdals nyfødte datter Olivia fikk hjernehinnebetennelse.
- Olivia lå på intensivavdeling, og foreldrene bodde på sykehuset i tolv dager.
- Grøvdal har begynt å trene igjen etter keisersnittfødselen.
Vis mer
De fire første ukene av livet til Olivia gikk egentlig helt knirkefritt. Den lille babyen vokste, spiste og virket fornøyd.
Også graviditeten hadde gått over all forventning:
Tre dager før termin hadde mamma Karoline Bjerkeli Grøvdal løpt de 147 trinnene opp LachmannstrappaLachmannstrappaEn populær trenings- og mosjonstrapp som ligger ved Myrerjordet på Kjelsås. på Kjelsås i Oslo ti ganger. Formen var upåklagelig.
– Alt var nesten for godt til å være sant, sier hun til VG.
Grøvdal knipset dette bildet i speilet hjemme før trappeøkten, der hun hadde med TV 2 på slep. Foto: Privat.
Men så kom tirsdag 9. juni, kvelden før Bislett GamesBislett GamesÅrlig friidrettsstevne på Bislett i Oslo, en del av Diamond League. I år var stevnet onsdag 10. juni. i Oslo. Karoline og ektemannen Magnus Krogsæter Aarre merket at datteren hadde fått feber og virket slapp.
– Vi følte at det var noe unormalt med henne, forteller langdistanseløperen.
Den kvelden dro de til legevakten, men det ble ikke funnet noe urovekkende da.
Neste morgen var Olivia verre. Da dro de til fastlegen, som sendte dem videre til Ullevål sykehus.
Det har gått seks uker siden dramaet som skulle bli verre enn de nybakte foreldrene ante.
VG møter dem på Sognsvann i Oslo. Frykten de kjente på den junidagen, sitter fortsatt i.
På Ullevål sykehus den onsdagen fikk de nemlig beskjed om at datteren hadde hjernehinnebetennelsehjernehinnebetennelseHjernehinnebetennelse er en alvorlig sykdom som skyldes betennelse med virus eller bakterier i hinnene som dekker hjernen, og som krever umiddelbar behandling. Kan i verste fall føre til alvorlige skader eller død uten rask behandling. .
– Det var rett ned på akuttmottaket. Det er klart at beredskapen er stor når det er snakk om en så liten unge.
Magnus Krogsæter Aarre og Karoline Bjerkeli Grøvdal ble i mai foreldre for første gang. Foto: Helene Mariussen / VG
De første dagene lå Olivia på intensiv overvåkningintensiv overvåkningPå intensiv overvåking følges pasienten svært tett av helsepersonell, ofte på en intensivavdeling. Det innebærer kontinuerlig kontroll av viktige kroppsfunksjoner, slik at behandling kan settes inn raskt hvis tilstanden forverres.. Karoline forteller at det føltes som livet stoppet opp, som om tiden sto stille.
– Det er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv. Jeg har aldri vært så redd. Når du hører ordet hjernehinnebetennelse, blir du jo kjemperedd. I hvert fall når det er et så lite barn.
– Det satte en skikkelig støkk i oss begge to. Dine egne behov blir bare borte. Det er bare sånn: Du er alt for henne.
De første tolv dagene bodde de på Ullevål sykehus, der hun og Magnus flyttet to senger inn i det hun beskriver som et lite kott.
Etter to–tre dager responderte Olivia godt på antibiotikaenantibiotikaenMedisiner som brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av bakterier., forteller hun. Først da kunne de nybakte foreldrene puste litt ut.
– Da så vi at dette går bra, men hun måtte fortsatt bli frisk.
Foto: Helene Mariussen / VG
Etter hvert forsøkte de å lage en slags rutine rundt det som også var Karolines vei tilbake mot et comeback.
– Det føltes litt meningsløst oppi det der å skulle begynne å prioritere trening. Men på sykehuset sa de: «Dere må bare komme dere litt ut herfra, vi passer på.»
Hun og Magnus byttet da på å være hos Olivia.
– Jeg dro hjem, fikk syklet litt eller gått på ellipsen – og så var det raskt ned igjen.
Karoline Bjerkeli GrøvdalMeritter:
- EM-gull halvmaraton (2024)
- EM-sølv 5000 meter (2024)
- EM-bronse 10.000 meter (2016)
- EM-bronse 3000 meter hinder (2018)
- Flere medaljer i EM-terrengløp, blant annet tre gull
- Drøssevis av NM-gull
Norske rekorder:
- 3000 m: 8.27,02 (Bislett Games, 2024)
- 5000 m: 14.31,07 (Bislett Games, 2022)
- En engelsk mil: 4.26,23 (Bislett Games, 2016)
- 3000 m hinder: 9.13,35 (NM, Sandnes, 2017)
- 10 km gateløp: 30.32 (Hole, 2020)
- 5 km gateløp: 14.58 (Jessheim, 2022)
- Halvmaraton: 1.06,55 (København, 2024). Ingrid Kristiansen løp 1.06,40 i 1987, men løpet ble aldri kontrollmålt.
