Helene Bøksle: 

Etter 22. juli ble sangen hennes knyttet til terroristens propaganda. Nå forteller hun om den lange veien tilbake.

TOK STEMMEN TILBAKE: Helene Bøksle har stått på utallige scener gjennom karrieren. Nå forteller hun om årene da hun mistet troen på sin egen stemme. Foto: Espen Solli

Da terroren rammet regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011, ble 77 mennesker drept. For artist Helene Bøksle (45) fikk tragedien også en personlig og smertefull betydning. 

En av sangene hennes ble brukt i terroristens propaganda – og plutselig ble stemmen hun hadde brukt til å skape glede og fellesskap, knyttet til noe mørkt og ubegripelig.

I tirsdagens episode av «Sommer i P2» deler artisten historien om hvordan hun mistet tilliten til sin egen stemme – og hvordan hun mange år senere fant tilbake til den.

VANSKELIG: Sofie Nilsen åpnet opp om det vanskelige året etter at hun var på Utøya 22. juli 2011. Reporter: Emma Eriksson. Video: Steffen Pettersen

– Klarte ikke å forstå

Før 22. juli var musikken hennes på vei ut i verden. 

Gjennom spillmusikk hadde stemmen hennes blitt en del av store internasjonale univers, og sangen «Ere the World Crumbles» fikk stor oppmerksomhet.

I 2011 sto Bøksle på scenen på Akershus festning sammen med Stabsmusikken, fylt av stolthet og takknemlighet – uten å vite at livet snart skulle endre seg. 

– Jeg visste ikke da at jeg snart skulle legge den stemmen bort, ikke fordi den forsvant, men fordi jeg lukket døren. Det skulle bli siste gang jeg sang tonene til «Ere the World Crumbles». Så kom 22. juli, bomben i regjeringskvartalet, terroren på Utøya, sier hun. 

PÅ SCENEN: Helene Bøksle elsker å fremføre musikken sin foran publikum. Her opptrer hun under «Allsang på grensen» i 2020. Foto: Thomas Andersen / TV 2

Natten etter terrorangrepet begynte telefonen å ringes ned av journalister. Mens hele landet var i sjokk, fikk hun vite at sangen hennes var blitt brukt i terroristens manifest.

– Jeg var i en nummen tilstand, som vi alle husker etter terroren. Uvirkelighetsfølelsen og ubegripeligheten lå som en stille klo over landet. Jeg husker ikke alt, men jeg husker en setning: «Stemmen din har blitt brukt i terroristens manifest». Jeg klarte ikke å forstå. 

For artisten handlet det ikke bare om en sang, men om identiteten hennes.

STJERNEKAMP: Klipp fra NRK-programmet «Stjernekamp» der Helene Bøksle ringte broren sin for å få hjelp til «Your Mama..»-vitser.

Rømte landet

Bøksle forklarer at hun ikke lenger klarte å være i Oslo. Hun og ektemannen Espen Tjersland reiste til Danmark, hun slo av telefonen og forsøkte å få vstand til alt som hadde skjedd.

Etter hvert forsvant musikken hennes fra alle plattformer, og hun ble redd for å synge noe som kunne knyttes til terroren.

– Jeg pakket meg inn. Jeg gjorde meg mindre, ville ikke synes, ville ikke ta plass. Stemmen ble stille den sommeren. Ikke fordi den forsvant, men fordi jeg sluttet å stole på at den hadde en plass. Det som skjedde var så voldsomt, og det indre språket mitt endret seg. Jeg begynte å dempe meg, forklarer hun i episoden. 

LANDESORG: Prinsesse Märtha Louise (f.v.), kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland var blant tusenvis av mennesker som deltok under markeringen på Rådhusplassen til minne om ofrene. Foto: Erlend Aas / NTB

Men så kom det et viktig vendepunkt. Bøksle fikk nemlig en telefon fra  Kringkastingsorkesteret. 

De inviterte henne til minnekonserten for 22. juli-ofrene i Oslo domkirke, der hun skulle stå på scenen sammen med andre Kurt Nilsen (47) og synge «Gje meg handa di, ven».

MINNEKONSERT: Artistene Kurt Nilsen og Helene Bøksle sang i Oslo Domkirke under minnekonserten for ofrene etter terrorhandlingene mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli. Foto: Erlend Aas / NTB

For Bøksle ble det en påminnelse om at stemmen hennes fortsatt kunne bety noe.

I årene som fulgte søkte hun en annen vei i musikken. Hun fant trygghet i julemusikken – et rom der uttrykket kunne være nært og sårbart. Samtidig forsvant aldri lengselen etter å finne tilbake til den kraftfulle stemmen.

Til slutt, 12 år etter terroren, forsto hun at hun måtte finne sin plass igjen.