Hjemme igjen har det vært vanskelig å skru av alarmen.
– Jeg er nok en ekstra stresset, beskyttende mor som reagerer på alt. Alarmen er litt ute av kontroll. Det håper jeg går seg litt til.
Grøvdal har tidligere uttalt til VG at hun trodde at ektemannen Magnus kom til å bli den mest bekymrede forelderen. Nå er det motsatt.
Når tankene begynner å løpe, er det Magnus som må roe henne ned.
– Da kan han si: «Dette går fint. Dette er normalt. Fargen på bæsjen er helt normal», smiler hun.
Foto: Privat.
De måtte gå noen runder før de bestemte seg for å fortelle om sykdommen i dette intervjuet.
– Først tenkte jeg: «Er det jeg som har vært en dårlig mor? Har hun blitt smittet?» Men dette er jo supersjeldent. Det er ren og skjær uflaks.
– Og så tenker jeg at det er viktig å dele at dette skjedde, og at ikke alt går knirkefritt. Det har det jo ikke gjort her – hverken med fødselen eller denne runden.
Foto: Privat.
Nå går det bra med Olivia. Ifølge Karoline har legene sagt at alt har gått så bra som det kunne ha gått etter at hun kom til sykehuset.
Senere fikk de vite hvor sjelden diagnosen – GBSGBSGruppe B Streptokokker, se faktaboks under. – er hos så små barn: rundt én av 2000, ble de fortalt.
– Barnelegene på Ullevål var ekstremt flinke. Når de sier at det er så sjeldent at så små barn får hjernehinnebetennelse, synes jeg de satte diagnosen ganske kjapt. All oppfølging etterpå har vært super.
Fakta om GBSHva er GBS, og hvor farlig er hjernehinnebetennelse for en nyfødt baby?
Claus Andreas Klingenberg er seksjonsoverlege ved nyfødtavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge og professor ved UiTUiTUniversitetet i Tromsø. Norges arktiske universitet. Han svarer på spørsmål om sykdommen på generelt grunnlag.
– Gruppe B-streptokokker (GBS) er en bakterie som finnes som del av normalfloraennormalfloraenNormalflora er de mikroorganismene som naturlig finnes i og på kroppen, og som vanligvis ikke gjør sykdom. Det kan for eksempel være bakterier i tarmen, på huden eller i underlivet. i tarmen og underlivet hos omtrent 1/4 av alle kvinner og menn. Veldig mange nyfødte blir derfor utsatt for bakterien ved en vanlig fødsel, men de aller fleste nyfødte får ingen sykdom. En sjelden gang kan GBS forårsake alvorlig sykdom hos det nyfødte barnet, da som en blodforgiftning og/eller hjernehinnebetennelse, sier Klingenberg til VG.
– Dødeligheten av en alvorlig GBS-sykdom hos nyfødte er i dag meget lav (< 5 %). De aller fleste barna blir helt friske etter antibiotikabehandling. Hjernehinnebetennelse er mer alvorlig enn «bare» blodforgiftning. Etter en GBS-hjernehinnebetennelse vil opptil 1/3 av barna senere kunne utvikle senskader som cerebral parese, epilepsi og nedsatt hørsel, fortsetter han.
Hvordan får man det?
– GBS-sykdom hos nyfødte og spedbarn kan gi symptomer i første leveuke («tidlig» sykdom) eller etter første leveuke («sen» sykdom). Hvis barnet blir syk i første leveuke, er smitten høyst sannsynlig skjedd fra mor til barn under fødselen. Hos de barna som blir syke etter første leveuke, er det mulig at smitten kan komme fra andre kilder, og ikke alltid fra mor, svarer Klingenberg.
Hvor viktig er det å få behandling raskt?
– Hos alle nyfødte barn med mistanke om infeksjon er det viktig med rask behandling. I Norge har man gode systemer, både på barselavdelinger og nyfødtavdelinger, for å fange opp de barna som bør få antibiotika. Hos barn som blir syke etter at de kommer hjem fra barselavdelingen, er det legevakten som foreldre kontakter ved mistanke om sykdom, forteller Klingenberg.
Hvor sjelden er det at en baby som er noen uker gammel, får det?
– Alvorlig GBS-sykdom er sjelden. I Norge vil samlet sett kanskje 1 av 2000–3000 nyfødte barn utvikle denne sykdommen. Blodforgiftning er langt vanligere enn hjernehinnebetennelse. Forekomsten av GBS-sykdom hos nyfødte har gått gradvis nedover i mange land, inkludert Norge. Det skyldes blant annet at man i en del tilfeller gir antibiotika til mor under fødselen for å forebygge smitte og «tidlig» GBS-sykdom. Dessverre har vi i dag ingen mulighet til å forebygge «sen» GBS-sykdom, men i fremtiden kan en GBS-vaksine bidra til å redusere også denne formen.
Det er drøye to måneder siden Olivia kom til verden. I finværet i hovedstaden har hun på seg sommerkjole og solhatt.
Karoline lyser opp når hun forteller om de små tegnene som begynner å komme.
– Hun begynner å få litt personlighet. Hun flirer uten lyd – du ser at hun ler, men det kommer ingen lyd. Det er veldig morsomt.
Foto: Helene Mariussen / VG
Foto: Helene Mariussen / VG
Foto: Helene Mariussen / VG
Hjemme må oppmerksomheten også deles med Mio, ekteparets elleve måneder gamle valp – familiens litt masete «storebror».
– Det er travelt, altså. Jeg prøver å bagatellisere det litt, men helt ærlig er det ganske travelt med den hunden, ler hun.
– Det er jo som å ha to barn!
Foto: Privat.
Da VG møtte en høygravid Grøvdal for noen måneder siden, sa hun at hun gledet seg til fødselen.
Nå ler hun når hun blir minnet på utsagnet.
– Jeg tror jeg trekker den greit tilbake, altså.
– Det var jækla vondt. Jeg hadde ingen anelse om at det skulle være så vondt å føde.
Bildene er tatt på omtrent samme sted ved Sognsvann – med fire måneders mellomrom:
Fra vannet gikk til Olivia kom til verden lørdag 9. mai, tok det nesten to døgn.
– Det ble en langvarig fødsel som var veldig utmattende for både meg og henne. Da ble det besluttet at det var bedre med keisersnittkeisersnittEt kirurgisk inngrep der babyen blir født gjennom et snitt i morens mage og livmor..
Dramatisk var det ikke, understreker hun. Men heller ikke slik hun hadde sett det for seg.
– Bortsett fra restriksjonene etterpå, synes jeg faktisk at det har vært overraskende positivt med keisersnitt. Jeg hadde tenkt at det skulle være forferdelig.
– Det gikk ti minutter, og så var hun ute!
Foto: Privat.
Hun hadde forberedt seg mye – blant annet kjøpt seg en bok om pust, tankesett og hvordan hun skulle jobbe seg gjennom rienerieneRier er sammentrekninger i livmoren som kommer under en fødsel. De hjelper kroppen med å åpne livmorhalsen og presse barnet nedover i fødselskanalen..
– Jeg fikk ikke bruk for noe av det! ler hun.
– Og jeg sa at jeg ikke skulle ha epiduralepiduralEpidural er en form for smertelindring der bedøvende medisin settes inn gjennom et tynt rør i ryggen. Det brukes blant annet under fødsler for å dempe smerter i nedre del av kroppen..
Så møtte teorien praksis.
– Det gikk ti minutter med rier, og så sier jeg bare: «Sett den epiduralen!»
I dag smiler hun av det.
Foto: Helene Mariussen / VG
Da Olivia til slutt kom til verden, var Karoline så utslitt at hun nesten ikke rakk å ta inn øyeblikket.
– Det er vanskelig å beskrive. Det rant tårer, men jeg var helt utmattet. Samtidig var det sånn: «Åh, her er hun.»
– Jeg klarte nesten ikke å reagere.
Ved siden av satt Magnus og gråt.
– Du forelsker deg jo i den personen med en gang du ser henne. Det båndet du har hatt til noe inni magen, som du egentlig ikke vet hvem er, så skjønner du plutselig: «Å ja, det var du som var der». Det er veldig rart.
Foto: Privat.
Foto: Privat.
Olivia har hvilt seg gjennom nesten hele intervjuet. Først mot slutten høres gråt i bakgrunnen.
– Jeg kan holde henne mens jeg prater, sier Karoline til Magnus.
Hun tar Olivia inntil seg og begynner å amme.
– Å, du har vært tålmodig, sier hun lavt.
Foto: Helene Mariussen / VG
I den nye hverdagen er det fortsatt én ting hun savner: følelsen av å være idrettsutøveren Karoline Bjerkeli Grøvdal.
Keisersnittet gjorde at veien tilbake ble annerledes enn hun hadde sett for seg.
Det ga henne tydelige restriksjoner: seks uker uten løping. Ingen tung styrketrening. Ingen magetrening. Knebøy må vente lenge.
– Det er syv lag som skal gro. Det er en ganske heavy greie.
Hva sier ekspertisen?Hva gjør en keisersnittfødsel med veien tilbake?
VG har spurt professor Lene Haakstad ved Norges idrettshøgskole om hvilke begrensninger et keisersnitt kan gi for en langdistanseløper. Hun svarer på generelt grunnlag.
– Et keisersnitt gjør opptreningen enda mer kompleks fordi utøveren samtidig skal rehabilitere etter en større operasjon. Etter fødsel må bekkenbunnbekkenbunnMusklene nederst i bekkenet som støtter blære, livmor og tarm., magemuskler og bindevevbindevevVev som holder sammen og støtter muskler, ledd og organer. gradvis gjenvinne styrke og funksjon før kroppen tåler den belastningen langdistanseløping krever, sier Haakstad.
Hun forteller at mye av forskningen på toppidrettsutøvere peker på at comebacket handler om mer enn det fysiske. Amming, reise, barnepass, søvn og omsorgsansvar trekkes frem som faktorer som kan være minst like krevende som selve opptreningen.
Hva bør man være oppmerksom på når treningsmengden økes?
– Opptreningen etter fødsel bør styres av kroppens respons og funksjon, ikke bare av hvor mange uker som har gått. Symptomer som urinlekkasje, følelse av tyngde eller press i underlivet, smerter i bekkenet, mage eller korsrygg, samt vedvarende ubehag fra keisersnittarret, kan være tegn på at kroppen ikke er klar for ytterligere belastningsøkning, svarer Haakstad.
Finnes det en reell «mamma-effekt»?
– «Mamma-effekten» er et populært begrep, men forskningen har ikke dokumentert at graviditet i seg selv gir en fysiologisk prestasjonsfordel. Det vi vet, er at mange kvinnelige eliteutøvere lykkes med å komme tilbake på høyt nivå etter fødsel, sier Haakstad.
Hvor krevende er det å være klar for en 10.000 meter tre måneder etter keisersnittfødsel?
Haakstad uttaler seg om hva forskningen viser på generelt grunnlag. Hun påpeker også at det er viktig å huske at en utøver som Grøvdal ikke kan sammenlignes direkte med den generelle befolkningen.
– Tre måneder etter fødsel er fortsatt en kort tidsperiode. Det er dessuten viktig å skille mellom å være tilbake i trening og å være klar til å prestere på 10.000 meter i et internasjonalt mesterskap. Dersom løpingen først gjenopptas etter de første fire til seks ukene etter fødsel, blir tidsvinduet frem mot et mesterskap kort.
Hun vet at hun må være tålmodig og ta det steg for steg.
– Er du en tålmodig person?
– Nei, smeller det fra Magnus nesten før spørsmålet er ferdig.
Karoline bryter ut i latter.
Foto: Helene Mariussen / VG
Foto: Helene Mariussen / VG
Foto: Helene Mariussen / VG
Hun har også rådført seg med hekkeløperen Amalie Iuel, som selv har gått veien tilbake etter et keisersnitt.
– Det var veldig interessant, særlig da det ble keisersnitt. Det er jo ikke så mange som har gjort det.
- VG fulgte Amalie Iuel gjennom graviditeten i 2023.
For Karoline startet opptreningen forsiktig. Først da det var gått seks uker, kom klarsignalet til å løpe. Forrige uke løp hun fem av syv dager.
– Jeg føler i hvert fall nå at jeg trener. Det er godt.
Foto: Helene Mariussen / VG
Før fødselen var planen offensiv: Håpet var å stå på startstreken på 10.000-meteren under EM i Birmingham i midten av august – rundt tre måneder etter fødselen.
Nå er hun mer avventende.
– Jeg har ikke lagt det helt bort. Det trenger jeg egentlig ikke heller, for jeg er jo kvalifisert.
Likevel:
– Det er litt fjernt akkurat nå, at det skal gå.
Hun vil ikke ta snarveier for å rekke EM. De siste ukene har dessuten vist henne hvor lite som lar seg planlegge.
– Jeg ser jo at med keisersnittet – og nå skal jeg ikke skylde på at Olivia ble syk – men det oppstår ting hele tiden som gjør at ting ikke går helt etter planen. Det er greit det også.
Foto: Helene Mariussen / VG
Det viktigste målet ligger en måned etter EM: VM i halvmaraton i København.
– Det er det som er viktigst for meg å rekke – og kanskje det mest realistiske.
Hvis alt går på skinner, kan det også bli maratondebut etter København.
– Jeg har satt New YorkNew YorkArrangeres 1. november. som et potensielt løp. Planen var å løpe der i fjor, men så ble jeg gravid.
FØR: Foto: Helene Mariussen / VG
ETTER: Foto: Helene Mariussen / VG
FØR: Foto: Helene Mariussen / VG
Og så ser hun mot OL i Los Angeles i 2028.
– Jeg er veldig motivert. Det sies jo at kroppslige blodeffekter og alt det der skal gi deg superkrefter som mamma, så jeg er spent på når det kan tre inn.
Hun smiler.
– Det hadde vært veldig fint om det stemte.
Foto: Helene Mariussen / VG 